Har du falt mens du kjørte motorsykkel, syklet, skateboardet eller skatet og skrapt et område av huden? I så fall lider du av en type friksjonsforbrenning kjent som veiskrap. Denne tilstanden kan være smertefull, men det er skritt du kan ta for å sikre at du har det bra og for å starte helingsprosessen.

Bestemme omfanget av skaden

1 Flytt til et trygt område, hvis mulig. Hvis ulykken din skjer i et farlig område, som midt på veien, bør du flytte deg til et tryggere område (bort fra veien) hvis du kan. På den måten reduserer du faren for ytterligere skader.

2 Stabiliser livstruende skader. Sørg for at du (eller den skadde personen) kan bevege seg fritt, og at det ikke er noen brukne bein. Hvis det er tilfelle, stopp umiddelbart og ring eller be noen i nærheten om å ringe ditt lokale nødnummer.

• Hvis det har skjedd en hodeskade, sjekk for hjernerystelse, og søk medisinsk hjelp umiddelbart.

3 Vurder alvorlighetsgraden av såret. Hvis du ikke kan se såret godt selv, be noen om hjelp. Ring nødnummeret i ditt område hvis såret:

• Er dypt nok til å se fett, muskel eller bein.
• Spruter blod. Hvis det gjør det, legg press på såret med hendene, eller klær eller annet materiale mens du venter på hjelp. Dette vil bidra til å bremse blødningen.
• Har kanter som er taggete og langt fra hverandre.

4 Bestem om du har andre skader. Noen skader kan være skjult under huden, der du ikke kan se tegn på det. Hvis du ble slått bevisstløs, føler deg forvirret, har begrenset bevegelsesområde, eller ekstrem smerte, vurder å oppsøke lege umiddelbart for medisinsk hjelp.

Behandling av såret

1 Vask hendene før du behandler såret. Du vil ikke forårsake en infeksjon når du behandler veiskrapet ditt, så vask hendene grundig med såpe og varmt vann før du begynner å ta vare på det. Hvis du ønsker ekstra beskyttelse, kan du også ta på engangshansker før du begynner å rense såret.

2 Stopp eventuell blødning. Hvis det er noen blødning på såret ditt, stopp det ved å legge press på stedet.

• Hold et rent klut eller gasbind over den blødende delen av såret, og legg press i noen minutter.
• Bytt kluten eller gasbindet hvis det blir gjennomvåt av blod.
• Hvis blødningen ikke stopper etter 10 minutter, kontakt en lege, da sting eller annen behandling kan være nødvendig.

3 Skyll såret. La kaldt vann renne over såret ditt, eller hell det over. Få noen andre til å hjelpe hvis du ikke kan se eller nå sårområdet. Gjør dette lenge nok til å sikre at vannet har strømmet over hele området, og vasket bort eventuelt løst smuss og/eller rusk.

4 Vask såret. Bruk antibakteriell såpe og vann for å rense rundt såret, men prøv å unngå å få såpe i selve såret, da dette kan forårsake irritasjon. Dette vil bidra til å vaske bort smuss og bakterier og holde infeksjon unna.

• Hydrogenperoksid og jod ble tradisjonelt brukt til å desinfisere hudsår. Imidlertid kan hydrogenperoksid og jod faktisk skade levende celler, så medisinske fagfolk anbefaler nå at du ikke bør påføre dem på et sår.

5 Fjern eventuelle rusk. Hvis noe sitter fast i såret, som smuss, sand, splinter, osv., bruk pinsett for forsiktig å fjerne dette materialet. Først rengjør og steriliser pinsetten ved å gni den med en bomullsdott eller gasbind dynket i isopropylalkohol. Skyll med kaldt vann når rusk er fjernet.

• Hvis smuss eller annet materiale sitter så dypt i såret at du ikke kan få det ut, kontakt en lege.

6 Klapp forsiktig tørr. Når du har skylt og vasket såret, bruk forsiktig et rent klut eller håndkle for å tørke området. Å klappe i stedet for å gni det tørt vil hjelpe deg å unngå unødvendig smerte.

7 Påfør en antibiotisk krem, spesielt hvis såret var skittent. Dette kan hindre infeksjon og hjelpe såret mens det heler.

• Det finnes mange typer antibiotiske kremer og salver, som inneholder forskjellige aktive ingredienser eller kombinasjoner (bacitracin, neomycin og polymyxin, for eksempel). Følg alltid nøye instruksjonene som følger med kremen din angående mengden som skal brukes og påføringsmetoden.
• Noen triple-antibiotika, som Neosporin, inneholder neomycin, som kan forårsake kontaktallergier på huden. Hvis du merker rødhet, kløe, hevelse, osv. etter å ha brukt et av disse produktene, stopp bruken og bytt til en som inneholder polymyxin eller bacitracin, men ikke neomycin.
• Hvis du ikke kan bruke en topisk antibiotisk krem av en eller annen grunn, påfør petroleumgelé eller Aquaphor på sårområdet. Dette vil holde området fuktig mens det heler.

