Spørsmålet jeg har fått fra noen fans er hvorfor kinesisk alkohol, spesielt baijiu med Maotai, er så mye sterkere enn vietnamesisk alkohol? Og viktigere, i gamle dager kunne Vo Tong drikke en hel flaske og fortsatt være klar i hodet. Er det fordi alkohol i gamle dager var annerledes enn i dag? I verden av brennevin nevnes ofte store navn som russisk vodka, skotsk whisky eller meksikansk tequila. Men i Asia, spesielt i Kina, er det et navn som både høres merkelig ut og er veldig majestetisk, nemlig Maotai. Dette er ikke bare en type alkohol, men et kulturelt symbol, nasjonalvinen, som representerer hele landet og er en stolthet som kineserne ikke skjuler.
For å forstå hva Maotai er, må man først forstå hvilken type alkohol det tilhører, nemlig baijiu. Baijiu på kinesisk, "bai" betyr hvit og "jiu" betyr alkohol. Baijiu betyr hvit alkohol. Men i virkeligheten er dette en generell betegnelse for alle typer tradisjonelt destillert brennevin i kinesisk stil. I motsetning til vin eller øl som er naturlig gjæret, lages baijiu av korn som sorghum, ris eller hirse. Deretter gjennomgår det en prosess med gjæring, destillering og lagring over lang tid, noe som resulterer i en alkoholprosent som vanligvis er over 40% og kan nå opp til 60%. Når man drikker baijiu, vil man føle varmen og tyngden som sprer seg fra halsen, ned i magen og deretter ut i hele kroppen. Men hvis det er god alkohol, er den følelsen ganske myk og varm.
Blant hundrevis av forskjellige baijiu i Kina, er Maotai det mest fremtredende navnet, en konge som sitter på tronen uten rivaler.
Det er ikke navnet på en oppskrift, og det er heller ikke navnet på en person, men navnet på en liten by ved elven Chishui i provinsen Guizhou. Her er klimaet fuktig, vannet fra kildene er spesielt, og mikroorganismene i luften er unike. Alt dette skaper et spesielt område, en produksjonsregion som ikke kan kopieres. Akkurat som whisky har både rimelige og luksuriøse varianter, har baijiu hundrevis av merker, men Maotai skiller seg ut på grunn av den ekstremt kompliserte produksjonsprosessen.
For å fullføre en flaske Maotai, trenger man fem år med en prosess som inkluderer åtte ganger gjæring, ni ganger destillering, syv ganger gjæring, og alt må følge strenge vær- og sesongkrav. Dette er en type alkohol som ikke kan produseres i stor skala industrielt, og derfor øker verdien av hver flaske over tid. Selv når den er produsert, prøver folk å gi den en sjel slik at den føles virkelig håndlaget. Ikke bare er den god og verdifull, men Maotai er også kjent for sin politiske betydning. I 1972, da den amerikanske presidenten Richard Nixon besøkte Kina, var det ikke fransk vin eller skotsk whisky som ble servert på banketten, men nettopp Maotai. Siden den gang har denne typen alkohol ofte vært til stede ved statsbanketter, ofte som diplomatiske gaver, et symbol på moderne Kina som fortsatt beholder sine tradisjonelle røtter.
Det interessante er at selv om Maotai har en høy alkoholprosent på omtrent 53 grader, forårsaker den lite hodepine takket være den naturlige mikrobiologiske behandlingen og den gamle destillasjonsteknikken.
De som har smakt det, blir ofte overrasket over den lette følelsen etter beruselsen, som er veldig forskjellig fra følelsen av svimmelhet etter å ha drukket vodka eller vietnamesisk alkohol, hvor man fortsatt er full dagen etter. Akkurat som hver region i et land har sine egne typer alkohol, har Kina Maotai, men med en forskjell: dens kulturelle verdi og politiske symbolikk er enorm. Hver flaske Maotai betraktes ikke bare som alkohol av kineserne, men som en gave med budskap. Noen kjøper for å drikke, andre kjøper for å gi bort. Noen investerer i en hel kasse Maotai som en investering i gull, fordi verdien ser ut til å øke hvert år.
Kort sagt, Baijiu er typen, mens Maotai er stjernen i denne typen, som samler alle elementene: en eksklusiv produksjonsregion, en raffinert tradisjonell teknikk, stor kulturell og politisk verdi, og en ekstremt smart markedsstrategi. Og hvis du tror at russisk vodka er forferdelig sterk, så vent til du oppdager kinesisk baijiu. Denne sterke alkoholen kan få deg til å våkne umiddelbart etter å ha tatt en slurk. Med en gjennomsnittlig alkoholprosent på mellom 50 og 60 grader, kan mange typer baijiu få en person som er vant til å drikke whisky til å grimase.
Men hvorfor er kinesisk alkohol så sterk, mens andre land ser ut til å foretrekke noe mildere?
Det første svaret kommer fra den karakteristiske drikkekulturen til kineserne. I Kina er det ikke bare å drikke for å nyte, men også en sosial seremoni, et mykt våpen ved bordet for å uttrykke følelser og vise styrke. Noen ganger heves det til et nivå av klasse og oppriktighet. Fra bryllupsfester, feiringer, avskjedsfester til forhandlinger i millionkontrakter, er glass med baijiu alltid til stede ved siden av hovedpersonene. Og for å vise sin oppriktighet, drikker man ikke små slurker, men tømmer glasset, bestemt og raskt, som om man går inn i en kamp. I denne konteksten vil det å drikke lett alkohol virke utilfredsstillende.
