Hvis du sitter på en sjømatrestaurant ved kysten, med en tallerken reker, krabbe eller østers foran deg, er du klar til å spise. Men hvis du inviterer en ortodoks jøde til å spise sammen, vil de høflig avslå, uansett hvor fristende maten er. Hvorfor er det slik? Er de allergiske mot sjømat eller er det helsemessige grunner? Eller er det en dypere historie bak? Det interessante er at Israel, hjemlandet til jødene, har en kystlinje på over 270 km langs Middelhavet, fylt med sjømat.

Så hvorfor sier et folk som lever rett ved havet nei til deilige retter som reker, krabbe og blekksprut?

For å forstå hvorfor jøder ikke spiser reker, krabbe og blekksprut, må vi begynne med kosher. Ordet kosher på hebraisk betyr passende eller lovlig. Dette er en del av settet med kostholdsregler som er nedskrevet i Torah, den viktigste hellige boken for jødedommen, lik en lovkodeks for jødenes liv. Tenk deg at du lever for 3000 år siden, uten Google, uten leger, uten kjøleskap. Hvordan vet man hva man kan spise og hva man ikke kan spise? Den jødiske loven dukker opp som en overlevelsesguide som gir detaljerte regler om mat.

Men dette handler ikke bare om mat, det er en måte for jødene å uttrykke sin tro, bevare sin identitet og leve annerledes enn de omkringliggende folkene. Når det gjelder sjømat, sier Torahen veldig klart at under vann kan man bare spise arter med finner og skjell. Det vil si at laks, makrell og andre arter med finner og skjell er ok å spise. Men reker, krabbe eller til og med hummer er veldig gode. Krepsdyr som blekksprut tilhører bløtdyrklassen, muslinger og østers tilhører bløtdyrklassen uten finner og skjell, så de er absolutt forbudt.

For eksempel, hvis du er på et sjømatmarked i Kina i Israel, er disken full av friske reker, krabber og blekksprut. Men ortodokse jøder vil bare velge fisk med skjell. Dette kan virke merkelig fordi Israel har havet, og sjømat er rikelig, men jødiske lover har formet deres spisevaner i tusenvis av år.

Så hvorfor velger de finner og skjell som kriterier? Er det fordi Gud bare liker fisk med finner og skjell, eller er det en dypere grunn?

Vi vil utforske detaljene i neste del. Men først, husk at kosher-loven ikke bare handler om hva man spiser, men også om tro, identitet og disiplin. For jødene er hvert måltid en mulighet til å leve i samsvar med deres pakt med Gud. Den største grunnen er enkel og dyp, fordi dette er Guds bud. I jødedommen er Torah ikke bare en bok, men også en hellig pakt mellom jødene og Gud. Hvis Torahen sier at man ikke skal spise reker, er det ikke et råd, men en lov. Å overholde loven er måten de uttrykker lydighet, lojalitet og forpliktelse til sin tro.

Jødene har gjennomgått tusenvis av år med eksil fra det gamle Egypt, Babylon til Europa i middelalderen og til og med under den andre verdenskrig. I de vanskeligste periodene var kosher-loven en billett som hjalp dem med å bevare sin identitet. Uansett hvor de bor, vet de at de må være jøder fordi de ikke kan spise det andre spiser, som reker eller krabbe. For eksempel i dagens Israel kan du se ortodokse jødiske familier i Jerusalem eller Haifa som forbereder middag kun med kosher fisk, selv om det er et hav fullt av sjømat rett i nærheten. Det er ikke fordi de ikke liker reker, men fordi de ønsker å leve i samsvar med forfedrenes lære.

Mange moderne mennesker mener at kosher-loven ble laget av helsemessige grunner. Men tenk på det, for 3000 år siden fantes det ikke kjøleskap, ingen mattrygghetskontroller, muslinger, østers og reker kan lett bli infisert med bakterier eller giftstoffer hvis de ikke oppbevares riktig. Å spise rå sjømat kan føre til matforgiftning, til og med død. Så er det slik at Gud ga kosher-loven for å beskytte jødenes helse? Dette er en interessant hypotese, men ikke hovedgrunnen. Jødiske lærere understreker at kosher handler om tro, ikke nødvendigvis om vitenskap. Hvis det bare var for helsen, hvorfor forbyr ikke Torahen giftige sopp eller andre farlige matvarer?

