Denne transformasjonen vil fundamentalt endre konkurranselogikken i matleveringsbransjen - fra kortsiktig markedsandelskamp til langsiktig utnyttelse av brukerverdi, fra priskrig til teknologikrig og tjenestekrig, fra enkeltvirksomhetskonkurranse til økosystemkonkurranse. Plattformene som klarer å gjennomføre denne transformasjonen vil oppnå vedvarende konkurransefortrinn i løpet av de neste 3-5 årene, mens selskaper som fortsetter å stole på enkle subsidier kan stå overfor risiko for å bli utryddet. Som en bransjeanalytiker sa: "Subsidiekampen i matleveringsbransjen er i essens 'den siste kampen om trafikksalget'. På kort sikt kan høye subsidier raskt ta markedsandeler, men på lang sikt må man tilbake til forretningsessensen - å bygge kjernekompetanse gjennom teknologi, tjenester og økosystem."

For forbrukerne betyr denne transformasjonen en mer bærekraftig tjenesteopplevelse - selv om ekstreme subsidier kan reduseres, vil kvaliteten og påliteligheten av tjenestene forbedres, og valgmulighetene vil bli mer mangfoldige. For næringsdrivende betyr det å frigjøre seg fra den onde sirkelen av priskrig, og gå over til sunn konkurranse om produktinnovasjon og tjenesteforbedring. For budene betyr det en reell forbedring av arbeidsforholdene og rettighetene, selv om inntektsveksten kan avta, vil yrkesstabiliteten og den sosiale anerkjennelsen øke. For hele samfunnet vil et sunnere og mer bærekraftig matleveringsøkosystem bidra til å redusere ressursavfall og sosial friksjon, og skape større samlet verdi.

Den bransjeskjelvende "null-kostnad kjøp av melkete" aktiviteten fra Meituan den 5. juli 2025 var absolutt ikke en enkel markedsføringshendelse, men et nøkkelpunk i utviklingen av den kinesiske matleveringsbransjen. Denne stormen avdekket den nåværende konkurransemodellen i bransjen som ikke er bærekraftig, og varsler om de dype endringene som vil skje i fremtiden. I den siste delen av denne artikkelen vil vi oppsummere de viktigste funnene fra studien og gi målrettede strategiske anbefalinger til de ulike aktørene i bransjen, med håp om å fremme oppbyggingen av et sunnere og mer bærekraftig matleveringsøkosystem.

Gjennom en flerdimensjonal analyse av hendelsen den 5. juli og dens påfølgende innvirkninger, kan vi trekke følgende kjernekonklusjoner: For det første reflekterer denne subsidiekampen utviklingen av matleveringsbransjen fra "to helter i kamp" til "tre riker i strid", der Meituan, Alibaba-systemet (Taobao Flash Purchase + Ele.me) og JD.com har dannet differensierte strategiske posisjoner og konkurranseveier. Meituan tar i bruk defensiv ekspansjon basert på et modent budnettverk; Alibaba oppnår høyfrekvent til lavfrekvent trafikkomvending gjennom økosysteminteraksjon; JD.com fokuserer på kvalitetsleveranser for å skape differensierte fordeler. Denne mangfoldige konkurransesituasjonen er generelt gunstig for bransjeinnovasjon og forbedring av forbrukervelferd.

For det andre, selv om ekstreme subsidier på kort sikt har ført til eksplosiv vekst i ordrevolum og antall brukere, har alle aktører betalt en høy pris. Forbrukerne står overfor en nedgang i tjenestekvalitet og valgforvirring; næringsdrivende opplever en motsetning mellom økt salg og pressede fortjenester; budene opplever en dobbel belastning av økte inntekter og forverrede arbeidsforhold; plattformene står overfor en dilemma mellom vekst og tap. Denne tilstanden av press på flere fronter er åpenbart ikke bærekraftig, og bransjetransformasjonen er uunngåelig.

For det tredje vil fremtidens konkurranse i matleveringsbransjen gå utover en enkel priskrig, og utvikle seg mot teknologidrevet, økosystem-samarbeid og differensierte tjenester. Smarte planleggingsalgoritmer og teknologi for ubemannet levering vil forbedre drifts effektiviteten; utvidelse av umiddelbare detaljhandelskategorier vil optimalisere forretningsstrukturen; differensiert posisjonering vil redusere homogen konkurranse; strengere regulering vil fremme bransjenormering; innovasjon i forretningsmodeller vil redusere avhengigheten av subsidier. Disse transformasjonstrendene er i ferd med å omforme bransjens langsiktige konkurranselogikk.

