Skatt: Svartemarkedets "tenner"

Sigaretter har aldri vært bare forbruksvare, de ligner mer på en røykskatt. I mange land er skattesatsene på sigaretter absurde. For eksempel, i et land kan 60% av utsalgsprisen på en pakke vanlige sigaretter være skatt, og det som er igjen er tobakk, papir og butikkens magre fortjeneste. Hvor høye er skattesatsene? Når man tar et drag, føles det som om halvparten går til skattemyndighetene. Denne "himmelske skatten" gjør at røykere lider, og noen lukter muligheten - hvis man kan omgå skatten og selge "billige varer", kan man ikke bli rik?

Dermed oppsto svartemarkedet for sigaretter. Smuglere oppdaget skatten som pirater som har funnet en skatt, og de fraktet kasser med sigaretter fra lavskattland, og solgte dem til "vennlige priser" til sultne røykere. Disse smuglesigaretter kommer ofte fra naboland eller steder med mindre "strenge" tobakksskatter. For eksempel, i et sørøstasiatisk land er skattesatsen så lav at man får lyst til å pakke og flytte dit, med rikelig forsyning og lave priser, det er rett og slett smuglernes utopi. De bruker lastebiler, fiskebåter, og til og med droner for å smugle sigaretter over grensen, og leverer dem til røykere, og tjener store penger.

Skattens magi stopper ikke der. Den har ikke bare ført til smugling, men også skapt et komplett industrielt system i svartemarkedet. Fra produksjon til transport, til distribusjon, hele prosessen er mer effektiv enn logistikken til noen børsnoterte selskaper. Det mest bemerkelsesverdige er at høye skatter også fører til en form for "psykologisk økonomi". Røykere vet at det er risiko forbundet med å kjøpe svartemarkedssigaretter, men når de tenker på å spare noen kroner, føler de umiddelbart at risikoen er verdt det. Tross alt, hvem vil ikke ha mindre smerte når de betaler? Noen røykere føler til og med at det å kjøpe smuglesigaretter gir en følelse av "opprør", som om de spiller en katt-og-mus-lek med skattemyndighetene.

Historien om smuglesigarettsjefens oppgang: Fra grønnsakmarkedet til "tobakksimperiet"

Når man snakker om smuglesigaretter, kan man ikke unngå å nevne de "underjordiske sigarettkongene". De er ikke forretningsmagnater i dress, men mer som onkler som selger frukt på gaten, så jordnære at man får lyst til å gi dem en tommel opp. For eksempel, gamle Wang (pseudonym), en tidligere fiskeselger på grønnsakmarkedet, fikk en dag en lys idé: fortjenesten fra fisk er lav, så hvorfor ikke selge sigaretter! Han fikk tak i en lastebil med smuglesigaretter fra en "pålitelig kilde" og begynte å selge dem på nattemarkedet til lave priser. Resultatet var at røykere kom som katter som lukter fisk, og standen hans var nesten overfylt.

Wangs virksomhet vokste, fra nattemarkedsselger til "regional agent", og han fikk til og med en liten bilflåte som spesialiserte seg på grensekryssing. Hans slagord var: "Ekte varer er for dyre, brorens sigaretter er rimelige og sterke!" Wang hadde også en god forretningssans og forsto "merkevaremarkedsføring". Han ga smuglesigaretter et fengende navn - "rikmannssigaretter", med en glitrende drage på emballasjen, som så mer imponerende ut enn ekte varer. Røykere som kjøpte dem følte ikke bare at de sparte penger, men også at de røykte "høykvalitetsvarer", noe som ga dem stor psykologisk tilfredsstillelse. Noen delte til og med på sosiale medier: "Røyker rikmannssigaretter, føler at jeg bare mangler en villa for å bli rik!"

Selvfølgelig var ikke Wangs oppgang uten hindringer. Tollvesenet og politiet er ikke lettlurte, og nyheter om beslaglagte smuglesigaretter dukker ofte opp i avisene. En gang ble Wangs lastebil stoppet, men han fikk en idé og gjemte sigarettene i fiskekurven, og klarte å komme seg gjennom grensen takket være lukten av fisk. Denne historien ble en legende i svartemarkedet, og Wang fikk derfor kallenavnet "fiskesigaretter-kongen". En annen gang var han nær ved å bli rapportert av en konkurrent, men heldigvis hadde han lært å "lese situasjonen" på grønnsakmarkedet, og rømte i tide, og reddet både varer og virksomhet. Risikoen er høy, men avkastningen er også høy; en vellykket smugling kan gi flere ganger fortjenesten, så det er ikke rart at Wang og hans likesinnede er så ivrige.

