Den doble perspektivet av kolonial narrativ
"Assassin's Creed 3" er satt i bakgrunnen av den amerikanske uavhengighetskrigen, med en tidsramme fra den franske og indianske krigen i 1754 til signeringen av "Paris-traktaten" i 1783, og dekker viktige historiske hendelser som Boston Tea Party og slaget ved Bunker Hill. Gjennom Connors eventyr plasseres spillerne i en kompleks motsetning mellom kolonister og den britiske kronen, urfolk og inntrengere. Kjernen i den koloniale fortellingen er jakten på frihet - innbyggerne i de amerikanske koloniene motsetter seg britisk skattepress og roper ut slagordet "Ingen representasjon, ingen skatt", i et forsøk på å etablere en uavhengig nasjon. Imidlertid er denne "friheten" i spillet ikke en ensartet ideal, men fylt med motsetninger og kostnader.
Som en morder er Connor lojal mot morderorganisasjonen og søker en frihetside som går utover politiske fraksjoner. Hans handlinger støtter både kolonienes uavhengighetsbevegelse og avdekker hykleriet innen revolusjonen. For eksempel er det ikke mangel på kritikk av "patriotene" i spillet: de hever frihetens fane, men ignorerer slaveriet og er nådeløse i sin plyndring av urfolks land. Connors mentor, Achilles, advarte ham om at revolusjonens seier ikke nødvendigvis betyr frigjøring for alle. Denne narrative utformingen lar spillerne oppleve revolusjonens lidenskap, samtidig som de må konfrontere de ødeleggende konsekvensene av kolonial ekspansjon for urfolk.
Samtidig, gjennom den evige motsetningen mellom morderne og tempelridderne, utdyper spillet kompleksiteten i den koloniale fortellingen. Tempelridderne støtter den britiske kronen i spillet, og fremmer orden og kontroll, mens morderne representerer frihet og individuell vilje. Imidlertid er Connors far, tempelridderen Haytham Kenway, ikke en enkel skurk; hans motivasjoner og ideer er også overbevisende. Haytham mener at kaoset i koloniene krever en sterk styring for å opprettholde stabilitet, og dette synet står i skarp kontrast til Connors idealer. Spillet fremstiller ingen av sidene som absolutt rettferdige, men gjennom konflikten mellom Connor og Haytham, viser det den filosofiske dilemmaet mellom frihet og orden i en kolonial kontekst.
Den unike presentasjonen av urfolksperspektivet
Connors Mohawk-identitet er det mest banebrytende elementet i narrativet til "Assassin's Creed 3". Som en blandingsrase tilhører han verken helt kolonistenes verden eller fullt ut urfolkskulturen. Denne identitetskløften gjør ham til et typisk metafor for "hybridity" i postkolonial teori. Connors landsby blir ødelagt av kolonister tidlig i spillet, noe som tvinger ham inn på en vei av hevn og forløsning. Hans historie er ikke bare en personlig vekst, men også et symbol på urfolks kamp for overlevelse i bølgene av kolonialisme.
Spillet viser en grundig fremstilling av urfolkskultur. Språk, klær og ritualer fra Mohawk-folket blir detaljert presentert i spillet, og spilleren kan gjennom Connors landsbyoppdrag oppleve urfolks livsstil. Imidlertid er ikke denne presentasjonen uten kontrovers. Noen spillere og kritikere påpeker at spillet, når det viser urfolkskultur, fortsatt bærer en viss grad av "andre"-perspektiv, og ikke klarer å helt frigjøre seg fra den vestlige narrativens rammer. For eksempel er Connors handlinger mer for morderorganisasjonens idealer enn for urfolks interesser, noe som gjør at hans urfolkidentitet noen ganger fremstår som funksjonell, tjener en større kolonial narrativ.
Likevel gir Connors blandingsidentitet spillerne en unik mulighet til å reflektere over kolonihistorien. Hans eksistens utfordrer tradisjonelle historiefortellinger og minner spillerne om at "friheten" i den amerikanske uavhengighetskrigen ikke er en universell seier. Urfolk fikk ikke likestilling etter revolusjonen, men står overfor enda mer alvorlig landran og kulturell erosjon. Gjennom Connors øyne avdekker spillet hvordan kolonistenes såkalte "nye verden" er bygget på urfolks ofre. Dette narrative valget resonnerer i viss grad med postkolonial teoriens fokus på marginaliserte grupper i historisk skriving.
Postkolonial rase- og frihetskonflikt
Connors blandingsidentitet er ikke bare drivkraften i narrativet, men også en metafor for å utforske konflikten mellom rase og frihet i postkolonial tid. I postkolonial teori betyr ikke kolonienes uavhengighet slutten på kolonialisme, men en omfordeling av maktstrukturer. Connors erfaring er et mikrokosmos av denne prosessen. Han navigerer mellom kolonister og urfolk, sett på som "barbar" av kolonistene, men også fremmedgjort fra urfolkssamfunnet på grunn av sin morderidentitet. Hans kamp for frihet har derfor en tragisk farge: uansett hvor hardt han prøver, kan ikke de koloniale sprekkene lukkes.
