Den berømte ministeren fra Nord-Song, Fan Zhongyan, foreslo "å bekymre seg for folkets bekymringer før de bekymrer seg for folkets glede", som ikke bare er en konsentrert manifestasjon av konfuciansk "menneskelig styre", men også en åndelig kraft som overskrider tidene. I det store hungersnøden i Zhejiang i det andre året av Huangyou (1050) løste han krisen med "tre strategier for hungersnødsår", som fortsatt stråler med visdoms lys i dag. Hvordan man i prosessen med kinesisk modernisering kan kombinere Fan Zhongyans ånd for bekymring og glede med den nåværende strategien for å stimulere innenlandsk etterspørsel og utvide forbruket, har blitt et tidsspørsmål som er verdt å reflektere over. Den eksplosive populariteten til "Su Super League" i Jiangsu i 2025 er en moderne tolkning av denne ideen, og gir et levende eksempel på hvordan man kan stimulere innenlandsk etterspørsel i den nye tiden.

1. Fan Zhongyans "tre strategier for hungersnødsår": Bruke økonomiske verktøy for å løse problemer med folks liv

Grunnen til at Fan Zhongyans katastrofehjelpsstrategi kalles "tre strategier for hungersnødsår" av ettertiden, ligger i at han brøt med den tradisjonelle tankegangen om "å gi korn for å hjelpe de trengende", og gjennom systematiske metoder som å aktivere markedet, skape arbeidsplasser og stimulere forbruk, oppnådde han både selvhjelp for ofrene og samfunnsmessig gjenoppretting.

1. Arbeid i stedet for nødhjelp: Skape verdi med arbeidskraft

Under hungersnøden i Zhejiang oppdaget Fan Zhongyan at ofrenes største problem ikke var matmangel, men fattigdom forårsaket av "mangel på arbeid". Han foreslo en politikk for "storslått byggearbeid", hvor han ansette tusenvis av ofre ved å reparere templer, renovere lagerbygninger og bygge offentlige fasiliteter. Dette tiltaket løste ikke bare problemet med overskudd av arbeidskraft, men ga også ofrene en grunnleggende overlevelsesgaranti gjennom arbeidslønn. For eksempel samlet han abbedene fra templer i Hangzhou og nærområdene og foreslo at de skulle utnytte den lave arbeidskraften til å gjennomføre store byggeprosjekter, noe som både restaurerte templene og ga ofrene arbeidsmuligheter. Denne modellen for "arbeid i stedet for nødhjelp" er i sin essens en måte å omdanne offentlige ressurser til samfunnsmessig produktivitet gjennom offentlige prosjekter, og unngikk avhengighetsproblemer som kan oppstå fra ren nødhjelp.

2. Stimulere forbruk: Aktivere markedet med festivaløkonomi

Å organisere tilsynelatende "upassende" festivalaktiviteter som dragebåtrace og buddhistiske seremonier under hungersnøden var en annen innovasjon i Fan Zhongyans katastrofehjelpsstrategi. Han visste godt at ofrenes problemer ikke bare lå i materielle mangler, men også i psykisk undertrykkelse og sosial uorden. Gjennom festivalaktiviteter klarte han å omdanne forbrukshandlinger til motoren for økonomisk gjenoppretting. For eksempel tiltrakk dragebåtrace et stort antall turister og handelsfolk, noe som førte til blomstring i restaurant-, transport- og varehandelssektoren. Ofrene fikk midlertidig inntekt ved å delta i festivalaktiviteter, og gjenopprettelsen av kommersielle aktiviteter skapte ytterligere arbeidsplasser. Denne logikken for "å stimulere forbruk" samsvarer med "multiplikatoreffekten" i moderne økonomi: Hver forbruksinvestering utløser en kjede av økonomiske aktiviteter, og dermed forsterker den samlede effekten.

