Noen sier at ekteskap er kjærlighetens grav, men jeg synes ekteskap mer ligner et "språktreningsleir" for kjærlighet - noen ord kan få den andre til å smile fra øre til øre, mens andre ord kan få dem til å bli så sinte at de vil velte bordet. Og noen ord holder man tilbake, som til slutt kan føre til indre sår. Så i dag skal vi snakke om de tingene man ikke kan si mellom ektefeller og de tingene man må si, og jeg skal også lære deg noen triks for hvordan du kan bevare følelsene i en "munnkrig" uten å miste humoren.

La oss begynne med de tingene man ikke kan si. Mellom ektefeller er det noen tabuer man absolutt ikke kan tråkke på, ellers kan man på et blunk gå fra søte små par til "kalde krigs-zombier". For eksempel, du må aldri si til kona di, som har brukt en time på å gjøre seg klar for å gå ut, etter å ha stirret på henne en stund: "Sminken din ser omtrent lik ut som sist." Kompis, denne setningen har en ødeleggende kraft som kan sammenlignes med en atombombe. Når kona hører dette, kan hun kanskje svare rolig "Åh, er det sånn?", men inni seg planlegger hun allerede å la deg sove på sofaen om kvelden. Kvinner sminker seg ikke for å få deg til å kritisere dem, men for å få deg til å si "Wow, i dag ser du ut som en fe som nettopp har falt ned fra himmelen." Så i slike situasjoner er det bedre å holde kjeft enn å si noe, og hvis du absolutt må si noe, så kom med et kompliment, selv om det er oppspinn, som "Du har en så flott utstråling, du kan lyse opp en folkemengde", hun vil absolutt bli glad og glemme å spørre om du mente det alvorlig.

En annen stor tabbe er å ikke tulle med den andres familie. Spesielt svigermor, hun er en hellig og ukrenkelig eksistens. Hvis du plutselig sier "Hei, hvorfor lager moren din alltid de samme rettene?", så kan du forvente at kona kaster spisepinnene og sier med kald latter: "Da kan du lage maten selv, ikke spis det moren min lager." Hvis du da fortsatt er sta og sier noe som "Moren min lager mye bedre mat", gratulerer, ekteskapskrisen har offisielt blitt erklært. Smarte menn vet at svigermor er et "ikke-snakke"-område, selv om maten hun lager er så salt at den kan brukes til å lage syltet grønnsaker, må du tvinge deg selv til å spise det og si: "Denne smaken minner meg så mye om mamma!" Når det gjelder din egen mor, er det enda verre; nevner du henne én gang, blir det krangel, nevner du henne to ganger, kan du risikere å måtte pakke bagasjen og dra hjem til foreldrene dine.

La oss ta et klassisk eksempel: aldri spør "Har du gått opp i vekt?". Denne setningen er en sikker vei til selvmord, spesielt når kona står foran speilet og ser på seg selv, rynker pannen og spør "Har jeg blitt tykkere?". Hvis du svarer ærlig "Det ser ut som du har gått opp litt", så kan du forvente å bli drept med blikket hennes. Den riktige måten å håndtere det på er å se på henne med kjærlighet og si med fast stemme: "Hvor har du det fra? Du har alltid den perfekte figuren i mine øyne." Selv om hun faktisk har gått opp ti kilo, må du late som om du ikke ser det og fortsette å gi komplimenter. For i konas øyne er "tykk eller ikke" ikke noe vekten avgjør, men noe du avgjør. Hvis du ikke har sans for situasjonen, kan du ikke klandre henne for å ikke få sove om natten, og samtidig gjøre det vanskelig for deg å sove.

