Retten som får hele verden til å beundre franskmennenes dristighet. Denne retten lages av 100% rått oksekjøtt, vanligvis av høy kvalitet, skåret i tynne skiver eller hakket, blandet med krydder som løk, kapers, persille, og noen ganger tilsettes litt rødvin eller sitronsaft. Den karakteristiske smaken av retten kommer fra den rå eggeplommen, som øker rikdommen og skaper en eksplosiv kombinasjon av smaker. Det kan høres farlig ut, men for franskmennene er dette ikke bare en rett, men et kunstverk som beviser deres raffinement innen gastronomi.

Hvorfor spiser franskmennene rått oksekjøtt?

Hva gjør at denne retten ikke bare eksisterer, men også har blitt et gastronomisk symbol? Historien om rått oksekjøtt går langt tilbake og er knyttet til de tapre nomadiske krigerne. Denne retten kan ha sin opprinnelse fra nomadestammer i Sentral-Asia, spesielt Tata-stammen, krigerne som levde på hesteryggen. Det sies at for å spare tid på lange marsjer, pleide de å legge stykker av rått oksekjøtt under salen. Temperaturen og trykket fra salen ville myke opp kjøttet, slik at de kunne spise det med en gang uten å lage mat.

Det høres kanskje litt skremmende ut, men det var måten de gamle skapte energi på under lange reiser. Men ikke tro at den moderne tata-retten i Frankrike er helt lik den rå oksekjøttretten fra nomadene. Faktisk kan historien om Tata bare være en legende, men den har lagt grunnlaget for navnet Tata. Da denne retten kom til Europa, spesielt til Frankrike, ble den hevet til en delikat rett, tilpasset den kulinariske kulturen til overklassen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte Tata å bli populær i Frankrike takket være kokker fra Russland og Øst-Europa. Disse kokkene brakte med seg oppskrifter på rått kjøtt, men i stedet for å holde dem enkle, tilpasset de retten i fransk stil, med omhu, raffinement og kreativitet.

Oksekjøttet som velges må være av høy kvalitet, ferskt, uten sener eller fett. Kryddere tilsettes for å skape en perfekt balanse mellom kjøttets rikdom, urtenes aroma og den lette syrligheten fra vinen eller sitronsaften. Dermed er Tata ikke bare en rett for krigerne, men har blitt en favorittrett i de eksklusive restaurantene i Paris og over hele Frankrike. Reisen fra salen til det elegante bordet er et bevis på franskmennenes fantastiske evne til å forvandle enkle ingredienser til et gastronomisk mesterverk. For å forstå hvorfor franskmennene elsker denne 100% rå oksekjøttretten, må vi se på deres kulinariske kultur.

Franskmennene spiser ikke bare for å bli mette, men også for å nyte, oppleve og hedre sine ingredienser.

For dem er gastronomi en kunst, og Tata er et mesterverk. En av de største grunnene til at Tata er så populær i Frankrike, er at den hedrer friskheten til ingrediensene. For å lage denne retten må oksekjøttet være av svært høy kvalitet. Franskmennene er svært strenge når det gjelder valg av ingredienser, spesielt med retter som ikke er kokt. Videre er bruken av rå eggeplomme og krydder som persille, gressløk eller kapers også en måte å fremheve renheten til ingrediensene.

For franskmennene trenger ikke en god rett å være komplisert, men det er viktig å bevare essensen av hver ingrediens. De er også kjent for sin dristighet i gastronomi. Fra å spise snegler, foie gras til sterk ost, er de ikke redde for å eksperimentere med retter som mange kan anse som merkelige. Tata er også et klart bevis på denne dristigheten. Mens mange andre kulturer anser rått kjøtt som tabu, har franskmennene gjort det til en luksusrett servert i prestisjetunge Michelin-restauranter.

I Frankrike dukker denne retten ofte opp på menyene til eksklusive restauranter, hvor gjester er villige til å betale høye priser for å nyte en Tata som tilberedes rett ved bordet. Tilberedningen av denne retten skjer vanligvis foran gjestene, fra hakkingen av kjøttet, blandingen av krydder til presentasjonen. Det er en kunstnerisk forestilling som viser kokkens dyktighet og profesjonalitet. Videre er Tata også knyttet til bildet av den franske overklassen på begynnelsen av 1900-tallet. Denne retten var populær blant adelen og matglade mennesker.

I dag opprettholder den fortsatt sin status og finnes i luksuriøse restauranter, ikke bare i Frankrike, men over hele verden. Bare se på hvordan retten presenteres med en søyle av lyserødt kjøtt, en gyllen eggeplomme og grønne urter, så vil du forstå hvorfor franskmennene anser dette som en av de mest delikate rettene. Dette er ikke bare en rett, men også en omhyggelig prosess som krever oppmerksomhet og ferdigheter fra kokken. Hvis du tror at det bare er å ta rått oksekjøtt og blande det med noen krydder, tar du feil. Det første og viktigste steget er å velge kjøttet.

Som nevnt i Frankrike, velger kokker ofte kjøtt fra anerkjente gårder, hvor okser fôres med naturlig gress for å sikre den beste smaken. Kjøttet blir deretter grundig renset, og alt fett og sener fjernes. Så oppbevares det i kalde temperaturer for å bevare ferskheten, men det må ikke fryses, da dette kan ødelegge den glatte teksturen av kjøttet. Når et stykke kjøtt er valgt, begynner kokken prosessen med å skjære kjøttet. Det er to vanlige metoder for å forberede kjøttet til tata, enten å skjære det i tynne skiver eller hakke det fint.

