Årsbonusen, denne "ultimate påskeegget" på arbeidsplassen ved slutten av året, får alltid folk til å føle både forventning og angst. Det sies at det er sjefens belønning for de ansattes harde arbeid gjennom året, men i praksis føles det mer som en kamp av kløkt og styrke. De ansatte prøver alle mulige metoder for å "redde situasjonen", mens sjefen "trekker seg tilbake for å gå fremover" med forskjellige forsinkelser. Denne forhandlingen tester ikke bare kløkt, men også skuespillerferdigheter. I dag skal vi snakke om denne morsomme forhandlingen om årsbonusen, og se hvordan en liten ansatt kjemper mot en slu sjef, for til slutt å oppdage at resultatet kanskje er mer "absurd" enn forventet.
Åpning: Ansattes "oppvarmingsstrategi"
Lille Li, en vanlig kontorarbeider i markedsavdelingen, har vært ansatt i tre år og drømmer om å bytte til en ny mobiltelefon med årsbonusen. Nå som året nærmer seg slutten, er det stille i bedriftsgruppen som en midnatt gravplass, og skyggen av årsbonusen er ikke å se. Lille Li bestemmer seg for å ta initiativet og starte "redningsoperasjonen". Han "tilfeldigvis" møter sjefen i pauserommet og nevner uformelt: "Sjef Wang, jeg har hørt at naboselskapet har delt ut tre ganger månedslønn i årsbonus, har vi noen overraskelser i år?" Med en lett tone og et uskyldig uttrykk, som om han bare stiller et tilfeldig spørsmål.
Sjef Wang, en erfaren veteran i arbeidslivet, lar seg ikke så lett lure. Han smiler og svarer: "Lille Li, markedsavdelingen har gjort det bra i år, angående bonusen, så jobber selskapet med 'aktive undersøkelser'." Denne "aktive undersøkelsen" er en ekte forsinkelsesstrategi, vag som værmeldingen som sier "lokalt regn". Lille Li gir ikke opp, og bestemmer seg for å prøve en annen tilnærming. Han går til økonomiavdelingen for å "sjekke temperaturen", later som han er interessert i refusjonsprosessen, og spør: "Søster, når kommer årsbonusen inn? Jeg vil planlegge litt økonomisk." Økonomisøsteren ruller med øynene: "Planlegge hva? Den er ikke engang i sikte, sjefen sa vi må vente på 'de endelige dataene'."
Lille Li tenker at disse "endelige dataene" sannsynligvis er vanskeligere å fange enn signalet fra en Mars-sonde. Han bestemmer seg for å oppgradere strategien og forberede seg på å konfrontere sjef Wang direkte.
Første konfrontasjon: Ansattes "følelsesmessige kort"
Mandag morgen banker Lille Li på døren til sjef Wangs kontor, med en "årsrapport for markedsavdelingen" i hånden, som egentlig bare er en ny omslag for fjorårets PPT. Han rømmer halsen og starter sitt skuespill: "Sjef Wang, jeg er ikke grådig, markedsavdelingen har økt med 15% i år, jeg har jobbet overtid og revidert 37 versjoner av planen, håret mitt har falt av en halv kilo. Kan vi få litt 'åndelig oppmuntring' i årsbonusen?" Lille Li sier dette mens han presser ut to dråper "rørende tårer", med en skuespillerprestasjon som kan sammenlignes med en komiker.
Sjef Wang justerer brillene sine og viser et "dypt tilfreds" uttrykk: "Lille Li, jeg forstår din intensjon! Selskapet setter stor pris på de ansattes innsats, men vi må vurdere bonusen helhetlig, for eksempel markedsforholdene, selskapets budsjett..." Han pauser og kaster ut sitt hemmelige våpen: "Du ser, den økonomiske situasjonen er ikke så bra for tiden, nabosjef Zhangs selskap har allerede kuttet ansatte, mens vi fortsatt ansetter folk, hva betyr det? Det betyr at vi har fremtid!" Denne "store visjonen" flyter lett, og Lille Li er nesten overbevist, han føler at han ikke forhandler om bonusen, men bidrar til selskapets børsnotering.
Lille Li gir ikke opp, og prøver en annen vinkel: "Sjef Wang, jeg gjør det ikke for meg selv, men for teamet. Guttene venter på denne pengen til nyttår, kan du gi oss et klart svar, det må være et tall?" Sjef Wang smiler som en gammel rev: "Lille Li, hvorfor haster det? Det vil definitivt være gode nyheter på årsmøtet!" Denne "gode nyheten" får Lille Li til å føle seg kald, fjorårets "gode nyhet" var at hver person fikk en kasse epler, skal det i år oppgraderes til en kasse appelsiner?
Andre konfrontasjon: Sjefens "utsettelsesstrategi"
Noen dager senere kommer Lille Li tilbake for mer. Denne gangen har han blitt smartere, han har alliert seg med kollegene i avdelingen og sendt en gruppe-e-post til sjef Wang med emnet "Rimelige forslag til årsbonus". E-posten inneholder tre punkter: for det første, markedsavdelingens fremragende ytelse, for det andre, behovet for å motivere de ansattes moral, og for det tredje, "konkurrentene har allerede betalt, vi kan ikke henge etter". Lille Li legger også til: "Sjef Wang, din kloke beslutning vil definitivt la alle ha et fet nyttår!" Mens han smisker, glemmer han ikke å legge press, en ekte lærebok i arbeidslivets språk.