Wangs suksess har også inspirert en gruppe "nye bølger". Nå er det ikke mangel på unge mennesker i svartemarkedet, de er bedre til å utnytte teknologi. For eksempel, noen bruker krypterte meldingsapper for å ta bestillinger, bruker droner for å frakte varer, og til og med åpner "tobakksseksjoner" på det mørke nettet, som er som "ny detaljhandel" i svartemarkedet. Historiene om disse nye sigarettselgerne får en til å tenke: det å være "underjordisk sigarettkonge" må også følge med tiden.

Falske sigaretter kan også bli trendsettere: "Strømmen" av dårlig kvalitet tobakk

Hvis smuglesigaretter er hovedretten i svartemarkedet, er falske sigaretter en "dessert" som får folk til å le og gråte. Produksjonen av falske sigaretter er en toppkonkurranse mellom kreativitet og mot. Falske produsenter bruker billig tobakk, dårlig papir, og til og med noen "mystiske fyllstoffer" (ikke spør hva det er, hvis du spør, tør du ikke røyke det), og lager sigaretter som ser ut som ekte varer. Disse falske sigaretter er ikke bare latterlig billige, men emballasjen er også spesielt "smart". For eksempel, en type falske sigaretter imiterer et kjent merke, med emballasje som sier "begrenset utgave gullpakke", men når man tar et drag, smaker det som brente tøfler. Noen klager: "Å røyke denne sigaretten føles som om lungene protesterer!"

Det mest latterlige er at falske sigaretter til og med kan bli "internettberømte". Nylig delte en blogger på en kort videoplattform en pakke "rikmannssigaretter", og påsto at "ett drag, og du blir rik". I videoen tenner han sigaretten, blåser ut en sky av røyk, med dramatisk musikk, og får den dårlige kvaliteten til å se elegant ut. Kommentarene raste inn, noen spøkte: "Kan man bli rik av å røyke denne?" Andre spurte: "Hvor kan jeg kjøpe? Gi meg en kasse!" Resultatet var at denne pakken med falske sigaretter uventet ble en trendsetter, salget økte dramatisk, og til og med produsentene ble forvirret: i disse dager kan falske varer også selges gjennom strøm?

Men bak latteren fra falske sigaretter skjuler det seg økonomiske skygger. Falske produsenter forstår essensen av "kostnadskontroll", og bruker de billigste materialene for å maksimere fortjenesten. Røykere? Mange vet at det er falske sigaretter, men de er fortsatt villige til å kjøpe, bare for å spare penger. Denne "lavprisprioriteringen" i forbrukerpsykologi gjør at markedet for falske sigaretter blomstrer. Det mest bemerkelsesverdige er at falske sigaretter også har ført til en "falsk identitetsindustri". Noen erfarne røykere kaller seg selv "falske eksperter", og lærer folk hvordan man skiller mellom ekte og falske sigaretter, for eksempel "se på emballasjetypografi" og "lukt på tobakkens lukt". Resultatet er at falske sigaretter selges mer og mer, og veiledninger for å skille mellom ekte og falske varer blir en strømmen. En røyker skrev til og med et dikt: "Ekte sigaretter, falske sigaretter, kan ikke skille dem, først når man røyker vet man smaken av tøfler, bror, når du kjøper sigaretter, må du være oppmerksom!"

Svartemarkedets "økonomiske innsikter"

Verden av svartemarkedssigaretter er tilsynelatende en kamp mellom røykere og selgere, men i virkeligheten er det en fest av skatter, tilbud og etterspørsel, og menneskelig natur. Skatter har drevet opp prisene på ekte varer, og ført til smugling og falske sigaretter; smuglere har brukt kløkt (og litt dristighet) til å bygge en underjordisk verdikjede; røykere har valgt "å spare penger" fremfor "å ta risiko", og til og med funnet en følelse av "opprør" i prosessen. Falske sigaretter har blitt til "rikmannssigaretter" med fancy emballasje og viral markedsføring, og fått sin del av kaken i strømmens økonomi.

Dette får en til å undre: økonomiens sjarm ligger i dens evne til å forvandle en liten pakke sigaretter til en historie fylt med humor og innsikt i menneskelig natur. Kanskje neste gang du går forbi en liten bod på hjørnet, og ser noen som mistenkelig selger "spesialsigaretter", bør du ta en ekstra titt - kanskje du vil oppdage at det skjuler seg sterkere økonomiske hemmeligheter enn tobakk. Hvem vet? Kanskje på en av nattemarkedets boder, teller Wang penger, og planlegger sin neste "rikmannssigaretter"-handel, mens du allerede røyker hans sigaretter, og ler av denne absurde, men virkelige verden.