3. Markedsregulering: Bruke pris mekanismer for å balansere tilbud og etterspørsel

Fan Zhongyan viste også en dyp forståelse av markedsregler under hungersnøden i Zhejiang. Da risprisene i Jiangsu og Zhejiang steg til 120 wen/dou på grunn av hungersnøden, tvang han ikke ned prisen på korn, men beordret statlige lagre til å kjøpe korn til 150 wen/dou, og erklærte offentlig at "risprisen må stige litt mer". Denne handlingen tiltrakk mange kornhandlere fra andre steder til å frakte korn til Wu, og raskt lettet problemet med matmangel. Når kornhandlerne strømmet inn, åpnet han plutselig lageret og slapp ut korn, og presset risprisen ned til 80 wen/dou, noe som både sikret matforsyningen til ofrene og unngikk at kornhandlerne lagret korn. Denne reguleringsstrategien for "først opp, deretter ned" er i sin essens en måte å lede markedsatferd gjennom prissignaler, og viser en presis forståelse av forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

2. Den eksplosive populariteten til "Su Super League": Aktivere ny drivkraft for innenlandsk etterspørsel gjennom integrering av kultur, sport og reise

Den eksplosive populariteten til "Su Super League" i Jiangsu i 2025 er ikke bare en seier for sportsarrangementer, men også en levende praksis av den kinesiske moderniseringens "folkesentrerte" utviklingskonsept. Denne fotballigaen, hvor hver av de 13 byene i Jiangsu sender et lag for å delta, har gjennom en modell av "folkelig deltakelse, bykonkurranse og kulturell styrking" klart å stimulere kultur- og reiseforbruk, felles utvikling av by og land, og regionalt samarbeid, og gir nye ideer for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

1. Bruke arrangementer for å tiltrekke folk: Aktivere forbrukspotensialet

"Su Super League" har gjennom designet "lav terskel, høy deltakelse" nøyaktig nådd folks kulturelle identitet og følelsesmessige resonans. For eksempel:

Rimelige billettpriser: 9,9 yuan "billett + spesialiteter" pakker, billett til en cent og andre innovative modeller, reduserer direkte forbruksterskelen og tiltrekker over 180 000 tilskuere til vertskapsbyen, noe som fører til en kjedevekst i restaurant- og overnattingsforbruk.

Strømning omgjort til forbruk: I løpet av arrangementet økte det totale antallet turistbestillinger i Jiangsu med nesten 10% sammenlignet med året før, med flybilletter, hoteller og inngangsbilletter til turistattraksjoner som økte med henholdsvis 9%, 10% og 19%. Hotelbestillingene i Xuzhou, vertskapsbyen, økte med 99%, og bestillingene for "fugletitting + kamp" pakker i Yancheng oversteg 20 000, noe som beviser at arrangementets strømning har blitt omgjort til reell forbruksvekst.

2. Kulturell styrking: Bryte tradisjonelle sportsgrenser

Fan Zhongyans katastrofehjelpsstrategi understreker "å aktivere markedets vitalitet", mens "Su Super League" gjennom kulturell styrking hever sportsarrangementet til en bykulturell utstillings- og salgsmesse:

Kombinasjon av lokale særtrekk og arrangementet: Utstillinger av "immaterielle kulturarv papirklipp" i Yangzhou, lysshowet "Moonlight over Erquan" i Wuxi, og dekorasjoner av blåtrykk i Nantong i tilskuerområdet, omdanner fotballbanen til et immersivt rom for bykulturelle IP-er. Internettbrukere spøker med at "Su Super League-spillere er gjennomsnittlig flerfaglige unge, fotball er bare en biinntekt, mens å promotere hjembyen er hovedinntekten", noe som er en høy anerkjennelse av denne kulturelle integrasjonen.

Dialektvitser og bykonkurranse: "Nanjing og Nantongs 'Nan-ge-konkurranse', Xuzhou og Suqians 'Chu-Han-derby'" og andre populære nettvitser, hever ikke bare underholdningsverdien av arrangementet, men gir også en tredimensjonal forståelse av de kulturelle forskjellene og unike sjarmen til de 13 byene i Jiangsu gjennom "løs Jiangsu"-vitser. Denne kulturelle utvekslingen styrker ikke bare innbyggernes tilhørighet, men tiltrekker også besøkende fra andre steder "for kulturen".

