Dette er en rett med råtten sild. En så unik rett at bare navnet får mange til å bli nysgjerrige og ekstremt skeptiske. Og dette er en tradisjonell spesialitet fra Nord-Sverige, kjent for sin forferdelige lukt. Forstår du det? Det er som en blanding av forferdelig råtne egg, råtten smør og til og med brente dekk. Det er umulig å forestille seg. Lukten er så sterk at de fleste må ta denne boksen med fisk utendørs. Best nær kysten eller i en luftig hage, for man er redd for å påvirke andre. Så hva gjør denne retten til et kulinarisk symbol? Den er elsket av svenskerne, men er en utfordring for alle som tør å prøve. Selvfølgelig ikke fra Sverige.

Hvorfor er en rett som lukter så ille, ansett som en nasjonal stolthet?

Historien om råtten sild begynner på 1500-tallet. På den tiden levde svenskerne veldig vanskelig, spesielt fiskerne i Bantich-området i Nord-Sverige og noen nærliggende øyer i Finland. På den tiden var salt veldig dyrt og sjeldent. Ikke alle hus hadde nok salt til å konservere fanget sild. Når saltet var mangelvare, begynte fisken å gjære naturlig. Med andre ord, den begynte å råtne, lukte ubehagelig og var i fare for å bli uspiselig.

Men i stedet for å kaste den, prøvde de innfødte, som var vant til å utnytte alle matressurser under harde forhold, å spise denne fisken. Kort sagt, når det ikke er noe å spise, må man prøve. Resultatet var overraskende; selv om lukten var veldig ubehagelig, hadde den gjærede fisken en merkelig, syrlig smak, rik og stimulerende for smaksløkene. Fra en konserveringsulykke ble råtten sild født og ble gradvis en uunngåelig del av Nord-Svensk mat. På 1800-tallet så det ut til at folk begynte å bli vant til og avhengige av den.

Råtten sild begynte å bli produsert i stor skala med fiskekasser pakket i blikkbokser og distribuert bredt overalt. Denne retten var ikke bare en verdifull proteinkilde i de kalde vintermånedene når fersk mat var sjelden, men også et symbol på kreativitet og tilpasningsevne. I dag blir råtten sild hedret på et museum kalt Fiscat Vitest i Sverige, som har vært åpent siden 2005. Dette museet viser ikke bare historien om retten, men også produksjonsprosessen og dens rolle i svensk kultur. Alle som besøker bør prøve det en gang.

En interessant detalj er at det er en hypotese om at råtten sild ikke bare dukket opp i Sverige, men også ble brukt av folk på de baltiske øyene i Finland før den ble en offisiell spesialitet i Sverige. Det viser den unike kulturelle utvekslingen mellom folk som bor i kystområder. Folk som i de kalde vintermånedene har vanskelig for å finne erstatningsmat. Produksjonen av råtten sild er en prosess som kombinerer gammel tradisjon og mikrobiologi. Det høres kanskje litt komplisert ut, men kort sagt, la det stå ute for å gjære. Alt begynner med å fiske sild i Bantich-området i mai eller juni, det vil si om sommeren når fisken er på sitt ferskeste.

Silden fra Bantich-området er kjent for å være veldig liten, med mykt kjøtt og ideell for gjæring. Etter å ha blitt fanget, blir fisken renset, hodet fjernet og lagt i en svak saltlake i omtrent en dag. I motsetning til vanlige konserveringsmetoder, brukes det veldig lite salt, ikke for å hindre bakterier, men for å stimulere en spesiell type bakterier som starter gjæringsprosessen.

Etter salting blir fisken forsiktig plassert i tre- eller plastkasser og tørket i sollyset om sommeren. Den varme temperaturen om sommeren hjelper bakteriene til å aktivere, og skaper gass og kjemiske forbindelser som gir den karakteristiske lukten. Denne fasen varer en dag til for å starte gjæringsprosessen. Deretter blir fiskekassene flyttet til et kaldt lager hvor gjæringsprosessen skjer saktere, vanligvis varer fra noen måneder til et helt år. I løpet av denne tiden blir lukten av fisken stadig sterkere og så intens at bare de med erfaring og en skarp luktesans, det vil si de som er "nese-døve", tør å sjekke om fisken har nådd full modenhet.

Når de er klare, blir de pakket i blikkbokser eller stål, men gjæringsprosessen fortsetter inne i boksen, noe som ofte får boksen til å svulme opp på grunn av trykket fra fisken. Derfor må man være ekstremt forsiktig når man åpner boksen, akkurat som når man åpner en champagneflaske, for å unngå at gass spruter ut med en merkelig lukt som umiddelbart angriper. En unik detalj er at boksene med råtten sild er designet med et par centimeters mellomrom ved åpningen for å redusere risikoen for eksplosjon på grunn av trykk. Noen anbefaler til og med å åpne boksen under vann for å begrense lukten fra å spre seg for mye. Dette er et lite, men veldig effektivt tips for de som prøver det for første gang.

