1. Innledning: Fred er grunnlaget for sivilisasjonens eksistens

Utviklingen av menneskelig sivilisasjon er en historie preget av kampen mot krig. Fra den kalde våpenalderen med sverd og kniver, til den varme våpenalderen med røyken fra kanoner, og videre til den kalde krigen under atomavskrekking, har krig alltid vært en skygge i sivilisasjonens fremgang. Likevel har historien gjentatte ganger bevist at fred alltid er menneskehetens ultimate mål. Som det står i begynnelsen av "Kunst av krig" av Sun Tzu: "Krig er en stor sak for staten, liv og død, veien til overlevelse og undergang, det kan ikke ignoreres." Krig er uunngåelig, men fred er forutsetningen for sivilisasjonens eksistens.

I dag står vi ved et globalt veikryss, konfrontert med flere utfordringer som klimaendringer, geopolitiske konflikter og terrorisme, og viktigheten av fred blir stadig mer fremtredende. Det handler ikke bare om nasjonale interesser, men også om hele menneskehetens felles skjebne. Som kommentatorer fra CCTV er det nødvendig for oss å forklare dypt hvorfor "fred er så viktig" fra perspektivene av historie, nåtid og fremtid.

2. Fred er blodåren i sivilisasjonens arv

1. Historisk speil: Fred oppnår sivilisasjonens storhet

Den kinesiske sivilisasjonen har vart i fem tusen år, og en av dens kjerneverdier er forpliktelsen til fred. Fra konfuciansk tenkning som verdsetter fred, til diplomatisk visdom som "harmoni i forskjeller", har fred alltid vært den åndelige bakgrunnen for kinesisk sivilisasjon. Zheng He seilte syv ganger til den vestlige verden, og brukte flåten som bånd for å spre silke, porselen og te til Sørøst-Asia og Afrika, og skapte velstanden til "den maritime silkeveien"; Zhang Qian reiste til de vestlige regionene og åpnet handelsruter mellom Europa og Asia, og skapte legenden om "kameldringens gamle vei". Disse historiske eksemplene viser at fred ikke bare fremmer økonomisk utveksling, men også fremmer gjensidig læring og sameksistens mellom sivilisasjoner.

Ser vi på den moderne vestlige historien, bekrefter de smertefulle lærdommene fra kolonial ekspansjon og de to verdenskrigene nettopp ordtaket "de som er krigerske vil falle". På 1800-tallet tvang Storbritannia Kina til å åpne dørene gjennom opiumskrigen, men klarte ikke å stoppe den kinesiske sivilisasjonens motstandsdyktige gjenoppblomstring; de to verdenskrigene på 1900-tallet etterlot Europa i ruiner, og førte til opprettelsen av EU gjennom Maastricht-traktaten, som erstattet nasjonalistisk motstand med institusjonelt samarbeid. Disse historiske sammenligningene forteller oss klart: Fred er blodåren i sivilisasjonens arv, kun fred kan la sivilisasjonens gnist bli overlevert fra generasjon til generasjon.

2. Kulturell genetikk: Fredelig visdom i kinesisk tradisjon

Kinesisk sivilisasjons søken etter fred er dypt forankret i dens kulturelle genetikk. Læren i "Analektene" om at "i bruken av ritualer er fred verdifull", og advarselen i "Tao Te Ching" om at "krig er et uheldig redskap, ikke et redskap for en gentleman", reflekterer begge en tilbakeholdenhet mot vold og en lengsel etter harmoni. Denne kulturelle genetikk er fortsatt livlig i dag: Kinas forslag om "felles skjebne for menneskeheten" og oppfordringen til "felles diskusjon, felles bygging og felles deling" i global styring er en modernisering av tradisjonell kultur.

I tillegg gir den inkluderende naturen til kinesisk sivilisasjon støtte til dens fredelige egenskaper. Buddhismen som kom til Kina smeltet sammen med lokal kultur og ga opphav til zen-buddhisme; islam har slått rot i Kina og dannet en unik hui-kultur. Denne visdommen om "harmoni i forskjeller" gir en østlig løsning for dagens verden i håndteringen av sivilisasjonskonflikter.