Selvfølgelig er det ikke bare disse tingene man ikke kan si. For eksempel, ikke sammenlign kona di med andre kvinner, spesielt ikke med setninger som "Se på kona til så og så, hun er så flink til å ta vare på hjemmet." Tror du dette motiverer henne? Feil, dette er som å gi henne en kniv. Det hun tenker på er absolutt ikke "Jeg må jobbe hardere", men "Er du interessert i henne?". Og ikke ta opp gamle saker under krangler, som "Du sa det samme sist" eller "Du var sånn for fem år siden", når slike ord kommer ut, er det som å oppgradere en liten konflikt til en full krig. Ektefeller som krangler, bør fokusere på å løse konflikten raskt; å ta opp gamle saker vil bare gjøre flammene sterkere, og til slutt vil ingen kunne trekke seg tilbake.

Nå som vi har snakket om hva man ikke kan si, la oss snakke om de tingene man må si. Mellom ektefeller er det ikke nok å bare unngå tabuer; man må også lære å gi komplimenter, ellers vil forholdet bli tørt og kjedelig. Det første er "søte ord", ikke tenk at det er klissete, dette er ekteskapets smøremiddel. For eksempel, før du går ut om morgenen, kan du si "Kjære, du ser virkelig vakker ut i dag", det koster lite, men har stor effekt. Hun kan kanskje svare "Slutt med det der", men inni seg er hun allerede glad. Eller når du kommer hjem om kvelden og ser at hun har jobbet hardt hele dagen, kan du gi henne et glass vann og si "Takk for innsatsen, min kjæreste er den mest dyktige", hun vil garantert bli rørt og nesten gi deg et ekstra kyllinglår. Søte ord handler ikke om hvor fancy de er, men om timingen; å si noe på riktig tidspunkt er mer verdt enn å si ti ting til vanlig.

En annen ting man må si, er "å ta ansvar". Ikke undervurder disse tre ordene; hvis menn lærer dette, kan lykken i ekteskapet stige raskt. For eksempel, under en krangel, uansett hvem som har rett, bør du først bøye hodet og si "Det er min feil, ikke vær sint", dette er ikke feighet, men strategi. Hun var kanskje så sint at hun ville kaste tallerkener, men når hun hører dette, vil hun umiddelbart bli mindre sint. Kvinner ønsker ofte ikke å konkurrere med deg, men vil se hvordan du reagerer. Når du viser en god holdning, vil hun naturligvis ikke fortsette å krangle. Selvfølgelig må du tilføye litt humor når du ber om unnskyldning, for eksempel "Kjære, jeg tar feil, jeg må ha en GPS i hodet mitt som alltid følger deg på den rette veien", hun vil sannsynligvis le, og krangelen vil stoppe.

En annen setning som må sies hver dag, er "Jeg elsker deg". Ikke tenk at det er meningsløst å si dette når man har vært gift lenge; tvert imot, jo lenger man har vært gift, jo mer bør man si disse tre ordene. Tenk på det, før ekteskapet, når du forfulgte henne, sa du "Jeg elsker deg" hele tiden, hvorfor skulle du ikke si det etter ekteskapet? Det handler ikke om at følelsene har blitt svakere, men om at du har blitt lat. Å si "Jeg elsker deg" før du legger deg hver kveld, eller si "Elsker deg, ikke bli for sliten" når du går ut om morgenen, er enkelt, ikke sant? Men disse tre ordene får henne til å føle at hun alltid er i tankene dine. Ikke vær redd for at det er klisjé; klisjéer er ofte de mest effektive.

En annen ting som må sies, er "å diskutere". Mellom ektefeller, ikke alltid tenk at du bestemmer alt, spesielt når det gjelder store saker, som å kjøpe hus, bytte bil eller få et barn til, spør først "Hva synes du?". Dette handler ikke om å være redd for kona, men om respekt. Hvis du tar en beslutning på egenhånd og kjøper en sofa hun ikke liker, vil hun hver dag sitte der med rynket panne og kaste deg blikk, det er ikke verdt det. Når man diskuterer, må tonen være myk, for eksempel "Kjære, la oss dra og se på biler i helgen, hva slags liker du?", når hun hører dette, vil hun føle at hun har en stemme, og humøret hennes vil bli bedre, og alt vil bli lettere å diskutere. Hvis du i tillegg legger til litt humor, som "Jeg har sett en rød bil som passer perfekt til deg, den vil garantert snu hodene", vil hun sannsynligvis le og nikke med en gang.

