Immunrespons og bivirkninger er ikke det samme

Ubehag som oppstår etter vaksinasjon kan vanligvis deles inn i immunrespons og bivirkninger. I medisinsk sammenheng er det en essensiell forskjell mellom de to.

Immunrespons er prosessen der kroppen gjenkjenner vaksinekomponentene og aktiverer forsvarssystemet, og viser seg som lokal rødhet, lav feber, tretthet osv., og er en normal fysiologisk respons. For eksempel, smerte i armen etter å ha fått stivkrampevaksine, eller lett feber etter influensavaksine, er nettopp immunforsvaret som "lærer å gjenkjenne fienden".

Bivirkninger (Adverse Events) refererer derimot til situasjoner som går utover det normale responsområdet, og som kan forårsake betydelig ubehag eller helserisiko, som anafylaktisk sjokk, nevrologiske abnormiteter osv. Heldigvis er slike alvorlige bivirkninger ekstremt sjeldne, med en forekomst på vanligvis under én av en million.

For eksempel, når det gjelder COVID-19 mRNA-vaksiner, viser statistikk fra de amerikanske sykdomsbekjempelsescentrene at omtrent 60 % av vaksinerte opplever smerte på injeksjonsstedet etter første dose, 30 % opplever tretthet eller lav feber, men forekomsten av alvorlige allergiske reaksjoner (som anafylaktisk sjokk) er bare omtrent 5 tilfeller per million doser.

Derfor kan ikke "ubehag etter vaksinasjon" generelt betraktes som "bivirkninger" av vaksinen. Mange ganger er de reaksjonene som ser ut som ubehag, nettopp tegn på at vaksinen fungerer.

Den vitenskapelige mekanismen bak "feber etter vaksinasjon"

Feber er en av de mest omtalte ubehagsreaksjonene etter vaksinasjon. Mange foreldre legger merke til at barna deres får lett feber etter vaksinasjon, noe som ofte fører til angst og bekymring.

Faktisk er dette en systemisk respons forårsaket av immunaktivering. Når vaksinen kommer inn i kroppen, gjenkjenner immunforsvaret den som et "fremmed antigen" og frigjør raskt cytokiner (som interferon, interleukiner osv.), som virker på hjernens temperaturreguleringssenter og forårsaker en økning i kroppstemperaturen.

Denne "programmerte feberen" har en positiv betydning for dannelsen av immunminne. Forskning viser at moderat feber kan øke antistoffproduksjon og T-celleaktivitet, noe som gjør kroppens gjenkjenning av patogener mer varig og nøyaktig.

For eksempel, i en studie i Storbritannia om spedbarn, var lett feber etter vaksinasjon med difteri-stivkrampe-kikhostevaksine positivt korrelert med høyere beskyttende antistoffnivåer. Dette viser at feber ikke er et tegn på at vaksinen er ute av kontroll, men at kroppen "øver" grundig.

Selvfølgelig må for høy kroppstemperatur eller vedvarende høy feber over 48 timer tas på alvor, og man bør søke medisinsk hjelp for å utelukke andre infeksjoner eller individuelle unormale reaksjoner. Men de fleste tilfeller av "feber etter vaksinasjon" går vanligvis over av seg selv innen 1-2 dager, uten behov for spesiell behandling.

Hvilke vanlige ubehagsreaksjoner oppstår etter vaksinasjon?

Ulike typer vaksiner kan ha litt forskjellige reaksjoner etter vaksinasjon på grunn av forskjeller i komponenter, doser, adjuvanter osv., men de kan grovt sett deles inn i lokale reaksjoner og systemiske reaksjoner:

Lokale reaksjoner (høyere forekomst)

Rødhet, smerte, hevelse på injeksjonsstedet

Lett varme eller kløe i huden

Lett ubehag ved trykk, vanligvis bedres innen 1-3 dager

Systemiske reaksjoner (sjeldne, men også vanlige hos barn)

Feber (lav feber er vanlig, over 38,5 °C bør man være oppmerksom)

Tretthet, muskelsmerter, hodepine

Kvalme, lett nedsatt appetitt

Enkelte bivirkninger (ekstremt sjeldne)

Allergiske reaksjoner (som elveblest, astma-anfall)

Anafylaktisk sjokk (som pustevansker, blekhet, ekstremt sjeldent)

Nevrologiske reaksjoner (som ansiktslammelse, kramper, krever videre medisinsk vurdering)

For eksempel, blant de som fikk COVID-19 mRNA-vaksiner (som Moderna, Pfizer), rapporterer omtrent 15 % om tretthet eller muskelsmerter, men de fleste bedres innen to dager. De inaktiverte vaksinene som er mye brukt i Kina (som Sinovac, Sinopharm) har en mildere sammensetning, og reaksjonsprosenten er enda lavere, noe som gjør dem egnet for eldre befolkninger.

Det er viktig å klargjøre at ubehagsreaksjoner etter vaksinasjon vanligvis er kortvarige og kontrollerbare, langt mindre alvorlige enn symptomene forårsaket av viruset selv. For eksempel, risikoen for feber, hoste, brystubehag, eller til og med respirasjonssvikt ved COVID-19-infeksjon er betydelig høyere enn ubehaget forårsaket av vaksinen.

