Hvorfor trenger kreftbehandling spesiell ernæringsstøtte?

Kreftbehandlingen påvirker kroppen på mange måter, ikke bare ved å drepe svulstvev, men også ved å skade normale celler, forstyrre metabolismen og påvirke immunsystemet. Spesielt under stråle- og cellegiftbehandling er vanlige bivirkninger som nedsatt appetitt, kvalme, munnsår og diaré, som direkte påvirker matinntak og absorpsjon.

På dette tidspunktet er ernæring ikke bare et grunnleggende behov for å "opprettholde livet", men har også flere viktige oppgaver:

Opprettholde grunnleggende metabolisme og immunfunksjon: Sørge for at kroppen har kapasitet til å håndtere stresset fra behandlingen og reparere celler.

Forebygge vekttap og muskelmasse: Kreftrelatert vekttap (Cachexia) er en vanlig kritisk tilstand, tidlig ernæringsintervensjon kan bidra til å forsinke dette.

Forbedre behandlingstoleranse og effekt: Forskning viser at god ernæringsstatus bidrar til å øke fullføringsgraden av stråle- og cellegiftbehandling.

Redusere risikoen for infeksjoner og komplikasjoner: Når det er ernæringsmangel, reduseres immuncellens funksjon, og infeksjonsraten øker betydelig.

Derfor er ernæringsstøtte ikke så enkelt som å "spise godt" eller "spise mye", men innebærer å utvikle detaljerte intervensjonsstrategier basert på behandlingstype (kirurgi, strålebehandling, cellegift, immunterapi osv.) og individuell tilstand.

"Å styrke immuniteten" kan ikke bare baseres på kosttilskudd

"Spis noen gode kosttilskudd for å styrke immuniteten", er mange familiemedlemmers første reaksjon på ernæring i kreftbehandling. Ginseng, sopp, fuglerede, haifinn, melk, suppe... blir servert på bordet, en bolle etter en annen, i håp om å jage bort sykdommen med "høy ernæring". Men logikken bak dette har ofte to store misforståelser.

Misforståelse 1: Kosttilskudd = styrke immuniteten?

Faktisk er såkalte "kosttilskudd" ofte rike på fett, kolesterol eller høyt proteininnhold, og er ikke nødvendigvis egnet for hver pasient. Noen urtemidler som sopp og hjortebein har immunregulerende effekter i befolkningen, men mangler kliniske bevis for bred bruk under kreftbehandling. Enda viktigere er at noen "kosttilskudd" kan stimulere østrogen eller forstyrre medikamentmetabolismen.

Misforståelse 2: Kan spise, så spis mye?

Mange familiemedlemmer har en oppfatning om at "å kunne spise er en velsignelse", men under behandlingen har pasientens metabolsk tilstand unormale forhold, og inntak av for mye fett og protein er ikke nødvendigvis effektivt absorbert, men kan faktisk føre til belastning på fordøyelsessystemet. For eksempel, noen pasienter drikker mye kyllingsuppe under cellegift, noe som fører til forverring av kvalme eller fettdiaré; noen bruker høykaloriske kosttilskudd under immunterapi, noe som faktisk utløser immunrelaterte betennelsesreaksjoner.

Nøkkelen til å styrke immuniteten ligger ikke i "å spise dyrt eller mye", men i å bygge på en balansert ernæring, kosthold som er tolerabelt, og unngå matbårne risikoer. Det som virkelig kan støtte immunsystemet, er tilstrekkelig med kvalitetsprotein, passende mengder vitaminer og mineraler, antioksidanter, samt en fornuftig kostholdsrutine.

Spesifikke kostholdskrav for ulike behandlingsmetoder

Kreftbehandlingsmetodene er varierte, og forskjellige behandlingsmetoder har ulike fokus på ernæringsinntak. Her er noen kostholdstilpasninger under vanlige behandlingsmetoder:

Kirurgisk behandlingsperiode

Før operasjonen: Å opprettholde en god ernæringsstatus bidrar til bedring etter operasjonen, proteinbehovet øker, så det anbefales å øke inntaket av fisk, egg og soyaprodukter.

Etter operasjonen: Hvis det involverer mage-tarm-systemet (som magekreftfjerning, tarmkreftoperasjon), må man bruke delte måltider, små mengder og myk kost, og unngå vanskelig fordøyelige og irriterende matvarer.

Strålebehandlingsperiode

Vanlige bivirkninger: Munnsår, svelgevansker, nedsatt appetitt. På dette tidspunktet kan man bruke mild, lavstimulerende, høy energitetthet mat, som dampede egg, varm soyamelk, og fin grøt.

Munnpleie bør også utføres: Unngå sure og krydrede matvarer for å beskytte slimhinnene og reparere miljøet.

Cellegiftperiode

Hovedproblemer: Kvalme, oppkast, smakforstyrrelser, forstoppelse eller diaré. Det anbefales å spise lett, lettfordøyelig mat, små måltider, og innta mat som er lunken og ikke fet, som supper, kokte grønnsaker, og milde hovedretter.

Unngå "å spise mye før behandlingen": Mange pasienter overspiser før behandlingen for å "lagre næring", noe som faktisk forverrer fordøyelsesproblemer etter at cellegift begynner.

Immun-/målrettet behandlingsperiode

Vær oppmerksom på immunrelaterte reaksjoner: Som diaré, forhøyede leverenzymer, osv., bør man spesielt være oppmerksom på leverens avgiftningsbelastning og kontrollere det totale proteininnholdet.