Når man snakker om råtten sild, kan man ikke unngå å nevne den forferdelige lukten som har gjort den berømt. Lukten av denne retten beskrives som en forferdelig blanding av brente dekk, bleier, råtten smør og råtne egg. Bare tanken er skremmende, og å lukte på hver av dem er også skremmende. En interessant studie utført i Japan sammenlignet lukten av råtten sild med andre fermenterte retter fra hele verden, som fermentert hai fra Island og andre retter. Resultatet viste at råtten sild har høyere konsentrasjon av luktforbindelser enn noen annen rett.

Med andre ord, den lukter verre enn noen annen rett. Den får offisielt tittelen som den mest illeluktende retten i verden. Imidlertid er det merkelig at for de som elsker råtten sild, blir denne lukten en del av dens tiltrekningskraft, akkurat som noen mennesker er fascinert av lukten av fermentert reke. Hvis du tror at lukten av råtten sild gjør den uspiselig, vil svenskerne bevise det motsatte. De har en helt egen måte å nyte denne retten på, og gjør den til en minneverdig kulinarisk opplevelse, mens for meg er det noe jeg vil glemme.

Råtten sild serveres ofte på utendørs fester som finner sted på slutten av sommeren, når været er kjølig og vinden er sterk, noe som demper lukten av fisken. På disse festene spises råtten sild sammen med brød. Brødet fungerer som en base som balanserer den skarpe, sterke smaken av fisken, og skaper en fantastisk balanse for svenskerne, men som fortsatt er vanskelig å tolerere for andre. Vanlige drikkevarer er kald øl for å kjøle ned smaksløkene, eller melk. Et valg som kan virke merkelig, men som også er veldig populært i Sverige fordi det gir en mild følelse og balanserer den sure smaken. Men selv om jeg sier dette, synes jeg fortsatt det er forferdelig.

Et annet lite tips som mange svenskerne bruker, er å dyppe fisken i brus eller kaldt vann før de spiser for å redusere lukten. En annen interessant detalj er at noen svenskerne anbefaler at du tar et dypt pust før du åpner boksen, og holder pusten i noen sekunder. Bare for å unngå denne råtne lukten. Men denne metoden er ikke alltid effektiv. Spesielt for de som er veldig nervøse når de åpner fiske-boksen. Men for de som er fans av råtten sild, trenger de ikke noe tips. De åpner bare boksen og nyter fisken direkte, og nyter den rike, syrlige smaken uten å bry seg om lukten.

Det viktigste er at råtten sild nesten alltid spises utendørs. Å spise inne vil nok få mange til å protestere. Fiscat Vitest-museet i Sverige er et levende bevis på betydningen av råtten sild. Det ble åpnet for over 20 år siden. Dette museet viser historiske dokumenter, produksjonsverktøy fra gamle dager, og forteller historien om hvordan denne retten har vært knyttet til det svenske folket gjennom århundrene. Besøkende kan lære om produksjonsprosessen av råtten sild, se tradisjonelle fiskekasser, og til og med smake på retten i et spesialdesignet utendørsområde for å motvirke lukten.

Museet tiltrekker ikke bare lokalbefolkningen, men også tusenvis av internasjonale turister hvert år. De som ønsker å utforske denne legendariske retten. Råtten sild dukker også opp på matfestivaler. Det er festivaler som finner sted hvert år. Dette er en anledning for folk å samles, organisere utendørs fester, og dele gleden ved å åpne nye fiskebokser. Disse arrangementene hedrer ikke bare retten, men skaper også en fellesskapsfølelse, hvor folk ler og tuller over de humoristiske reaksjonene når lukten av fisken får folk til å rynke på nesen.

Takket være utviklingen av sosiale medier har råtten sild brutt grensene for Sverige og blitt et globalt fenomen. Hvis du søker etter dette uttrykket på YouTube, vil du finne hundrevis av videoer med millioner av visninger som dokumenterer øyeblikkene folk åpner fiskebokser og reagerer på alle mulige måter. Noen hoster, noen løper, noen kaster opp. Selvfølgelig er det ikke alle som ønsker å ta imot lukten av råtten sild, på grunn av risikoen for at boksen svulmer opp og lekker. Denne retten har tidligere vært forbudt å ta med på flyreiser med mange store flyselskaper som British Airways. Årsaken er at trykket inne i boksen kan forårsake lekkasje, noe som kan fylle flykabinen med lukten av fisk, noe ingen passasjer ønsker.

Til og med i 2006 skjedde det en morsom hendelse i Tyskland da en vert klaget på leietakeren for å ha åpnet bokser med råtten sild i leiligheten. Det fikk hele bygningen til å lukte, og naboene klaget. Denne hendelsen gjorde råtten sild til sentrum for en interessant debatt. I den moderne verden er råtten sild ikke bare en tradisjonell rett, men et symbol på nysgjerrighet og kulinariske utfordringer. Takket være sosiale medieplattformer har denne retten tiltrukket seg oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, på grunn av matlogoer og berømte kokker. Å prøve denne retten har blitt en rite for de som elsker å utforske, som en test av mot og evne til å tåle lukten.