I spillet møter Connor flere ganger rasisme. For eksempel er kolonistene skeptiske til hans Mohawk-identitet, og hans interaksjoner med historiske figurer som Washington er også preget av avstand. Washington blir fremstilt som en kompleks figur i spillet: han er både et symbol på revolusjonen, men hans støtte til landutvidelse fører indirekte til urfolks lidelser. Denne gjenopprettelsen av historiske figurer bryter myten om den amerikanske uavhengighetskrigen som en kamp for "ren rettferdighet", og tvinger spillerne til å tenke over hva "frihet" betyr for ulike grupper.
Samtidig, gjennom Connors forhold til Haytham, graver spillet dypere i konflikten mellom rase og frihet. Haytham, som en britisk mann, representerer orden i det koloniale systemet, mens Connors urfolkblod symboliserer motstanden fra de undertrykte. Deres konflikt er ikke bare en ideologisk kamp mellom morderne og tempelridderne, men også en metafor for kolonialisme og antikolonialisme. Imidlertid gir ikke spillet enkle svar. Connor klarer til slutt ikke å realisere sin ideelle frihetsverden, og revolusjonens seier endrer ikke urfolks marginaliserte skjebne. Denne åpne slutten lar spillerne føle kompleksiteten i postkolonial tid: realiseringen av frihet er ofte ledsaget av nye urettferdigheter.
Historisk reinterpretering og virkelighetsparallell
Narrativet i "Assassin's Creed 3" danner en interessant dialog med den virkelige historien om den amerikanske uavhengighetskrigen. Tradisjonell historisk skriving har ofte fremstilt den amerikanske revolusjonen som en seier for frihet og demokrati, men i de senere år har historikere begynt å revurdere kolonialarven fra denne perioden. Urfolks perspektiv har gradvis blitt inkludert i den dominerende narrativet, og avdekket hvordan revolusjonen akselererte tapet av deres land. For eksempel lovet "Delaware-traktaten" fra 1778 urfolk en viss grad av selvstyre, men ble raskt brutt, noe som førte til omfattende stammeflyttinger.
Spillet samsvarer med denne reinterpreteringen av historien. Connors landsby blir ødelagt, og hans folk blir hjemløse, noe som er et mikrokosmos av hva urfolk opplevde i historien. Spillet viser også gjennom sideoppdrag den koloniale samfunnets avhengighet av slaveri, og antyder begrensningene av "frihet". Denne revurderingen av historien er ikke en enkel kritikk, men inviterer spillerne til å tenke: hvis frihet? Til hvilken pris?
Samtidig er spillets fremstilling av historiske figurer også kontroversiell. Washington, Franklin og andre figurer har både helteglans og moralske feil i spillet. Denne behandlingen har utløst debatt blant spillerne, noen mener det er for "politisk korrekt", mens andre roser det for å utfordre tradisjonelle narrativer. Uansett, gjennom vevingen av fiksjon og fakta, klarer spillet å få spillerne til å reflektere over historiens kompleksitet mens de underholdes.
Narrativ støtte fra spilldesign
Den åpne verden-designen i "Assassin's Creed 3" gir et bredt lerret for utviklingen av den koloniale fortellingen. Fra de travle gatene i Boston til de vidstrakte skogene i grenselandet, kan spillerne fritt utforske det mangfoldige landskapet i 18. århundre Nord-Amerika. Spillets jaktssystem og maritime oppdrag beriker ytterligere kontrasten mellom Connors urfolkidentitet og kolonilivet. For eksempel fremhever jaktoppdragene Connors forbindelse til naturen, mens sjøslagene viser den globale dimensjonen av kolonial ekspansjon.
I tillegg gir spillets sideoppdrag og gjenskapte historiske hendelser spillerne en dypere historisk opplevelse. For eksempel kan spillerne delta i Boston Tea Party, eller kjempe side om side med historiske figurer i slaget ved Lexington. Disse interaksjonene styrker ikke bare innlevelsen, men lar spillerne mer direkte føle motsetningene og spenningene i det koloniale samfunnet.
Åpenheten i konklusjonen
"Assassin's Creed 3" kombinerer Connors blandingsidentitet med bakgrunnen av den amerikanske uavhengighetskrigen, og lykkes med å forene kolonial narrativ med postkolonial refleksjon. Det er ikke bare et svært underholdende spill, men også en dyp tekst om frihet, identitet og historie. Connors kamp fører ikke til en perfekt slutt, men nettopp denne ufullstendigheten lar spillerne fortsatt føle ekkoet av koloniale sprekker etter at spillet er over. Denne narrative åpenheten er den unike sjarmen til "Assassin's Creed 3" i serien.