Sjef Wangs svar på e-posten kom med en hastighet som en skilpadde som klatrer i trær, det tok to dager før han svarte: "Takk for markedsavdelingens forslag, selskapet jobber med 'helhetlig planlegging', vennligst fortsett å jobbe, det vil definitivt være en overraskelse ved slutten av året." Ordet "overraskelse" får Lille Li til å fantasere om mange bilder: Er det tre ganger månedslønn? Eller en utenlandstur? I verste fall må det være gavekort, ikke sant? Men kollegaen Xiao Zhang minner ham: "Ikke drøm, fjorårets 'overraskelse' var at hver fikk en termos med selskapets logo på."
Lille Li tror ikke på overtro, og bestemmer seg for å bruke en "omgåelsesstrategi". Han sender en emoji i bedriftsgruppen, av en katt som holder en haug med gullmynter, med teksten: "Årsbonusen, kom igjen, mobilen min fungerer ikke lenger!" Resultatet er at sjef Wang umiddelbart svarer med en "haha, unge mennesker må være sparsomme" emoji, og legger til: "Selskapet vil håndtere dette på en god måte, ikke hast!" Denne "utsettelsesstrategien" får Lille Li til å gi opp, sjef Wangs Tai Chi-ferdigheter er rett og slett uslåelige.
Tredje konfrontasjon: Ansattes "smertefullt spill"
Nå som årsmøtet nærmer seg, bestemmer Lille Li seg for å bruke sitt ultimate våpen - "smertefullt spill". Han tar ordet på fredagens møte: "Sjef Wang, i år har jeg gått på tre blinddater bare for å få prosjektet i rute, familien min presser meg til å spare penger til bolig. Kan vi ikke få litt mer håp i årsbonusen?" Dette blir sagt med stor innlevelse, og de kvinnelige kollegene ved siden av kan ikke unngå å gi ham papirhåndklær. Avdelingslederen støtter også: "Lille Li har virkelig slitt, la oss gi ham mer bonus, så får alle mer motivasjon!"
Sjef Wang blir litt overveldet av denne situasjonen, hoster et par ganger og sier: "Lille Li, jeg forstår situasjonen din. Selskapet har hatt en grei fortjeneste i år, bonusen vil absolutt ikke skuffe noen. Men det spesifikke beløpet må vente på 'økonomisk beregning'." Igjen denne "beregnings"-frasen! Lille Li blir så sint at han nesten kaster pennen, og tenker: Hva skal beregnes? Skal de beregne ungdommen min de siste tre årene?
For å øke innsatsen, finner Lille Li sjef Wang privat og legger frem en "personlig bidragsliste", fra overtidstimer til prosjektresultater, han har skrevet tre sider. Han ser forventningsfullt på sjef Wang: "Ser du, er denne listen nok til å bytte til en 'stor rød konvolutt'?" Sjef Wang klapper ham på skulderen: "Lille Li, det er bra med unge mennesker som har driv! Jeg tar imot listen din, og angående bonusen, vær trygg, den vil absolutt være 'rimelig'." Dette ordet "rimelig" er som et svart hull som suger all Lille Lis håp bort.
Høydepunkt: Årsmøtets "ultimate avsløring"
Endelig er dagen for årsmøtet her, selskapet har leid et femstjerners hotell, dekorert som en vårfestival. Lille Li og kollegene hans er klare, forventer den "fantastiske avsløringen" av årsbonusen. Sjef Wang går opp på scenen, og PPT-en blar gjennom sidene, først med å se tilbake på selskapets strålende prestasjoner, deretter takker han de ansatte for deres harde arbeid, før han snur samtalen: "I år har vi bestemt oss for å belønne alle på en spesiell måte!"
Lille Lis hjerte banker raskt, han tenker: Kommer det, er det kontanter eller aksjer? Resultatet er at sjef Wang svinger hånden, og assistenten ruller inn en splitter ny... kaffemaskin! Sjef Wang smiler bredt: "Denne italienske kaffemaskinen er verdt 20 000, og symboliserer selskapets dype omsorg for alle! Hver person får også et kaffekort, så kom og drikk når som helst!" Det blir helt stille i salen, og Lille Li føler at drømmen om en ny mobiltelefon knuses.
Kollegaen Xiao Zhang mumler lavt: "Kaffemaskin? Kan jeg betale boliglånet mitt med å drikke kaffe?" Lille Li biter tenna sammen, og tenker: Denne kaffemaskinen må jeg vel bære hjem selv? Sjef Wang fortsetter å snakke uavbrutt på scenen: "Kaffe gir energi, så alle vil ha mer motivasjon neste år!" Lille Li holder på å le høyt, denne "energigivende" logikken er virkelig merkelig.
Avslutning: Uventet "vending"
Etter årsmøtet går Lille Li nedslått tilbake til plassen sin, og oppdager en konvolutt på bordet. Når han åpner den, ser han at det faktisk er en bonusvarsling! Det viser seg at kaffemaskinen bare var "forretten", den virkelige årsbonusen ble også utdelt, selv om den ikke var tre ganger månedslønn, var den nok til å bytte til en ny mobiltelefon. Lille Li smiler fra øre til øre, og tenker: Sjef Wangs "tilbakeholdenhet for å gå fremover"-strategi er virkelig imponerende! Han løper bort til kaffemaskinen, lager seg en gratis latte, og mens han drikker, tenker han: Denne forhandlingen om årsbonusen, en kamp av kløkt og styrke, endte med en kopp kaffe og en konvolutt, det var verdt det!