Universitetscampus er et merkelig sted, luften er fylt med frihet, hormoner og duften av pannekaker fra kantinen. Her er vennskap og kjærlighet som to fletter, tett sammenvevd, umulig å skille mellom hvilken som er søt og hvilken som er salt. Spesielt guttene, som ofte svømmer for dypt i "bror-kulturen", glemmer at de har en kjæreste som står på stranden og roper om hjelp. I dag skal vi snakke om hvordan denne "bror-kulturen" skaper bølger i parforhold, og de subtile følelsene av forvirring mellom vennskap og kjærlighet.

Hva er egentlig "bror"?

La oss først snakke om hva denne "bror-kulturen" er. Guttenes sovesaler på universitetet kan sies å være opprinnelsen til bror-kulturen. I sen natt samtaler, iført store shorts, drikker de tre kroner cola, snakker om spill, fotballkamper, og den "langbeinte" jenta fra naboklassen. Stemningen er livlig, vennskapet er dypt, og de ville helst bli brødre på stedet. Denne kulturen har sine sjarmerende sider: oppriktighet, lidenskap, og en mangel på detaljer. Guttene bruker ordet "bror" for å uttrykke en nær tillit, som om de sier: "Du er min, jeg passer på deg!"

Men problemet oppstår når denne "bror"-betegnelsen sprer seg fra sovesalen til parforholdet, da blir ting mer subtilt. Tenk deg dette: Du og kjæresten din går en tur på lekeplassen, solen går ned, stemningen er perfekt, og han plutselig kaster armene rundt skuldrene dine og sier med dyptfølt stemme: "Bror, er ikke forholdet vårt solid?" I det øyeblikket vil hjertet ditt sannsynligvis knuses som pannekakerøren som kantine-damen har mistet.

Den vanskelige overgangen fra "bror" til "kjære"

Hvorfor sier guttene "bror" foran kjæresten sin? Dette må sees i lys av deres sosiale mønstre. Vennskapet mellom universitetsgutter er preget av en uformell og lettsindig tilnærming. Klapp på skulderen, spøker, og å krangle er dagligdags. Å kalle noen "bror" er som å sette et stempel på forholdet, enkelt og effektivt. Men kjærlighet? Kjærlighet krever finesse, seremonier, og at du tygger på "jeg liker deg" og blander det inn i hver setning. Disse to mønstrene er som avstanden mellom Antarktis og Arktis.

Mange gutter klarer ikke å bytte kanal når de er i et forhold. De er vant til den måten å omgås på med brødrene sine, og føler at "bror" er en universell betegnelse, både vennlig og trygg. Resultatet? Når kjæresten hører dette ordet, dukker det opp en automatisk tanke: Vil du være bror med meg, eller vil du være kjæresten min? Denne forvirringen i rollene får jenta til å føle at hun er en "ekstra" i kjæresten sin sosiale sirkel.

Jeg har en venninne, Xiaoya, og kjæresten hennes, Awei, er et typisk eksempel. Awei er en solfylt gutt, kjent som "stemningsskaperen" i sovesalen. Da han og Xiaoya nettopp hadde blitt sammen, var det søtt som en romantisk komedie. De studerte sammen, gikk hånd i hånd på gaten, og til og med sto i kø i kantinen sammen. Men ikke lenge etter oppdaget Xiaoya en feil ved Awei: han kalte henne alltid "bror" når det ikke var passende. For eksempel, en gang de var på date, mens de gikk, klappet Awei henne på hodet og sa: "Bror, den genseren din er ganske kul!" Xiaoya ble helt stiv, og følte at hun ikke var på date, men deltok i en "bror-klesvurdering".

Xiaoya prøvde å kommunisere med Awei og sa: "Kan du slutte å kalle meg bror? Det høres rart ut." Awei så uskyldig ut: "Er ikke det bare for å vise at vi er nære?" Xiaoya rullet med øynene og tenkte: Nære er bra, men jeg vil være kjæresten din, ikke broren din!

Den usynlige forstyrrelsen fra "bror-kulturen"

"Bror-kulturen" forstyrrer ikke bare parforholdet med betegnelser, men også med en holdning. Guttene er vant til en "det spiller ingen rolle"-tilnærming i brorsirkelen: å komme for sent er greit, å glemme å svare på meldinger er greit, og til og med å avlyse er greit, fordi "brødre forstår hverandre". Men i et forhold er denne holdningen en katastrofe.

Jenter legger vanligvis mer vekt på detaljer og følelsesmessige responser. De ønsker at kjæresten skal huske tidene for dater, og gi dem en klem når de er nedstemte, i stedet for å si "bror, vær sterk". Når guttene tar "bror-modus" inn i forholdet, føler jentene ofte at de blir oversett, og begynner å tvile på sin plass i partnerens liv. For eksempel, Awei glemte en gang Xiaoyas bursdag, og etterpå sa han: "Brødre trenger ikke slike overfladiske ting, så lenge følelsene er på plass!" Xiaoya ble så sint at hun nesten kastet bubble tea i ansiktet hans.

