Ikke bare er matcha en type grønn te kjent over hele verden, men også Sencha eller Gyokuro, eller til og med noen flasker grønn te fra nærbutikker. Historien begynner på den japanske øya, hvor naturen er hard, men også gir dem underverker, med mer enn 70% av arealet som er fjell, uten de store slettene som finnes i Kina. Likevel har de skråningene med temperert, kjølig klima og mineralrik jord skapt ideelle forhold for å dyrke grønn te.

Gyokuro, som står for mer enn 40% av den nasjonale grønn teproduksjonen ifølge statistikk, er et typisk eksempel. Tehaugene her ligger i en gjennomsnittlig høyde på omtrent 200 til 500 m over havet, badet i morgen tåke og mild sollys som hjelper teplanten å vokse sakte og beholde sin karakteristiske søte smak. Eller i Uichi nær Kyoto, kjent for sin røde leire og fuktige klima, som skaper myke, duftende unge teblader, hovedingrediensen for matcha.

Geografien har lagt grunnlaget for kjærligheten til grønn te, men hva som virkelig får den til å slå rot i hjertet til det japanske folket, må vi se på historien.

Historien om grønn te i Japan begynner på det niende århundre, da munker reiste til Kina for å studere buddhisme og brakte med seg tefrø. Den gangen var det en type grønn te som ble presset til kaker, populær under Tang-dynastiet. Imidlertid eksploderte grønn te virkelig først på det tolvte århundre takket være en stor vending. I 1191 kom Zen-munken Asai, også kjent som Minh Am Vinh Tây, tilbake fra Kina. Han brakte med seg tefrø og nye dyrkingsmetoder, og han dyrket med suksess i områder som Kyosu og Uichi, samtidig som han skrev en bok som kan oversettes til "Drikk te for å leve sunt", som hyller grønn te som en åndelig og fysisk medisin. Han knyttet også grønn te til zenbuddhisme, og oppmuntret munkene til å drikke te for å holde seg våkne under lange meditasjonsøkter. Fra da av ble grønn te et symbol på stillhet og fokus, to kjerneverdier i zen.

På det trettende århundre begynte også samuraiene å bruke grønn te for å styrke helse og klarhet før kampene. Høydepunktet for grønn te kom på det sekstende århundre da te-seremonien ble fullført, fra en enkel drikk ble grønn te til en kunstform som reflekterer den dype filosofien til det japanske folket. Dette er også tidspunktet vi må dykke dypere inn i og hilse på den viktigste faktoren i forholdet mellom japanere og grønn te. Te-seremonien er ikke bare å drikke te, men en kulturell, åndelig seremoni og høy kunst, som gjør matcha, grønn te i pulverform, til et udødelig symbol på Japan. Denne seremonien har eksistert i lang tid, den stammer fra det tolvte århundre da zen-munker brukte te for å støtte meditasjon, men den ble først virkelig en fullverdig kunstform på det sekstende århundre.

Det må sies at japanerne har gjort mange ting til kunst, og dette er takket være Sen No Rikyu, som anses som teets helgen i Japans historie. Te-seremonien bruker ikke vanlige tørkede grønn teer som Sencha eller matcha, men kun matcha, som er fint grønt tepulver laget av unge teblader, dyrket i skygge. Produksjonsprosessen for matcha er også en veldig omstendelig affære. Før innhøsting, i omtrent 20 til 30 dager, blir tebladene dekket med bambus eller stoff for å unngå direkte sollys, noe som gir den karakteristiske dype grønne fargen. Etter innhøsting blir bladene dampet, tørket og malt med tradisjonell steinmølle, en prosess så langsom at det tar opptil 1 time å produsere 30 til 40 gram høykvalitets matcha. Og nettopp denne omhyggeligheten har gjort matcha til det eneste valget for te-seremonien.

Te-seremonien, som kalles te, må også ha prinsipper, og te-seremonien dreier seg om fire kjerneprinsipper. For det første harmoni, som betyr harmoni mellom menneske, natur og redskaper. For det andre respekt. Respekt her betyr gjensidig respekt. For det tredje renhet. Renhet her betyr renhet i sjelen og rommet. Og for det fjerde stillhet, som betyr ro i livets strøm. Hver te-seremoni er en seremoni som er nøye forberedt, fra valg av redskaper til måten å brygge te på, redskapene i te-seremonien har også sine egne historier, tekoppen er ofte laget av håndlaget keramikk, hver enkelt er et unikt kunstverk.