Når vi er her, kan noen spørre, hvordan kan ektefeller kommunisere slik at de unngår tabuer og samtidig er søte? Jeg gir deg noen tips som garantert er nyttige og morsomme. Første tips er "overdreven ros". For eksempel, hvis hun lager middag, selv om smaken er gjennomsnittlig, må du holde opp skålen og si: "Kjære, du burde virkelig åpne restaurant, jeg er så glad for å få spise dette måltidet!" Hun kan si "Du er bare morsom", men inni seg er hun allerede glad. Andre tips er "å skifte tema for å slukke branner". Når det ser ut som hun er i ferd med å eksplodere under en krangel, kan du raskt skifte tema, for eksempel "Åh kjære, ser du katten utenfor? Den ser ut som deg, så søt", hun vil bli overrasket, og sinnet hennes vil avta med halvparten. Tredje tips er "å vise svakhet og være søt". For eksempel, hvis hun klager på at du ikke gjør husarbeid, kan du klemme armen hennes og si med en klagende stemme: "Kjære, jeg er så klønete, kan du lære meg, ellers er jeg redd for å gjøre oppvasken til abstrakt kunst." Hun vil mest sannsynlig le, og etter å ha ledd vil hun ikke være sint lenger.

Selvfølgelig, når det kommer til kommunikasjon, handler det i bunn og grunn om folk. Hver kones temperament er forskjellig; noen liker å høre harde ord, mens andre liker myke ord, du må finne ut hva som passer henne. For eksempel har jeg en venn som kona hans elsker å høre ham fortelle vitser; hver gang de krangler, klarer han å si: "Kjære, ikke bli sint, jeg skal fortelle deg en vits: Hvorfor liker programmerere natten? Fordi feilene er for åpenbare om dagen." Når kona hører dette, vil hun miste besinnelsen, og sinnet vil forsvinne. Så du må finne deres "kommunikasjonskode", enten det er søte ord eller kalde vitser, det viktigste er at hun føler at det er lett og morsomt å snakke med deg.

Mellom ektefeller, hvordan man skal si ting, og hvor langt man skal gå, er faktisk en teknisk ferdighet. Det man ikke kan si, holder man tilbake; det man må si, sier man åpent. Nøkkelen er å ha litt sans for situasjonen, ikke spør "Er håret ditt ikke krøllet ordentlig?" når hun nettopp har krøllet det, og ikke vær stille når hun har det travelt. I bunn og grunn er ikke ekteskapet noe som kan opprettholdes av én person alene, men noe som to personer må støtte, trøste og underholde hverandre for å komme videre. Hvis du kan få kona di til å le hver dag, så har du bestått som ektemann. På den annen side, hvis hun også kan gi deg litt sødme av og til, så vil livet føles like søtt som honning.

Så, brødre og søstre, hold kjeft og kom deg ut - det betyr ikke at du skal løpe, men at du skal løpe til kjøkkenet for å hente et glass vann til kona, eller løpe til stuen for å massere skuldrene hennes. Som ordtaket sier, snakk godt og arbeid flittig, det er vanskelig å ikke ha et godt forhold mellom ektefeller. Neste gang dere krangler, ikke vær rask med å bli sint, tenk på denne artikkelen og velg en setning du kan bruke, kanskje i neste øyeblikk vil dere begge le. Ekteskap er ikke så vanskelig, men heller ikke så enkelt; det viktigste er om du vet hvordan du skal snakke og hvordan du skal trøste. Vel, jeg har sagt mitt, nå må dere skynde dere hjem og prøve det ut, ikke bare lytt uten å øve, ellers når kona spør deg "Hva lærte du i dag?", kan du ikke si "Jeg lærte hvordan jeg kan få deg til å bli sint", ikke sant? Det ville vært bortkastet på denne lange teksten!