3. Fred er motoren for økonomisk utvikling

1. Krig ødelegger produktivitet, fred frigjør kreativitet

Forutsetningen for økonomisk utvikling er et stabilt fredsmiljø. Krig ødelegger ikke bare infrastruktur, men også folks vilje og tillit til produksjon. Ta Syria som et eksempel; ti år med borgerkrig har ført til en nedgang i landets BNP på 90%, og mer enn halvparten av befolkningen er blitt fordrevet, med gjenoppbyggingskostnader på opptil 280 milliarder dollar. I kontrast har Tyskland og Japan etter andre verdenskrig raskt oppnådd økonomisk vekst i et fredelig miljø, og skapt et "økonomisk mirakel".

Kinas prestasjoner i løpet av mer enn 40 år med reform og åpning er et eksempel på fredens gevinster. Fra opprettelsen av Shenzhen-spesialsonen til fremdriften av "Belt and Road"-initiativet, har Kina alltid hatt fredelig samarbeid som forutsetning, og integrert utvikling i den globaliserte prosessen. Data viser at Kinas bidrag til global økonomisk vekst har vært over 30% i flere år, og har blitt en nøkkelaktør for verdens fred og utvikling.

2. Globaliseringens avhengighet av fred

I dagens økonomiske globalisering er industriell kjede i ulike land sterkt sammenvevd, og krigens ødeleggende effekter forsterkes eksponentielt. Konflikten mellom Russland og Ukraina i 2022 førte til en 30% økning i globale matpriser, energikrisen påvirket mange europeiske land, og avbrudd i forsyningskjeder førte til nedgang i produksjonssektoren. Dette advarer oss: Fred er ikke bare en garanti for nasjonal utvikling, men også grunnlaget for global økonomisk stabilitet.

Kinas "globale utviklingsinitiativ" og "globale sikkerhetsinitiativ" er nettopp et svar på denne virkeligheten. Ved å fremme samarbeid i det internasjonale samfunnet for å håndtere utfordringer som klimaendringer og energiovergang, viser Kina sitt ansvar som en stor nasjon. Som FNs generalsekretær António Guterres sa: "Uten fred, ingen bærekraftig utvikling."

4. Fred er grunnlaget for sosial fremgang

1. Fred sikrer velferd for folk

De mest direkte ofrene for krig er vanlige mennesker. Ifølge statistikk døde omtrent 70 millioner mennesker globalt under andre verdenskrig, hvorav over 60% var sivile; Vietnamkrigen førte til 2 millioner sivile dødsfall, og det er fortsatt millioner av udetonerte miner som truer lokalbefolkningen. Et fredelig samfunn kan derimot gi sikkerhet for folks liv: Utdanning, forbedring av helsevesenet og utvikling av sosiale sikkerhetssystemer krever alle et stabilt fredsmiljø.

Kinas prestasjoner i kampen mot fattigdom er et uttrykk for fredens gevinster. I løpet av det siste tiåret har Kina historisk løst problemet med absolutt fattigdom, og alle 832 fattige fylker har blitt kvitt fattigdom, med 100 millioner rurale fattige som har blitt løftet ut av fattigdom. Denne prestasjonen er ikke mulig uten et stabilt politisk miljø innenlands og den globale fredens strømning.

2. Fred fremmer sosial rettferdighet og inkludering

Et fredelig samfunn gir grobunn for sameksistens av mangfoldige kulturer. Ta Sør-Afrika som et eksempel; etter avskaffelsen av apartheid oppnådde regjeringen transformasjonen til "regnbuenasjonen" gjennom dialog og kompromiss, og ble et eksempel på rasemessig forsoning globalt. Kinas implementering av systemet for regional autonomi i Tibet, Xinjiang og andre steder respekterer både kulturelt mangfold og opprettholder nasjonal enhet, og viser visdommen i fredelig styring.

