Hvorfor har te blitt folkets "første skritt mot helse"?

I det moderne livets raske tempo har "drikke te" med sine enkle, naturlige og seremonielle egenskaper blitt det første skrittet for mange inn i "helseverdenen". Spesielt med hjelp fra sosiale medier, har det blitt en overflod av reklamebilder og tekster om ulike teer, fra "drikke rød dato og longan te for å styrke energi og blod" til "drikke løvetann te for å beskytte leveren og avgifte", og "drikke mulberry leaf te for å senke blodsukker og blodtrykk" og "drikke chrysanthemum og goji te for å forbedre synet og roe sinnet", disse informasjonene sprer seg raskt i fragmentert form.

Folk har en tendens til å tro at "naturlig er trygt", og mener at planter i te ikke har bivirkninger, kan drikkes over lang tid, og har en "justerende effekt på kroppens tilstand". Spesielt for kontorarbeidere, personer med subhelse og eldre, ser det ut til at en daglig kanne med "skreddersydd te" har blitt en lavkost, høyavkastning helseinvestering.

Imidlertid, bak denne "jo mer du drikker, jo bedre" og "blande fritt" holdningen, skjuler det seg potensielle risikoer som ukjente ingredienser, ukontrollerte doser og forvirring av medisinske egenskaper. Uten tilstrekkelig kunnskap og profesjonell veiledning kan effekten av hjemmelaget helse-te bli overvurdert, mens risikoen blir oversett.

Kan de aktive ingrediensene i "urte-te" virkelig ha effekt?

Mange helse-teer tilskrives farmakologiske funksjoner basert på tilstedeværelsen av visse aktive stoffer i de plantebaserte ingrediensene. Men om disse effektene faktisk kan bli absorbert av kroppen og gi forventede resultater, avhenger av flere faktorer:

Lav løselighet:

De aktive ingrediensene i de fleste planter (som flavonoider, polyfenoler, alkaloider) har ikke høy løselighet i varmt vann. For eksempel, goji-bær inneholder goji-polysakkarider som kun kan løses opp i omtrent 20% til 30% i vann, og må bløtlegges i over 80°C i lang tid for å vise noen effekt. Brukere drikker ofte bare etter å ha brygget i noen minutter, og den faktiske absorpsjonen er langt under dosene brukt i farmakologisk forskning.

Ikke tilstrekkelig dose:

For eksempel, når det gjelder løvetann, har litteraturen påpekt at tørkede blader har en viss antibakteriell og leverbeskyttende effekt in vitro, men dosen av ekstraktet som brukes i studier er langt høyere enn de 1-3 gram som vanligvis brukes til å lage te. Vanlige forbrukere inntar svært lite daglig, og kan nesten ikke nå nivået for farmakologisk intervensjon.

Store individuelle forskjeller:

Ulike grupper reagerer forskjellig på planteingredienser. For eksempel kan personer med pollenallergi oppleve utslett og pusteproblemer etter å ha drukket te laget med chrysanthemum, honeysuckle, rose og andre blomster. Personer med nedsatt lever- og nyrefunksjon kan ha redusert metabolisme av visse ingredienser, noe som kan føre til akkumuleringseffekter.

Derfor betyr "tilstedeværelse av aktive ingredienser" ikke nødvendigvis "effektivitet av te", og kan ikke direkte likestilles med "terapeutisk effekt".

Hvilke potensielle risikoer skjuler seg i blandede helse-teer?

En vanlig praksis er å "fritt kombinere" flere typer blomster, urter og frukter, til og med justere dem basert på selvvurdering av "kald kropp", "fuktighet og varme", "energi-mangel" osv. På overflaten ser dette ut som "skreddersydd", men det kan faktisk føre til "konflikt mellom ingredienser".

Plantebaserte medisinske egenskaper kan motvirke eller forsterke hverandre:

For eksempel, både mulberry leaf og peppermynte er kalde, og hvis de kombineres med chrysanthemum og honeysuckle, kan de kalde komponentene forsterke hverandre, noe som lett kan forårsake diaré og oppblåsthet hos personer med svak mage og milt; omvendt, rød dato, longan og lychee er alle varme og nærende, men hvis de inntas i store mengder når det er mye fuktighet og varme i kroppen, kan det føre til hetetokter, munnsår og søvnløshet.

"Mat og medisin er av samme kilde" betyr ikke "helt giftfri":

For eksempel, selv om lakris ofte finnes i te, inneholder den lakrisosid, og langvarig inntak i store mengder kan føre til "falsk aldosteronisme", noe som fører til natriumretensjon, hevelse, hypokalemi, og til og med hjerterytmeforstyrrelser. I medisin er doseringen av lakris strengt kontrollert.

Feil bruk av "helsete" som "medisinsk te":

For eksempel inneholder "blodtrykks-te" ofte ingredienser som gynostemma, mulberry leaf og robinia leaf, som faktisk har en mild effekt på blodtrykket, men feil kombinasjon eller overdreven inntak kan føre til store svingninger i blodtrykket, spesielt for personer som allerede tar blodtrykksmedisiner, noe som kan føre til risiko for lavt blodtrykk og besvimelse.

