Sommeren 2025 utløste en annonse for ansettelse av renholdere i Qingpu-distriktet i Shanghai en storm på nettet: 44 rengjøringsstillinger tiltrakk seg 198 søkere, som måtte bestå både en skriftlig prøve (40%) og et intervju (60%). Nettbrukere spøkte: "Hvis du ikke studerer ordentlig, er det ingen som vil ha deg til å feie gatene!" Bak denne kontroversen ligger en dyp endring i arbeidsmarkedet - når aldringen øker og utdanningskravene stiger, pågår en dragkamp om "sysselsettingsrettferdighet" og "yrkesutvikling".
Kapittel 1: Kontroversen om skriftlig prøve - er det en terskel eller fremgang?
1.1 Kollapsen av tradisjonell oppfatning
Stereotypien om "renholdere = fysisk arbeid" blir knust av tiden. Rekrutteringsansvarlig i Jinze by i Shanghai forklarte: "I dag må renholdere betjene intelligente feiemaskiner, veilede i avfallssortering, og til og med håndtere nødsituasjoner; kulturell kompetanse er uunnværlig." For eksempel må en automatisk feiemaskin til en verdi av millioner forstå engelske instruksjoner på betjeningsskjermen; hvis en avfallssorteringsveileder ikke kan skille mellom "resirkulerbare materialer" og "farlig avfall", kan det føre til miljøulykker. Den skriftlige prøven dekker sikkerhetsstandarder, utstyrsoperasjoner og annen "praktisk kunnskap", snarere enn dype teorier, og er nettopp et uttrykk for spesialiseringen av stillingene.
1.2 Dilemmaet for bøndene
Kritikken er også skarp: "De fleste arbeidere fra landsbygda lever av jordbruk, og den skriftlige prøven vil sortere ut erfarne gamle bønder!" En 58 år gammel kvinne fra Jiangsu, som har feid gatene i 20 år uten feil, ble avvist fordi hun "ikke forsto oppgavesettet" og måtte returnere til landsbyen for å motta sosialhjelp. Dette reflekterer en strukturell konflikt: byjobbene krever oppgradering, mens utdanningen på landsbygda henger etter, og forskjellene i pensjonsytelser for migrantarbeidere forverrer problemet. Men rekrutteringsansvarlige svarte: "Vi har senket kravene til utdanning og alder, og gir poeng til veteraner og langtidsledige for å sikre rettferdighet."
Kapittel 2: Teorien om yrkesutvikling - fra fysisk arbeid til ferdigheter
2.1 Trenden med "hvite krager" blant renholdere
Da et renholdskontor i et distrikt i Guangzhou rekrutterte ekstra personell, krevde de at søkerne skulle mestre "feiemaskinens feilsøking". Dette er ikke et enkelt tilfelle: I Shenzhen er det vanskelig å rekruttere høyt kvalifiserte håndverkere med månedslønn over ti tusen, mens erfarne barnepleiere i Beijing tjener 20 tusen, noe som bekrefter den nye logikken i arbeidsmarkedet om "verdsetting av ferdigheter". Den skriftlige prøven for renholdere er i realiteten et mikrokosmos av kunnskapsheving i "blåkrageyrker" - akkurat som budbringere må være kjent med navigasjonsalgoritmer, må bygningsarbeidere forstå BIM-tegninger.
2.2 Løsningene for et aldrende samfunn
Japans erfaring er verdt å lære av: Tokyos renholdsetat har designet "bilde- og tekstbaserte oppgaver" for ansatte over 60 år, og har også praktiske vurderinger på stedet. Jinze by i Shanghai prøver også "forberedende opplæring" for å hjelpe eldre kandidater med å tilpasse seg oppgavetypene. Hvis man bare avskaffer den skriftlige prøven, kan man havne i en fastlåst situasjon der "unge ikke vil jobbe, og eldre ikke kan jobbe". Den virkelige løsningen ligger i: stillingsnivåer - fritak for skriftlig prøve for rene fysiske jobber, og rimelige terskler for tekniske jobber.
Kapittel 3: Paradoxet av felles velstand - hvordan oppnå både rettferdighet og effektivitet?
3.1 Er den skriftlige prøven "sysselsettingsdiskriminering"?
Støttespillere mener at en enhetlig skriftlig prøve kan eliminere "forbindelser". I 2024 ble det avslørt en "forhåndsbestemt" skandale i en fylkes renholdrekruttering, mens Shanghai-modellen gjorde at migrantarbeideren Li fikk jobb basert på sine ferdigheter: "Jeg lærte avfallssortering på tre dager, og fikk førsteplassen på den skriftlige prøven!" Men motstandere påpeker at utdanningsressursene for barn av migrantarbeidere er knappe, og den skriftlige prøven, som ser rettferdig ut, er i realiteten usynlig urettferdig.
3.2 Mangelen på politiske tiltak
Hvis man bare hever tersklene uten å forbedre forholdene, er det "å spille skurker". Tyske renholdere nyter godt av offentlig ansatt status, og rengjøringsarbeidere i Singapore har muligheter for ferdighetsheving. I kontrast er de fleste renholdere i Kina fortsatt ansatt gjennom arbeidsformidling, med månedslønn under 3000 yuan. Rekrutteringsreform må fremmes samtidig:
Subsidier for opplæring: Regjeringen finansierer "renholdskompetanse kveldsundervisning";
Lønnsklassifisering: De som har sertifikat for å betjene intelligente enheter får 20% høyere lønn;
By-land tilknytning: Anerkjennelse av landbruks erfaring som delvis skriftlig prøvepoeng.
Kapittel 4: Veien ut - fantasien til yrkesutdanning
4.1 Fra "bare utdanning" til "bare ferdigheter"
Shandong Lanxiang tilbød en gang "kurs i drift av renholdsmaskiner", og studentene ble raskt rekruttert. Dette minner oss om at yrkesutdanning bør tilpasses direkte til stillingsbehov. Hvis innholdet i den skriftlige prøven omformes til "praksistrening før ansettelse", som VR-simulering av avfallssortering, kan man både senke de kulturelle tersklene og presist sortere talenter.
4.2 Rekonstruere yrkesverdier
Renholdere i Sveits må ha sertifikat for å jobbe, og deres sosiale status er ikke dårligere enn hvite krager; renholdere i Nederland kalles "byingeniører". Kjernen i rekrutteringskontroversen i Shanghai er at vår fordom mot "lavstatusjobber" ikke har forsvunnet. Bare ved å heve yrkesverdigheten kan vi tiltrekke unge mennesker til å bli med, og lindre presset fra aldring.
Konklusjon: Samspillet mellom kost og penn
Den skriftlige prøven for renholdere fungerer som et speil som reflekterer tidens folder - den er både en nødvendighet for yrkesfremgang og avdekker smertene ved by-landskille. Ekte felles velstand handler ikke om å senke standardene, men om å legge til rette for banen: la gamle bønder få jobb igjen gjennom opplæring, la barn av migrantarbeidere få lik utdanning, og la hver arbeidsinnsats få en anstendig belønning. Tross alt bør ikke byens renhet komme på bekostning av noen andres "utestengelse", og svaret på om det skal være en skriftlig prøve eller ikke, ligger kanskje i "hvordan man tester" snarere enn "om man tester".