8 Dekk til såret. Sørg for å dekke såret ditt med et plaster for å beskytte det mot smuss, infeksjon og irritasjon fra klær i løpet av tiden det trenger å helbrede. Et ikke-klebende plaster som en Telfa-pad er å foretrekke, eller steril gasbind kan holdes på plass med tape eller et elastisk bånd.

9 Hev såret. Hold såret hevet på eller over nivået av hjertet ditt så mye som mulig, da dette vil bidra til å redusere hevelse og smerte. Dette er mest gunstig i løpet av de første tjuefire til førtito timene etter ulykken din, og er spesielt viktig hvis såret ditt er alvorlig eller infisert.

Ta vare på såret mens det heler

1 Påfør friske bandasjer etter behov. Bytt bandasjen som dekker såret ditt daglig, eller oftere hvis den blir våt eller skitten. Vask bort eventuelt smuss fra området med vann og antibakteriell såpe, som før.

2 Påfør antibiotisk krem daglig. Gjør dette når du bytter bandasjen. Selv om dette alene ikke får såret til å helbrede raskere, kan det bidra til å redusere sjansen for infeksjon. Det vil også hindre at såret tørker ut, noe som kan forårsake skorping og mulig arrdannelse.

3 Hev såret. Fortsett å holde såret hevet på eller over nivået av hjertet ditt så mye som mulig, da dette vil bidra til å redusere hevelse og smerte. Dette er spesielt viktig hvis såret ditt er alvorlig eller infisert.

4 Håndter eventuell smerte. Ta en reseptfri smertestillende, som ibuprofen eller paracetamol hvis du har smerte fra såret, med mindre legen din gir andre instrukser.

• Ibuprofen er også et betennelsesdempende middel og kan bidra til å redusere eventuell hevelse.
• Hvis huden rundt såret er tørr eller kløende, bruk en fuktighetsgivende lotion for å lindre dette ubehaget.
• Bruk klær som ikke vil irritere sårområdet. Hvis mulig, bruk klær som ikke vil gni mot veiskrapområdet mens det heler. For eksempel, hvis såret er på armen, prøv å bruke kortermede skjorter; hvis det er på benet, prøv å bruke shorts. Dette vil gjøre deg mer komfortabel.

5 Spis og drikk riktig. Sørg for å drikke rikelig med væske (omtrent seks til åtte åtte-unse glass væske, spesielt vann, per dag), og å spise sunne matvarer mens du heler. Å holde seg hydrert og næringsrik vil hjelpe prosessen.

6 Ta det med ro. Du må hvile sårområdet mens det heler. For eksempel, hvis såret er på benet, må du unngå kraftige aktiviteter som løping og klatring. Å unngå overanstrengelse av sårområdet vil hjelpe det å helbrede.

7 Vær oppmerksom på hvordan helingen utvikler seg. Hvis du tar vare på såret, bør veiskrapet generelt helbrede innen to uker.

• Hvor raskt såret ditt vil helbrede avhenger av en rekke faktorer som alder, ernæring, om du røyker eller ikke, stressnivå, om du har en sykdom, osv. Videre vil antibiotiske kremer bare redusere risikoen for infeksjon, ikke faktisk helbrede såret raskere. Hvis såret ditt ser ut til å helbrede unormalt sakte, sjekk med en medisinsk fagperson, da det kan være et tegn på noe mer alvorlig, som en sykdom.

8 Kontakt en lege hvis ting ser ut til å bli verre, eller hvis såret ser ut til å være infisert. Du vil trenge ekspertoppmerksomhet:

• Hvis det er smuss eller annet fremmed materiale i såret som du ikke kan få ut.
• Hvis sårområdet blir mer rødt, hovent, varmt eller smertefullt, da dette kan være tegn på infeksjon.
• Hvis røde striper stråler ut fra såret.
• Hvis sårområdet drenerer puss, spesielt hvis det lukter vondt.
• Hvis du har influensalignende symptomer (feber, kulderystelser, kvalme, oppkast, osv.).

Forebygge farene ved veiskrap

1 Bruk beskyttende klær og utstyr. Å bruke riktig beskyttende klær som langermede skjorter og bukser når du har mulighet, vil hjelpe med å beskytte huden din mot veiskrap. Hvis du deltar i aktiviteter som er utsatt for skader, bruk passende beskyttelse. Å bruke beskyttende utstyr vil i stor grad øke sjansene for at du bare børster deg selv av og kommer deg tilbake.

2 Praktiser sikkerhet. Vet hvordan du bruker alt utstyr relatert til aktivitetene dine, som motorsykler, sykler, osv. I tillegg, unngå å prøve farlige stunts og andre hensynsløse handlinger. Å være forsiktig på veien er en enkel måte å redusere risikoen for veiskrap.

3 Sørg for at stivkrampevaksinene dine er oppdatert. De fleste veiskrapsår har vært utsatt for smuss, og kanskje metall og annet rusk. Dette kan bety at det er en risiko for stivkrampeinfeksjon (kinnlås). De fleste voksne bør få en stivkrampebooster hvis det har gått mer enn fem år siden deres siste sprøyte og de får et skittent sår. Se legen din om å få en så snart som mulig hvis du har veiskrap.