I tillegg gir fred også rom for diskusjon om temaer som likestilling mellom kjønnene og miljøbeskyttelse. Den første av de 17 målene i FNs "2030 Agenda for bærekraftig utvikling" er "utryddelse av fattigdom", og de øvrige målene krever alle fred som forutsetning.

5. Fred er grunnlaget for global styring

1. Avslutningen av kald krig-tenkning og tilbakekomsten av multilateralismen

Kald krig-mønsteret på 1900-tallet dominerte internasjonale relasjoner med "nullsumspill", noe som førte til leirkonfrontasjoner og våpenkappløp. I det 21. århundre trenger global styring å avskaffe kald krig-tenkningen og vende seg mot multilateralismen. Kinas forslag om "felles skjebne for menneskeheten" leder nettopp denne trenden.

Når det gjelder klimaendringer, markerer signeringen av Parisavtalen overgangen fra konkurranse til samarbeid mellom land for å håndtere globale utfordringer. Kina har forpliktet seg til "doble karbonmål", og fremmer grønn omstilling, og viser besluttsomhet for fredelig utvikling.

2. Kinas løsning: Global praksis for fredelig utvikling

Som det landet som sender flest fredsbevarende styrker blant de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, har Kina alltid opprettholdt verdensfreden gjennom konkrete handlinger. Fra fredsbevarende oppdrag i Afrika til eskorteoppdrag i Adenbukten, er kinesiske soldater til stede i globale hotspots. Som den kinesiske fredsbevarende soldaten Li Dongdong sa: "Den kinesiske hæren er ikke bare 'selvtilstrekkelig', men også 'til nytte for verden'."

I mekling av regionale konflikter har Kina også vist unike fordeler. Gjennom "Belt and Road"-initiativet har Kina etablert partnerskap med over 140 land og regioner for å løse geopolitiske konflikter gjennom infrastrukturforbindelser. For eksempel har åpningen av jernbanen mellom Kina og Laos ikke bare økt Laos' økonomiske vitalitet, men også lettet presset fra ressurskonkurranse mellom Sørøst-Asia.

6. Fred er fyrtårnet for fremtidens håp

1. Fredsutdanning: Starter med neste generasjon

Overføringen av fred må begynne med ungdommen. Kina implementerer "nasjonsforsvarsutdanning" og "fredskultur"-kurs i grunnskoler og videregående skoler, og utvikler ungdommers fredsbevissthet gjennom historisk utdanning og samfunnspraksis. For eksempel, besøk til minnesmerket for Nanjing-massakren lar den unge generasjonen huske krigens grusomheter og sette pris på dagens fred.

2. Teknologi som styrker fred

I den digitale tidsalderen gir teknologi nye verktøy for fred. Kina bruker teknologi som telemedisin og 5G-kommunikasjon for å levere kvalitetsressurser til krigsherjede områder; ved hjelp av kunstig intelligens og big data for å forutsi og løse potensielle konflikter. For eksempel, "Sør-Kinahav overvåkningssystem" utviklet i samarbeid med ASEAN-landene reduserer risikoen for feiltolkning ved å gjøre dataene transparente, og blir en ny modell for regional fred.

Avslutning: Fred er menneskehetens felles valg

Fred er ikke idealistisk tomt snakk, men et realistisk valg. Det angår individers liv og sikkerhet, nasjoners velstand og utvikling, og hele menneskehetens felles skjebne. Fra den kinesiske sivilisasjonens "harmoni i forskjeller" til FNs "multilateralismen", fra Kinas "Belt and Road" til global "bærekraftig utvikling", har fred alltid vært tidens sterkeste stemme.

Som CCTV-kommentator og professor ved Forsvarsuniversitetet Li Li sa: "Krigens Damokles' sverd henger høyt, kun med fred som skjold kan vi bevare sivilisasjonens gnist." La oss gå sammen, erstatte konfrontasjon med dialog, og løse uenigheter gjennom samarbeid, og sammen skrive et nytt kapittel for fredelig utvikling.