3. Systemtenkning: Bygge økonomiske sirkler

Fan Zhongyans "tre strategier for hungersnødsår" understreker systematisk styring, mens "Su Super League" gjennom den lukkede kretsmodellen "arrangementet tiltrekker folk - kulturell utstilling - forbrukstransformasjon" oppnår maksimal økonomisk verdi:

• Skape arbeidsplasser i stil med arbeid i stedet for nødhjelp: Arrangementet førte til etterspørsel etter midlertidige arbeidere, frivillige, sikkerhetspersonell og andre stillinger, og lettet noe av presset på sysselsetting; samtidig skapte utvidelsen av kultur- og reiselivsindustrikjeden (som hoteller, restauranter, transport) flere indirekte arbeidsplasser.
• Presise tiltak for markedsregulering: Gjennom strategien "billige billetter + høyverdi forbruk" sikres både rettferdighet (unngåelse av for høye billettpriser som presser forbruksevnen) og heving av forbruksnivået gjennom tilleggstjenester (som salg av spesialiteter, kombinasjonsbilletter til turistattraksjoner), og danner en god syklus av "lav terskel tiltrekning - høyverdi realisering".

3. Fra historisk erfaring til moderne praksis: Kinesisk moderniseringens vei for å stimulere innenlandsk etterspørsel

Fan Zhongyans "tre strategier for hungersnødsår" og praksisen med "Su Super League" avdekker sammen den nøkkel-logikken for å stimulere innenlandsk etterspørsel i kinesisk modernisering: med folk i sentrum, systematisk tenkning for å koordinere utvikling og sikkerhet, og dele resultater for å fremme felles velstand.

1. Folk-sentrert utviklingssyn: Fra "bekymring for folk" til "for folk"

Fan Zhongyans katastrofehjelpsstrategi har alltid vært folkets kjerne, og gjennom å skape arbeidsplasser, sikre inntekt og gjenopprette tillit, oppnådde han "å lindre folks bekymringer". Dette konseptet samsvarer høyt med det nåværende målet om "felles velstand" i kinesisk modernisering. "Su Super League" gir ulike grupper og byer muligheten til å dele utviklingsfordeler gjennom universelle forbrukstiltak (som billige billetter, rabatter på turistattraksjoner) og regionalt samarbeid (som "løs Jiangsu"-byenes felles velstand). For eksempel, "Sjømatfestivalen" i Lianyungang og "fugletitting + kamp"-pakken i Yancheng, stimulerte utviklingen av landsbyens kultur- og reiselivsressurser og reduserte forbruksgapet mellom by og land.

2. Koordinering av utvikling og sikkerhet: Fra "bevissthet om bekymringer" til "risikohåndtering"

Fan Zhongyans bekymringsbevissthet under katastrofehjelpen i Zhejiang samsvarer høyt med det nåværende temaet for kinesisk modernisering om "koordinering av utvikling og sikkerhet". Bak den eksplosive populariteten til "Su Super League" står også risikoer som matsikkerhet og prisregulering. Arrangørene av arrangementet har gjennom strenge reguleringer av salgsaktiviteter, sikring av produktkvalitet og styrking av tjenestetilsyn, vist "utvikling uten å glemme risikohåndtering"-styringsvisdom. For eksempel, Meituan lanserte "Su Super League-drikkekupongen", som både stimulerte forbruk og sikret stabiliteten i forsyningskjeden gjennom lokale fysiske butikker.