Ved å skjære i tynne skiver, kuttes det i lange, tynne strimler og deretter kuttes det videre i små terninger. Denne prosessen krever en skarp kniv og høy dyktighet for å sikre at kjøttstykkene er jevne og ikke blir most. Med hakkemetoden velger noen kokker å hakke kjøttet for hånd eller bruke en maskin for å skape en finere tekstur. Men uansett om det hakkes eller skjæres, må kjøttet fortsatt beholde ferskheten og ikke bli kokt i prosessen. Etter at kjøttet er kuttet, blir det lett banket for å skape en sammenheng, noe som gjør det lettere å forme når det presenteres.

Deretter kommer kryddertrinnet. Dette er også et viktig steg. Det rå oksekjøttet blandes med en rekke ingredienser for å skape den karakteristiske smaken av Tata. Eggeplommen er den mest bemerkelsesverdige delen, som gir rikdom og glatthet. Vinen og sitronen her er hemmeligheten for å "koke" kjøttet forsiktig, noe som reduserer den fiskeaktige lukten og gir en frisk syrlighet. Til slutt tilsettes litt chilipulver eller svart pepper for å gi en krydret smak og stimulere smaksløkene.

Alle disse ingrediensene blandes godt med oksekjøttet, men de må ikke blandes for hardt for å unngå å ødelegge den naturlige strukturen av kjøttet. Noen restauranter lar gjestene blande krydderne selv ved bordet, noe som gir en veldig interessant opplevelse. Til slutt blir tata presentert på en delikat måte. Oksekjøttet presses til en søyle som er omtrent 2 til 3 cm høy, plassert i midten av tallerkenen. En eggeplomme plasseres forsiktig oppå som en edelsten. Rundt er det tynne skiver av løk, gressløk, og noen ganger noen stilker persille for pynt. Retten serveres ofte med sprø ristet brød og litt friske salatblader for å balansere rikdommen. Når du ser på tallerkenen med tata, vil du se at det ikke bare er en rett, men også et kunstverk som viser franskmennenes omhu og estetiske sans.

Hvis du er en nybegynner til tata, kan du føle deg litt nølende. Hvis du er i Vietnam, bør du velge steder som spesialiserer seg på europeisk mat og har høye vurderinger. Hvis du ikke er vant til ideen om å spise rått kjøtt, bør du begynne med en liten porsjon og fokusere på smaken. Du vil bli overrasket over at ferskt oksekjøtt, når det blandes riktig, har en naturlig sødme, rikdom og er veldig behagelig. Ikke alle elsker Tata med en gang. Det er to hovedsynspunkter om denne retten. Noen føler seg nølende med ideen om å spise rått kjøtt og rå egg, bekymret for hygiene eller rett og slett ikke vant til teksturen av kjøttet. Dette gjelder spesielt for kulturer der kjøtt vanligvis blir godt kokt før det spises.

På den annen side, de som har prøvd og elsket Tata, blir ofte fascinert av deres unike smak. De mener at denne retten ikke bare er deilig, men også en uforglemmelig gastronomisk opplevelse. Uansett hvilken gruppe du tilhører, kan man ikke nekte at Tata er en rett med karakter, som viser den kreative og dristige ånden til franskmennene. Og dette er ikke den eneste retten med rått kjøtt i verden.

Mange andre kulturer har også retter som bruker rått kjøtt, men hver rett har sin egen stil og betydning.

La oss først snakke om en rett i Sør-Korea kalt Yukhoe. Yukhoe er rått oksekjøtt skåret i tynne skiver, vanligvis laget av høy kvalitet indrefilet, blandet med sesamolje, soyasaus, sukker, hvitløk, og noen ganger litt koreansk chilipulver. Høydepunktet er ofte en rå eggeplomme, lik den i Tata, og den serveres med koreansk pære for å gi en sprø sødme. Sammenlignet med Tata har Yukhoe en mer intens smak takket være sesamolje og soyasaus, og den har en mer asiatisk smak.

Deretter har vi Koi Soi fra Thailand, en populær rått kjøttrett i Nordøst-Thailand. Denne retten lages vanligvis av rått oksekjøtt eller svinekjøtt blandet med blod, fiskesaus, chili, sitron og urter som basilikum eller koriander. Det spesielle med denne retten er den sterke krydret smaken og den friske syrligheten som passer godt til thailandsk smak. Sammenlignet med Tata er Koi Soi mer krydret med tilsetning av blod som øker appetitten, men også gjør retten mer krevende for smakere.

En annen bemerkelsesverdig rått kjøttrett er Carpaccio fra Italia. Carpaccio lages vanligvis av rått oksekjøtt eller fisk, skåret så tynt at det nesten er gjennomsiktig. Deretter serveres det med olivenolje, sitronsaft og sort pepper. Sammenlignet med Tata er denne retten enklere å lage, uten bruk av eggeplomme eller kompliserte krydder. Smaken av Carpaccio er mer lett, med fokus på den naturlige sødmen av kjøttet eller fisken, mens Tata er mer intens og kompleks takket være kombinasjonen av flere krydder.