Virkelige tilfeller: Ubehagsreaksjoner og individuelle forskjeller

Offentlig bekymring for vaksinebivirkninger stammer ofte fra individuelle erfaringer. Følgende to virkelige tilfeller kan bidra til en klarere forståelse av reaksjonenes natur:

Case 1: Ung lærer opplever lav feber i to dager etter å ha fått ni-valent HPV-vaksine

Frøken Chen, 29 år, opplevde lett lav feber (37,8 °C) og lett tretthet etter å ha fått første dose av ni-valent HPV-vaksine, som varte i omtrent 48 timer før det gikk over av seg selv. Ingen andre ubehag. De påfølgende andre og tredje dosene ga ingen reaksjoner.

→ Legen vurderte dette som en normal immunaktiveringsprosess, uten behov for intervensjon, og anbefalte å drikke mye vann og ta hensyn til hvile. Denne typen reaksjon indikerer at vaksinen fungerer.

Case 2: 5 år gammel gutt får høy feber og kramper etter å ha fått difteri-stivkrampe-kikhostevaksine

En 5 år gammel gutt i Guangzhou fikk høy feber på 39,5 °C samme kveld etter å ha fått difteri-stivkrampe-kikhostevaksine, og fikk febrile kramper, og ble innlagt for observasjon. Etter å ha utelukket andre infeksjoner vurderte sykehuset det som febrile kramper, ikke direkte nevrotoksisitet forårsaket av vaksinekomponentene.

→ Barnelege forklarte at høy feber og kramper er en vanlig fysiologisk respons hos barn, og det er en tidsmessig korrelasjon med vaksinen, men ikke en årsakssammenheng. Vaksinasjon kan fortsette, men overvåkning må styrkes.

Disse to tilfellene viser at selv om man får samme vaksine, varierer reaksjonene fra person til person, og de fleste opplever en trygg og mild reaksjon. Selv om det noen ganger oppstår sterkere reaksjoner, betyr det ikke nødvendigvis at vaksinen "har problemer", men kan bare skyldes individuelle forskjeller.

Hvorfor må vaksiner med høy sikkerhet fortsatt overvåkes nøye?

Selv om den generelle sikkerheten til vaksiner har blitt grundig testet i kliniske studier og godkjent for salg, må bivirkningene etter vaksinasjon fortsatt overvåkes nøye. Dette betyr ikke at vaksinen "har problemer", men er et uttrykk for høy ansvarlighet for offentlig helse.

Land over hele verden har etablert overvåkningssystemer for vaksinebivirkninger (som Kinas CNAEFI-system, USAs VAERS-system) for å motta rapporter om unormale reaksjoner etter vaksinasjon fra leger og publikum, og disse analyseres av spesialiserte institusjoner for årsakssammenheng.

Betydningen av denne mekanismen er:

Å oppdage ekstremt sjeldne bivirkninger (som allergiske reaksjoner mot vaksinekomponenter hos visse befolkningsgrupper)

Dynamisk evaluering av hvordan forskjellige vaksiner fungerer i ulike regioner og befolkningsgrupper

Optimalisere vaksinasjonsstrategier, øke vaksinasjonssikkerheten og offentlig tillit

For eksempel, i 2021 la det europeiske legemiddelbyrået merke til at AstraZeneca COVID-19-vaksinen var assosiert med blodpropp hos en liten del av vaksinerte, og justerte anbefalte grupper etter datakontroll for å unngå risiko for spredning.

Eksistensen av slike overvåkningsmekanismer viser nettopp at moderne vaksineforvaltning ikke bare fokuserer på "effektivitet", men også på "sikkerhet", og er villig til å ta ansvar for individuelle usikkerheter.

Hvordan etablere en rasjonell forståelse av vaksinerespons hos publikum?

I en tid med rask informasjonsformidling blir vaksinasjonsreaksjoner ofte forstørret på nettet. Rapportene om at noen får feber, besvimelse eller til og med må inn på sykehus etter vaksinasjon, kan lett skape panikk i offentligheten. Men fra et vitenskapelig perspektiv tilhører de fleste av disse hendelsene tilfeldige tidsmessige korrelasjoner, og ikke en årsakssammenheng forårsaket av vaksinen.

For å etablere en rasjonell forståelse, må man oppnå følgende:

Forstå det normale området for vaksinasjonsreaksjoner: Feber, muskelsmerter, tretthet er vanlige, og det er ikke nødvendig å bekymre seg for mye.

Vektlegge standardene for å identifisere reelle bivirkninger: Vedvarende høy feber, allergiske symptomer, unormale mentale tilstander må få rask medisinsk hjelp.

Se vitenskapelig på individuelle forskjeller: Man kan ikke bruke reaksjoner fra enkeltpersoner til å konkludere om sikkerheten til hele vaksinepopulasjonen.

Konsultere fagpersoner i stedet for nettkommentarer: De som har vaksinasjonsbekymringer bør søke individuell vurdering fra leger, i stedet for å stole på nettkommentarer.

Følge med på sikkerhetsvarsler fra autoritative institusjoner: Informasjonen fra Kinas sykdomsbekjempelsesenter, Verdens helseorganisasjon og lignende er mer troverdig.

Vaksiner er et offentlig helseintervensjonsverktøy som spiller en stor rolle i å redusere sykdomsforekomst, kontrollere smitte og beskytte sårbare grupper. Sammenlignet med det lille ubehaget forårsaket av vaksinen, er risikoen, komplikasjonene og den medisinske byrden som sykdommen selv medfører, langt mer verdt å fokusere på.