Videre, i dag, med moderne teknologi, er sjømat helt trygt, men ortodokse jøder spiser fortsatt ikke reker eller krabbe. I dagens Israel, hvor fiskeoppdrett er utviklet, forsker jødiske forskere noen ganger på helsefordelene ved kosher-loven. De oppdaget at de sjømatene uten skjell kan redusere risikoen for allergi eller forgiftning i antikken. Men de er også enige om at hovedgrunnen fortsatt er religiøs, ikke medisinsk eller helsemessig.

La oss ta hummer som et eksempel. Hummer er en luksusrett, dyr i mange land. Men i Israel vil du sjelden se hummer på kosher-restauranter. Hvorfor? Fordi hummer ikke har skjell. Hvis du går langs China Beach, kan du se restauranter som serverer hummer, men bare for turister. En ortodoks jøde vil aldri røre ved den retten. For å forstå mer, må vi se på det større bildet av kosher-loven. Fordi i tillegg til å forby reker, krabbe og blekksprut, forbyr det også andre ting, andre regler.

Hva er disse reglene?

La oss gå opp på land med landdyr. Ikke bare sjømat, men også landdyr må følge jødiske regler. Bare de som tygger drøv, som gress og har klovdyr, er tillatt å spise. For eksempel, storfe, geit, sau er tillatt. Men svin, kanin og hest er ikke tillatt fordi de ikke oppfyller kriteriene. Svin, selv om de har klovdyr, tygger ikke drøv, så de er forbudt å spise. I Israel vil du se at retter laget av storfe og sau er veldig populære, men svinekjøtt vises ikke i tradisjonelle jødiske restauranter. Dette er spesielt interessant fordi svin oppdrettes på noen gårder i Israel, men hovedsakelig for å betjene de som ikke er jøder.

Når du har valgt dyret, må du også følge reglene for slakting. Slaktemetoden må også være korrekt. Jødene har en seremoni som utføres av en spesialutdannet person. Dyret må bli halshugget raskt, uten smerte, og blodet må tappes helt ut fordi blod anses som urent i henhold til jødiske regler.

En annen kjent regel blant jødene er at man ikke skal blande kjøtt og melk, basert på en uttalelse i Torahen, at man ikke skal koke en geitekalv i sin mors melk. Jøder vil ikke spise kjøtt som storfe, kylling sammen med melkeprodukter som melk, ost eller smør i samme måltid. Nå la oss snakke om Israel, et land med en lang kystlinje og hjemlandet til jødene.

Med en rik kilde av sjømat, hvordan holder jødene kosher-loven når de er omringet av reker, krabbe og blekksprut?

Mer interessant er det at Israel har en svært utviklet akvakulturindustri som inkluderer reker, krabbe og blekksprut. Imidlertid blir reker hovedsakelig eksportert eller solgt til markeder som ikke tilhører ortodokse jøder. I mellomtiden er fisk med skjell hovedproduktet for jødene. Dette viser hvordan Israel balanserer mellom økonomi og religion. Mange vil kanskje spørre, i moderne tid, hvorfor følger jødene fortsatt disse gamle lovene?

Svaret ligger i tre ting: tro, identitet og fellesskap blant jødene. Når det gjelder tro, for ortodokse jøder er kosher-loven en måte å leve i samsvar med Guds ord. Hvert måltid er en seremoni, en påminnelse om de hellige pakt.

Når det gjelder identitet, har jødene levd gjennom tusenvis av år med eksil fra Babylon til den andre verdenskrig. Kosher-loven hjelper dem med å bevare kulturen uansett hvor de er. I Israel, som er deres hjemland, har kosher blitt et symbol på nasjonal enhet. Når det gjelder fellesskap, når du spiser kosher, på jødisk vis, knytter du deg til millioner av andre jøder over hele verden. Det er som et felles språk, men et språk ved spisebordet. I Israel er familiemåltider, festivaler eller bryllupsfester måter å styrke fellesskapsbåndene på. Å spise kosher i den moderne verden er ikke lett, spesielt på steder uten store jødiske samfunn som Vietnam.

Men i Israel, takket være populariteten til denne kulturen, blir alt lettere. I Israel selger de fleste supermarkeder kosher-mat merket med et U-symbol i en sirkel eller et K. Disse produktene blir nøye kontrollert fra godteri til brus. Så vi har sammen utforsket hvorfor jødene ikke spiser reker, krabbe, blekksprut, muslinger og østers. Det handler ikke bare om hva man liker eller ikke liker, men om en historie om tro, kultur og motstandskraft fra et folk som har overvunnet mange prøvelser. I Israel, hvor havet gir en overflod av sjømat, forblir kosher-loven en bånd som knytter jødene til deres forfedre og Gud.