Det som er verre, er at "bror-kulturen" noen ganger får guttene til å føle seg "fanget" mellom vennskap og kjærlighet. I universitetslivet er brødrene dine krigere som står ved din side, de holder deg oppe mens du spiller spill, de hopper over timer for å spise grillmat, og de klager over "enkemenns liv". Men kjæresten? Hun kan være den som får hjertet ditt til å banke, men hun kan ikke nødvendigvis bli en del av brorsirkelen din. Mange gutter står overfor dilemmaet mellom "brødrene ber meg dra til internettkafeen" og "kjæresten ber meg se film", og de blir usikre på hvilken side de skal velge. De er redde for å avvise brødrene og virke illojale, men også for å overse kjæresten og bli stemplet som "ikke romantiske".

Jeg kjenner en gutt som heter Xiaoyu, han er et levende eksempel på denne konflikten. Xiaoyus kjæreste, Linlin, er en snill og smart jente som liker å ta Xiaoyu med til biblioteket for å studere. Men Xiaoyus brødre foretrekker å ta ham med til tebutikken for å spille spill. En gang klarte Linlin å få Xiaoyu med seg for å se en ny romantisk film, men før filmen startet, eksploderte brødregruppen hans: "Yuge, vi mangler en person, kom og hjelp!" Xiaoyu nølte i tre sekunder, svarte: "Jeg kommer!" og sendte Linlin en melding: "Kjære, brødrene roper på meg, jeg drar en tur, filmen kan vi se neste gang." Linlin så på meldingen og følte at hjertet hennes ble knust av ordene "brødrene".

Hvordan bryte mønsteret?

Den gode nyheten er at forstyrrelsen fra "bror-kulturen" ikke er uløselig. Guttene kan absolutt finne balansen mellom vennskap og kjærlighet, nøkkelen er å lære å "bytte modus". Her er noen tips for kjærlighetslæring, til de som fortsatt er fortapt mellom "bror" og "kjære".

For det første, juster dine vaner med betegnelser. Ikke undervurder et ord, det er som husnummeret til forholdet, som direkte bestemmer hvordan andre ser deg. Når du er sammen med kjæresten din, prøv "kjære", "elskling" eller navnet hennes, disse betegnelsene har en søt klang og får den andre til å føle seg verdsatt. Hvis du virkelig ikke kan slutte å si "bror", så prøv i det minste å dempe det i intime øyeblikk, for eksempel når du klemmer henne, ikke si "bror, du har lagt på deg litt". Dette er ikke intimitet, det er å be om problemer.

For det andre, lær å skille mellom grensene for vennskap og kjærlighet. Brødrene dine er din støtte, men kjæresten din er din andre halvdel. Hennes behov er ikke de samme som brødrenes, hun ønsker ikke at du skal si "kom til meg hvis du trenger noe", men at du faktisk er der for henne når hun trenger det. For eksempel, hvis hun er forkjølet, ikke bare si "bror, drikk mer varmt vann", men gå og kjøp medisin, og følg henne til legen. Disse små tingene er mye mer verdifulle enn å spille spill hele natten med brødrene.

Til slutt, gi kjæresten din litt "eksklusivitet". "Bror-kulturen" legger vekt på fellesskapsfølelse, men kjærlighet trenger en unik intimitet. Du kan være uformell foran brødrene, men foran kjæresten din, vær mer oppmerksom. For eksempel, husk hennes preferanser, og lag små overraskelser, selv om det bare er å kjøpe en kopp hennes favoritt bubble tea, vil få henne til å føle seg spesiell for deg. Tross alt, hvem vil ikke ha "unik" i kontaktlisten til kjæresten sin, i stedet for "bror A"?

Jentenes perspektiv: Hva ønsker vi?

Selvfølgelig er kjærlighet en toveis reise, og jentene kan også hjelpe guttene med å komme raskere ut av "bror-modus". Hvis du oppdager at kjæresten din alltid ser på deg som "bror", ikke bli sint med en gang, prøv å bruke noen små teknikker. For eksempel, Xiaoya kom senere på en idé: hver gang Awei kalte henne "bror", svarte hun med: "God bror, du betaler i kveld!" Etter noen ganger begynte Awei endelig å innse at denne betegnelsen var litt "feil", og begynte å kalle henne "kjære".

Jenter kan også uttrykke sine forventninger aktivt. For eksempel kan du si til kjæresten din: "Jeg elsker følelsen av at du kaller meg navnet mitt, det får meg til å føle at du bryr deg om meg." Denne positive veiledningen er mye mer effektiv enn å gi den stille behandlingen eller rulle med øynene. Tross alt, mange gutter i begynnelsen av et forhold er "sen fase av mannlig dumhet", og trenger litt tålmodighet for å bli trent.

Endring som begynner med en klem

I bunn og grunn er ikke "bror-kulturen" en dårlig ting, det er et verdifullt minne fra universitetslivet. Men når du har fått deg kjæreste, må du lære å legge bort "bror"-holdningen på passende tidspunkter, og omfavne kjærlighetens mykhet. Tenk deg at du går sammen med henne på campus' allé, vinden leker med håret hennes, du tar forsiktig hånden hennes og hvisker: "Jeg liker virkelig å være sammen med deg." I det øyeblikket vil øynene hennes glitre, og smilet hennes vil stige, og du vil oppdage at kjærlighetens sødme langt overgår den tre kroner colaen fra sovesalen.

Så, brødre, nei, kjære, neste gang du klemmer, ikke kall henne "bror" lenger. Prøv å kalle henne "kjære", og du vil oppdage at verden blir annerledes.