Til slutt bør et sunt matleveringsøkosystem balansere interessene til alle aktører og oppnå bærekraftig verdiskaping. En for sterk skjevhet mot noen av partene i forretningsmodellen vil være vanskelig å opprettholde, og plattformen må finne et dynamisk balansepunkt mellom forbrukeropplevelse, næringsdrivendes interesser, budenes rettigheter og aksjonæravkastning. Reguleringen fra den sentrale cybersikkerhetsadministrasjonen og markedets selvregulering vil sammen fremme bransjens utvikling i denne retningen.

Basert på de ovennevnte forskningsfunnene, gir vi følgende strategiske anbefalinger til de viktigste aktørene i bransjen: For plattformbedrifter; 1. Akselerere teknologiinvesteringer, flytte konkurransens fokus fra subsidier til algoritmeeffektivitet og innovasjon innen leverings teknologi, og redusere oppfyllelseskostnader gjennom smart planlegging, ruteoptimalisering og ubemannet levering. 2. Utforske differensiert posisjonering, unngå homogeniserte priskriger, Meituan kan styrke sin fordel i massemarkedet, JD.com kan fokusere på kvalitetsleveranser, og Alibaba kan styrke økosystem-samarbeid for å danne et komplementært konkurransebilde. 3. Bygge sunne økologiske relasjoner, fornuftig fordele interessene til plattformen, næringsdrivende og bud, unngå å presse noen av partene for mye, for eksempel ved å justere andelen av subsidier som næringsdrivende må dekke, og forbedre arbeidsforholdene for budene. 4. Utvikle mangfoldige inntektsmodeller, redusere avhengigheten av transaksjonsprovisjoner, utvide verdiskapende tjenester som annonsering, medlemskap og forsyningskjede finansiering, og forbedre den totale lønnsomheten.

For restaurantnæringen: 1. Optimalisere produktstrukturen, utvikle spesialprodukter som passer for matleveringsscenarier og har høyere bruttomargin, redusere avhengigheten av plattformsubsidier og forbedre egen lønnsomhet. 2. Multikanalstrategi, unngå å bli for avhengig av en enkelt plattform, samtidig som man driver virksomhet på flere kanaler som Meituan, Alibaba-systemet og JD.com for å øke forhandlingsstyrken og risikospredningen. 3. Forbedre digital kompetanse, bruke plattformens dataanalyseverktøy for å optimalisere menydesign, prissettingsstrategier og kampanjer, og forbedre drifts effektiviteten og kundelojaliteten. 4. Fokuser på merkevarebygging, utvikle en lojal kundebase gjennom produktkvalitet og tjenesteopplevelse, redusere avhengigheten av prisfølsomme kunder, og senke risikoen for kundetap etter subsidiekutt.

For reguleringsmyndigheter: 1. Forbedre bransjestandarder, utvikle standarder for forhandlerkvalifikasjoner, matsikkerhet, leverings tjenester og andre aspekter som tar hensyn til matleveringsbransjens spesielle forhold, for å heve den generelle kvaliteten i bransjen. 2. Beskytte arbeidstakeres rettigheter, påse at plattformene gir budene rimelige arbeidsforhold og sosiale sikkerhetsordninger, samtidig som man unngår ensidige reguleringspolitikker som kan føre til færre jobbmuligheter. 3. Forebygge usunn konkurranse, overvåke plattformenes subsidier og prissetting, og stoppe urettferdige konkurransemetoder som salg under kostnad, for å opprettholde en rettferdig markedsorden. 4. Fremme datadeling, og i samsvar med beskyttelse av personvern og forretningshemmeligheter, fremme nødvendig deling av matsikkerhet og forhandlerkredittinformasjon mellom plattformer for å øke bransjens transparens.

For forbrukerne: 1. Se rasjonelt på subsidier, og nyt kortsiktige prisfordeler samtidig som man fokuserer på produkt- og tjenestekvalitet.