3. Arv av systematisk tenkning: Fra "tre strategier for hungersnødsår" til "dobbel sirkulasjonsstrategi"

Grunnen til at Fan Zhongyans "tre strategier for hungersnødsår" var vellykket, ligger i hans systematiske tenkning: gjennom synergien mellom sysselsetting, forbruk og marked, oppnådde han en god syklus av gjenoppbygging etter katastrofen og økonomisk gjenoppretting. Denne tenkemåten samsvarer høyt med den nåværende "doble sirkulasjonsstrategien" i kinesisk modernisering. "Su Super League" knytter sammen regionale turistressurser gjennom "sport + kultur og reise"-modellen, og oppnår ressursdeling, gjensidig tilstrømning av kunder og felles markedsutvikling, og gir et praktisk eksempel for å bygge et nytt utviklingsmønster der den innenlandske sirkulasjonen er hovedfokus, og den innenlandske og internasjonale sirkulasjonen fremmer hverandre.

4. Fan Zhongyans ånd og dyp resonans med kinesisk modernisering

Fan Zhongyans "å bekymre seg for folkets bekymringer før de bekymrer seg for folkets glede" er ikke bare et uttrykk for personlig følelser, men også en manifestasjon av styringsfilosofi. Denne filosofien kan i dagens kinesiske modernisering omdannes til et "folk-sentrert" utviklingskonsept og "koordinering av utvikling og sikkerhet"-styringsvisdom.

1. Fra historisk visdom til fremtidige handlinger

Suksessen til "Su Super League" beviser den moderne livskraften til Fan Zhongyans ånd. Den inspirerer oss: Når utviklingen tar "bekymringen for folk" som utgangspunkt og "glede for folk" som mål, kan den utløse den mest kraftfulle drivkraften for innenlandsk etterspørsel. I fremtiden vil denne ånden fortsette å veilede oss i innovasjon på tvers av flere områder som integrering av kultur, sport og reise, felles utvikling av by og land, og grønn transformasjon, og skrive et nytt kapittel i "å bekymre seg for folkets bekymringer før de bekymrer seg for folkets glede" i den nye tiden.

2. Innsikter fra kinesisk modernisering

• Fremtidsrettet planlegging: Fan Zhongyans katastrofehjelpsstrategi understreker "å forberede seg på det uventede", mens "Su Super League" gjennom langsiktig planlegging (som Jiangsu fotball ungdomstreningssystem, bygging av infrastruktur) legger grunnlaget for den eksplosive veksten av arrangementet.
• Systematisk tenkning: Fan Zhongyan løste katastrofen gjennom synergien mellom sysselsetting, forbruk og marked, mens "Su Super League" oppnår en vinn-vinn-situasjon for økonomiske og sosiale fordeler gjennom den lukkede kretsen "arrangementet tiltrekker folk - kulturell utstilling - forbrukstransformasjon".
• Dele resultater: Fan Zhongyans ånd for "glede for folk etter bekymringer" omdannes i "Su Super League" til "folkevennlige tiltak" og "felles velstand for byene". Gjennom universelle forbrukstiltak og regionalt samarbeid gir arrangementet ulike grupper og byer muligheten til å dele utviklingsfordeler, og gir en kopierbar "Jiangsu-løsning" for felles velstand.

Avslutning: Skrive et nytt kapittel i kinesisk modernisering med "bekymrings- og gledeånd"

Fan Zhongyans ånd for "å bekymre seg for folkets bekymringer før de bekymrer seg for folkets glede" er ikke bare en moralsk standard i historiens lange elv, men også en viktig inspirasjon for praksisen med kinesisk modernisering. Den eksplosive populariteten til "Su Super League" beviser den virkelige betydningen av denne ånden i dag: Gjennom fremtidsrettet planlegging, systematisk tenkning og praksis med fokus på folks liv, løser vi utviklingsproblemer med "bekymringsbevissthet" og oppnår felles velstand med "delte resultater". På den nye tidens reise, kun ved å integrere ånden av "å bekymre seg for folkets bekymringer" i praksis, kan vi skrive et nytt kapittel av "glede for folk etter bekymringer" i den komplekse og varierte tidens strøm.