For det andre ligger grunnen til at kinesisk alkohol er sterk i ingrediensene og den svært forskjellige produksjonsteknikken. Mens vin lages av druer og vodka av poteter, lages kinesisk baijiu hovedsakelig av korn som sorghum, hvete, hirse eller klebrig ris. Viktigere er at de bruker fast gjær, som kineserne kaller "qu". Dette er en tradisjonell gjærtype med hundrevis av mikroorganismer. Etter gjæringsprosessen destilleres blandingen i sin reneste form, uten å bli fortynnet som mange vestlige alkoholer. Resultatet er en alkohol med en ekstremt intens og skarp smak, og selvfølgelig er den vanskelig å glemme. Spesielt er mange typer baijiu ikke filtrert eller behandlet som whisky eller cognac. I Vesten har man en tendens til å myke opp sterk alkohol ved å lagre den lenge i eikefat for å redusere den skarpe smaken. Men kineserne mener at jo sterkere og mer brennende alkoholen er, jo mer fremmer den blodgjennomstrømningen og jo mer er det en alkohol med følelser. Derfor beholder baijiu ofte sin styrke, slik at hver gang man hever glasset, er det en gang med brennende følelser, både bokstavelig og billedlig.
For det tredje bidrar måten kineserne drikker på også til kulturen for sterk alkohol. Mens europeere ofte nyter vin under stearinlys, og koreanere heller soju for hverandre i små, men meningsfulle skåler, foretrekker kineserne en rask, sterk og direkte drikkestil. Ved festbordet er det ofte uttrykk som "ingen full, ingen hjem" eller "mannfolk tømmer et glass", som betyr at man må tømme glasset og ikke kan nekte. I denne atmosfæren vil alkohol med 10-15 grader bli sett på som brus.
For det fjerde, i den tradisjonelle tankegangen til kineserne, er sterk alkohol et symbol på styrke og status. De som kan drikke blir ofte hyllet som generøse, ædle, eventyrlystne, rettferdige og heltemodige. Spesielt i forretningsverdenen eller i offentlige relasjoner, blir de som tømmer glasset uten å blunke ofte sett på som personer som kan ta på seg store oppgaver. Derfor blir alkohol med lavere alkoholprosent ofte utelatt fra bordet, da de ikke er sterke nok til å vise styrke. Selvfølgelig er dette bare et synspunkt, og meninger varierer fra person til person. Å drikke sterk alkohol har også sin pris.
Også på grunn av denne kulturen for sterk alkohol har Kina en høy forekomst av kroniske leversykdommer og skrumplever, spesielt blant middelaldrende menn. Mange sosiale kampanjer har blitt lansert, som å drikke med måte eller si nei til press om å drikke. Men i virkeligheten er vanen med å tømme glasset fortsatt veldig utbredt i Kina. Og til slutt er Baijiu også knyttet til å bevare den tradisjonelle kinesiske kulturen i seremonier for forfedrene og festligheter. Sterk alkohol er en nødvendig del. Det skaper en helt annen atmosfære. Det er ikke bare et glass alkohol, men en del av det gamle kulturelle livet. Tenk deg sterk alkohol i "Water Margin"? Vo Tong drikker opp flere flasker alkohol på vertshuset under Jingshan-fjellet og har fortsatt styrken til å drepe tigeren.
Mange lurer på om alkoholen på den tiden var mildere, hvordan kunne man drikke så mye? Eller hadde Vo Tong en utrolig alkoholkapasitet?
For å avkode dette må vi se på den historiske konteksten og forfatteren Shi Hai An sin fantasi. På Song-dynastiet var moderne destillasjonsteknikk for å lage sterk alkohol ikke utbredt. Den vanligste alkoholen på den tiden var "jiu", en type gjæret alkohol laget av ris eller korn med en alkoholprosent på bare 10 til 20%. Nærmere bestemt som vin eller øl i dag, men ikke baijiu. En krukke "jiu" på den tiden var vanligvis 1 til 2 liter, og med lett "jiu" kunne en sterk mann som Vo Tong absolutt drikke flere krukker og fortsatt være klar. Dessuten solgte vertshus i avsidesliggende fjellområder som Jingshan ofte selvlaget alkohol, noen ganger fortynnet for å spare ingredienser. Så alkoholen Vo Tong drakk var kanskje bare litt sterkere enn øl.
Og ikke glem at "Water Margin" er en roman, og Vo Tong er en superhelt av fantasi. Forfatteren overdriver Vo Tongs alkoholkapasitet for å skape et bilde av en uovervinnelig helt som drikker flere flasker alkohol og deretter slår tigeren. Det høres bra ut, men hvis det var moderne Baijiu med 53 grader, ville Vo Tong kanskje ha sovnet under treet før han møtte tigeren. Baijiu så sterkt som i dag, begynte virkelig å utvikle seg fra Yuan-dynastiet da destillasjonsteknikken ble forbedret. I Ming- og Qing-dynastiene ble Baijiu kongen av alle typer "jiu", og Maotai ble et symbol på makt. Hvis Vo Tong levde i moderne tid, ville han turt å drikke en flaske Maotai med 53 grader? Kanskje selv helter som Vo Tong måtte gi opp og bli beruset umiddelbart.