Unngå at kosttilskudd forstyrrer: Noen plantebaserte aktive ingredienser som ginsenosider, grønn te-ekstrakt osv. kan forstyrre medikamentmetabolismeveiene.

Som vi kan se, må kostholdsstrategiene i forskjellige behandlingsfaser være "detaljert og lagdelt", unngå generalisering, og ikke forenkle "å styrke immuniteten" til å være "å ta mye kosttilskudd".

Grunnleggende prinsipper og anbefalinger for valg av ingredienser

Kostholdet under behandlingen legger vekt på "ernæringsmessig tetthet" snarere enn "sjeldne matvarer". Følgende prinsipper kan bidra til å bygge en passende ingrediensstruktur for kreftbehandling:

Kvalitetsprotein

Anbefalte kilder til lettfordøyelig protein inkluderer fisk, egg, fjærfe, tofu osv., unngå stekt rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter. Egg (spesielt eggeplomme) er rike på kolin, som bidrar til leverens metabolsk reparasjon.

Eksempler på mat: Dampede egg, laksgrøt, dampet kyllingbryst, vårløk tofu suppe.

Lavfett og høyfiber grønnsaker

Grønne bladgrønnsaker gir folsyre, antioksidanter og kostfiber, men tilberedningsmetoden må justeres etter tarmens toleranse, det er best å dampe, koke, bruke lite olje og unngå krydret krydder.

Eksempler på mat: Dampet spinat, stekt brokkoli, gresskargrøt, gulrotstuing med ribbe.

Komplekse karbohydrater og fullkorn

Unngå raffinerte sukkerarter og høy GI-hovedretter (som hvitt brød, desserter), basert på brune ris, hirse, quinoa for å sikre jevn energifrigjøring.

Eksempler på mat: Brun ris, hirse og yam-grøt, rød bønne og quinoa-ris.

Moderat frukt

Velg lav-sukker, antioksidantrike frukter som blåbær, grapefrukt, epler osv. Unngå juice og hermetiske frukter, da sukkerinnholdet er for høyt.

Eksempler på mat: Eplemos, kiwi-biter, kald dragonfrukt-salat.

Kontroll av olje, salt og sukker

For mye krydder øker belastningen på nyrer og lever, og påvirker også appetitt og fordøyelsesfunksjon. Matlaging bør hovedsakelig være dampet, stuet eller kokt.

Caseanalyse: Å spise riktig er viktigere enn å spise mye

Case 1: Tante Lin, etter lungekreftoperasjon og strålebehandling

Tante Lin er nær 60 år, har en slank kroppsbygning, og etter operasjonen insisterte familien på å "koke suppe hver dag for å styrke kroppen", selv fuglerede og haifinn ble servert. Men ikke lenge etter begynte hun å oppleve oppblåsthet og nedsatt appetitt, og leverenzymene steg. Legen anbefalte å stoppe "suppen" og gå over til små, hyppige måltider med varme flytende matvarer som dampede egg, gresskargrøt, varm soyamelk osv., og etter en måned begynte energinivået å komme seg, og vekten økte stabilt.

Case 2: Herr Liu, under målrettet behandling for leverkreft

På grunn av bivirkninger som tørre og bitre munn, alvorlig forstoppelse, prøvde herr Liu å bruke honning, goji-bær, urtevin osv. for å "justere kroppen", noe som førte til alvorlige svingninger i leverfunksjonen. Etter at en ernæringsfysiolog kom inn, ble kostholdsstrukturen omorganisert, og alle unødvendige kosttilskudd og urtepreparater ble fjernet, og myke, lettfordøyelige ingredienser som gresskar, lotusrotpulver, søt soppgrøt, tofu osv. ble valgt, og leverfunksjonsindikatorene begynte gradvis å komme seg, og behandlingen kunne fortsette.

Disse to casene viser tydelig at under behandlingen er "å spise riktig" mye viktigere enn "å spise mye", "mattilskudd" handler ikke om å stable kosttilskudd, men om å forstå kroppens tilstand og gjøre vitenskapelige intervensjoner.

Familienes rolle: Vitenskapelig omsorg i stedet for følelsesmessig mating

I kreftbehandling er familiens psykologi ofte mer engstelig, og de uttrykker kjærlighet og støtte med "spis litt mer" og "fyll på". Imidlertid kan denne følelsesmessige matingen lett overse pasientens appetitt, fordøyelsesevne og kliniske situasjon.

Familien kan spille en positiv rolle ved å:

Hjelpe ernæringsfysiologen med å lage en personlig kostholdsplan

Være oppmerksom på ingrediensenes sikkerhet og hygiene, unngå kryssinfeksjon

Forstå pasientens appetittvariasjoner, unngå tvangsmating

Skape en god spiseatmosfære for å lindre pasientens motstand

Registrere daglig inntak, vektforandringer, fordøyelsestilstand osv., for å lette medisinsk teams vurdering av intervensjonseffekten

Kreftbehandling er ikke en ensom kamp, og kostholdsintervensjon er ikke en kortsiktig strategi. I denne prosessen er samarbeid mellom pasienten, familien, profesjonelle ernæringsfysiologer og leger nøkkelen til å forbedre behandlingseffekten, redusere komplikasjoner og forlenge livskvaliteten.