Toksiske bivirkninger undervurderes:

Vanlige urter som fem-finger persimmon, jordreishi og sommerfugleblomst er tradisjonelle urtemedisiner, men noen av dem er ikke korrekt bearbeidet eller har ukjent opprinnelse, og deres toksiske komponenter kan føre til belastning på lever og nyrer, og til og med forårsake leverskader.

Faktiske tilfeller som advarer:

En middelaldrende kvinne i Guangdong drakk daglig sin egen "avgiftningste", laget av løvetann, purslane, senna og goji, og etter tre måneder opplevde hun vedvarende diaré og forhøyede leverenzymer, og ble diagnostisert med medikamentindusert leverskade, som ble bekreftet å være forårsaket av langvarig inntak av visse hepatotoksiske komponenter i planter.

Å drikke te = "behandling", effektannonsering bør være oppmerksom på overdrivelse

Et fremtredende problem i dagens helse-te marked er: overflod av funksjonsetiketter og uklare effektbeskrivelser. For eksempel:

"Chrysanthemum-te kan rense leveren og forbedre synet, lindre øyetretthet";

"Honeysuckle-te kan avgifte og forbedre hudens utseende, redusere varme og lindre feber";

"Lotusblad og hagtorn-te kan redusere fett og slanke";

"Oolong-te kan redusere fett og regulere blodsukker".

Disse påstandene ser kanskje "vitenskapelige" ut, men de er ofte basert på dyreforsøk, små prøvestudier eller erfaringer fra tradisjonell kinesisk medisin, og mangler store, dobbelt-blinde, kontrollerte kliniske bevis.

Selv om enkelte ingredienser viser viss aktivitet i in vitro-studier, betyr det ikke at daglig inntak vil gi samme effekt. Den grunnleggende forskjellen mellom mat og medisiner er: mat vektlegger "trygg og bærekraftig inntak", mens medisiner vektlegger "effektivitet og kontrollerte bivirkninger".

Når drikkevarer feilaktig oppfattes som "medisinske", kan det føre til konsekvenser som "drikke te i stedet for å oppsøke lege" og "forsinke sykdom". Spesielt for kroniske sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes, fettlever, søvnløshet, gikt osv., hvis brukeren kun stoler på te for å regulere, uten å gjennomgå vanlig medisinsk intervensjon, kan det over tid føre til alvorlige konsekvenser.

Drikke te bør baseres på kroppstype, sesong og sykdomshistorie

Helse-te er ikke helt ubrukelig, dens verdi ligger i å regulere, støtte og daglig helse. Men prinsippene for kombinasjon må følge vitenskapelige og individualiserte prinsipper:

Kroppstype tilpasning:

De med yang-mangel og kulde bør unngå kalde teer (som peppermynte, chrysanthemum, mulberry leaf);

De med yin-mangel og varme bør unngå hyppig inntak av varme teer (som longan, rød dato, goji);

De med overaktiv lever kan drikke rose, jasmin og chrysanthemum i moderate mengder for å regulere humøret.

Sesongtilpasning:

Vår er passende for å lindre leveren (rose, peppermynte);

Sommer er passende for å rense varme og lindre varme (honeysuckle, grønn te, lotusblad);

Høst er passende for å nære lungene og fukte tørke (lilje, tørket pære, mai-blomst);

Vinter er passende for å varme yang og styrke energi (longan, rød dato, ingefær).

Sykdomshistorie vurdering:

Personer med kroniske sykdommer eller som tar medisiner bør først konsultere lege før de velger te, for å unngå at ingredienser forstyrrer medikamenteffekten;

Gravide og ammende kvinner bør unngå å drikke te med ingredienser som musk, hagtorn, senna og andre som har blodfortynnende og avførende egenskaper;

Personer med mageproblemer eller nedsatt nyrefunksjon bør holde seg unna stimulerende eller vanndrivende plante-teer.

Anbefalt praksis:

Hvis det er et reelt behov for å drikke te for helse, anbefales det å konsultere en registrert ernæringsfysiolog eller tradisjonell kinesisk lege, for å klargjøre individuell kroppstype og helse mål, og deretter lage en skreddersydd oppskrift, uten å blindt stole på influencere eller "universelle teoppskrifter".

Gå tilbake til essensen av te-drikk, og etabler en rasjonell "te-helse oppfatning"

Te er i bunn og grunn en form for drikkevann. Rent, varmt vann rikt på polyfenoler eller aroma kan faktisk lindre humøret, øke væskeinntaket og støtte metabolismen. Hvis man i tillegg kan tilsette rimelig kombinerte blomster, urter og frukter, er dens helseverdi udiskutabel.

Men vi bør også være klar over:

Te er ikke medisin, og kan ikke erstatte behandling;

Te er heller ikke vann, og kan ikke inntas uten begrensning;

Teens ingredienser er komplekse, og man kan ikke "drikke når man vil" eller "blande fritt";

Teens effekt er begrenset, og bør kombineres med livsstilsintervensjoner og medisinsk veiledning.

Nøkkelen til helse ligger i vitenskapelig forståelse, kontinuerlig utførelse og helhetlig balanse, og ikke i å stole på en "magisk oppskrift". Når vi forvandler helse fra "tro" til "rasjonell praksis", vil te-drikk virkelig komme tilbake til sin opprinnelige varme og ro.