Bambusvispen er laget av en enkelt bambusstang, delt opp i 80 til 100 tynne strå. Matcha-boksen er laget av lakkert tre, kompakt og utsøkt. Alt er håndlaget, noe som reflekterer verdsettelsen av hver lille detalj. Te-bryggeprosessen i te-seremonien er også en ekte kunstnerisk forestilling, vannet varmes opp nøyaktig til omtrent 80°C. Ved 80°C, hvorfor denne temperaturen? Fordi det ikke er for kokende, for å unngå å miste smaken av matcha. En mengde matcha-pulver, som er en veldig liten mengde, bare 2 g, tilsvarende to bambusskjeer, blir siktet inn i koppen, deretter helles omtrent 60 til 70 ml varmt vann. Den som leder seremonien vil vispe i en W- eller M-form i 30 sekunder til 1 minutt, og skape et fint skum av jadegrønn farge på overflaten, et tegn på en perfekt kopp matcha. Hver bevegelse har sin betydning.

Å holde koppen med begge hender viser ydmykhet, å snu koppen tre ganger før man drikker er en måte å vise respekt for den som brygger, mens det å tørke redskapene med et hvitt håndkle symboliserer renhet. Ifølge den japanske te-seremoniforeningen kan en offisiell te-seremoni vare fra 1 til 4 timer, inkludert en del med lett te eller sterk te, der den sterkere teen deles fra en enkelt kopp for å øke båndet. Men te-seremonien er ikke bare teknikk, det er en livsfilosofi. Konseptet om en gang møtes understreker at hver te-seremoni er unik, aldri gjentatt, akkurat som livet, som bare er én gang.

Matcha med en lett bitterhet som først forvandles til en langvarig sødme, er selve legemliggjørelsen av denne filosofien. Te-seremonien er også et verktøy for å knytte sosiale bånd gjennom tidene, i Soku-perioden, omtrent på 15-16 hundretallet, organiserte herrene te-seremonier for å forhandle om fred eller for å vise sin makt. På Edo-perioden, fra det 17. til det 19. århundre, spredte det seg til de lavere klassene og ble en måte å sosialisere og utvikle sjelen på.

I dag, selv om det ikke lenger er vanlig i hverdagen, opprettholdes te-seremonien som en tradisjonell kunst. Det er en interessant detalj at te-seremonien ikke bare er begrenset til Japan; fra det 17. århundre, da vestlige handelsmenn kom til Nagasaki, dokumenterte de denne seremonien med undring. I dag har matcha og te-seremonien spredt seg over hele verden, men i Japan beholder den fortsatt sin opprinnelige betydning, som en reise for å finne fred i et kaotisk liv. Denne dybden har gjort at matcha, som vi må si er grønn te, har blitt en uatskillelig del av japansk kultur.

I tillegg til te-seremonien, er grønn te også dypt forankret i japansk kultur gjennom mange andre aspekter. Ifølge en undersøkelse fra den japanske teforeningen ser mer enn 80% av japanerne på grønn te som den viktigste tradisjonelle drikken, som overgår både sake og øl. Den dukker opp i festivaler, hvor grønn te drikkes for å be om fred. I litteraturen fremkaller beskrivelser av å drikke grønn te en følelse av stillhet midt i livets hastverk. I anime vises grønn te ofte som et element for å knytte seg til tradisjonen, og grønn te er også nært knyttet til matlaging. Matcha brukes til å lage kaker og iskrem, og skaper en balanse mellom bitterhet og sødme, en karakteristikk ved japansk matkunst. Denne fleksibiliteten gjør at grønn te ikke bare er en drikk, men en del av identiteten og kulturen.

I dagens Japan er grønn te fortsatt en uunnværlig vane, i gjennomsnitt forbruker hver japaner omtrent 1 kg grønn te hvert år, tilsvarende to til tre kopper te hver dag. Fra tidlig morgen med en varm kopp sencha til lunsjpausen med en flaske grønn te fra en automat, det finnes opptil 2,5 millioner slike automater over hele landet. Grønn te-industrien har også eksplodert, med eksport av matcha som når en verdi på 150 millioner dollar fra Japan. Fra Starbucks, matcha til grønn te, har Japan gjort grønn te til en global kulturambassadør, men har fortsatt bevart sine tradisjonelle røtter.

Til slutt spiller også det vitenskapelige aspektet en viktig rolle; Japan har en av de høyeste gjennomsnittlige levetidene i verden, og mange tror at grønn te bidrar til dette. Mer enn 60% av japanerne drikker grønn te minst en gang i uken av helsemessige grunner. Gjennom denne reisen, fra geografi til historie, fra den delikate te-seremonien til vaner og moderne vitenskap, ser vi at grønn te ikke bare er en drikk, men en del av japansk identitet. Den har knyttet mennesker til naturen, fortiden og seg selv. Har du noen gang prøvd grønn te?