Den digitale gjenopplevelsen av den industrielle revolusjonen
Assassin's Creed: Syndicate er en scene fylt med motsetninger. Spillet, med sitt detaljerte åpne verden-design, gjenskaper det rykende London på 1800-tallet: fabrikker langs Themsen som slipper ut svart røyk, hestevogner som suser over brosteinsgatene, og kontrasten mellom arbeiderne i slumområdene og aristokratene i West End. Denne scenen er ikke bare et visuelt underverk, men en dyp gjengivelse av de sentrale trekkene ved den industrielle revolusjonen. Den industrielle revolusjonen førte til et sprang i produktiviteten, men medførte også lidelser for arbeiderklassen – barnearbeid, dårlige arbeidsforhold og magre lønninger ble et symbol på den tiden. I spillet kontrollerer "Blighters" ulike områder av London, som symboliserer den forenede undertrykkelsen av kapital og makt, mens spilleren, som en morder, støtter seg på gategjengen "Rooks" i et forsøk på å velte denne undertrykkelsen.
Denne settingen er ikke uten grunn. London under den industrielle revolusjonen var sentrum for kapitalismens raske ekspansjon, der fabrikkseiere og grunneiere akkumulerte rikdom gjennom utnyttelse av arbeidskraft, mens arbeiderklassen kjempet mot fattigdom og urettferdighet. Spillet plasserer spilleren midt i denne sosiale kløften gjennom oppdrag. For eksempel må Jacob og Evie frigjøre barnearbeidere, ødelegge fabrikkseierens intriger, og til og med hjelpe arbeiderne med å organisere protester. Disse oppdragene driver ikke bare handlingen fremover, men konfronterer også spilleren med den mørke siden av det industrielle samfunnet. London i spillet er ikke en kopi av en historiebok, men en interaktiv digital fabel som lar spilleren føle den presserende kampen fra bunnen av gjennom sniking og kamp.
Tensjonen i narrativet med to hovedpersoner
Innovasjonen i narrativet til Assassin's Creed: Syndicate ligger i mekanikken med to hovedpersoner. Jacob og Evie, de tvillingmorderne, har svært forskjellige personligheter og representerer ulike aspekter av motstand. Jacob er en impulsiv aktivist som foretrekker å bruke vold og gatekamp for å velte Blighters' styre; Evie er derimot mer rolig, fokusert på strategi og etterretning, og er dedikert til å finne tempelriddernes relikvier. Denne kontrasten i karakterene beriker ikke bare spillopplevelsen, men tilfører også et flerdimensjonalt perspektiv til temaet om motstand fra bunnen av. Jacobs impulsivitet representerer den radikale siden av arbeiderbevegelsen, som streiker og voldelige protester; mens Evies tilbakeholdenhet gjenspeiler de rasjonelle kravene fra fagforeningene, som å forhandle om rettigheter.
Designet med to hovedpersoner bryter også med seriens tidligere tradisjon for mannlige hovedpersoner. Evie, som den første kvinnelige morderen som kan kontrolleres gjennom hele spillet, har fått høy ros fra spillere. På plattform X har spillere hyllet henne for å "åpne et nytt kapittel for kvinnelige karakterer i serien", ikke bare på grunn av hennes styrke og visdom, men også fordi hun deler ansvaret likt med Jacob i handlingen. Evies handlingslinje fokuserer på å gjenopprette orden i London, og viser den viktige rollen kvinner har spilt i arbeiderbevegelsen – historisk sett har kvinnelige arbeidere, som tekstilarbeidere, spilt en nøkkelrolle i streikene på 1800-tallet. Gjennom Evies perspektiv viser spillet kvinnens motstandskraft og bidrag i kampen fra bunnen av, og dette narrative valget markerer et viktig skritt for Assassin's Creed: Syndicate i forhold til kjønnsuttrykk.
Interaksjonen mellom de to hovedpersonene gir også en metafor for kritikken av kapitalismen. Konflikten mellom Jacob og Evie – en som søker umiddelbar omveltning, og en som søker langsiktig planlegging – reflekterer strategiske uenigheter innen arbeiderbevegelsen. Historisk sett har arbeiderbevegelsen på 1800-tallet hatt både radikale opprør, som charterbevegelsen, og moderate fagforeningsreformer. Spillet presenterer denne kompleksiteten for spilleren gjennom deres diskusjoner og samarbeid, og får en til å reflektere over mangfoldet og kostnadene ved motstand.
Metaforen for motstand fra bunnen av
Assassin's Creed: Syndicate sin motstand fra bunnen av er ikke bare en kunstnerisk fremstilling av den industrielle revolusjonen, men også en metafor for klassekampen under kapitalismen gjennom konflikten mellom morderne og tempelridderne. Tempelridderne i spillet representerer kombinasjonen av kapital og makt; de kontrollerer fabrikker, jernbaner og til og med regjeringen, og undertrykker de lavere klassene for å opprettholde sitt styre. Denne settingen samsvarer med marxistisk kritikk av kapitalismen: kapitalister utnytter arbeiderne ved å kontrollere produksjonsmidlene, mens morderens kamp symboliserer arbeiderklassens motstand mot urettferdighet. I spillet frigjør Jacob og Evie områder og svekker tempelriddernes innflytelse, og "frigjør" gradvis London fra undertrykkelse; denne mekanismen plasserer spilleren i rollen som revolusjonær, og gir en følelse av glede ved å reise seg fra bunnen av.
Imidlertid romantiserer ikke spillet motstanden. Jacobs impulsivitet fører ofte til uventede konsekvenser, som opptrapping av gjengkriger; og Evies forsiktighet løser ikke alltid problemene. Denne kompleksiteten får spilleren til å innse at motstanden fra bunnen av ikke er en enkel heltesaga, men en real kamp fylt med kompromisser og ofre. Spillet viser også gjennom sideoppdrag hverdagen til vanlige mennesker: barnearbeidernes fortvilelse, arbeiderens sinne, og til og med tyvens maktesløshet. Disse detaljene lar spilleren se den virkelige tilstanden til de lavere klassene i det industrielle samfunnet, utenfor den storslåtte morderhistorien.
Arven fra den industrielle revolusjonen og moderne arbeiderbevegelse
Assassin's Creed: Syndicate sin industrielle bakgrunn er ikke bare en gjengivelse av historien, men også en dialog med den moderne arbeiderbevegelsen. Den industrielle revolusjonen la grunnlaget for moderne kapitalisme, men dens arv – kampen for arbeidsrettigheter – fortsetter den dag i dag. Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet la grunnlaget for moderne fagforeningssystemer, som den britiske fagforeningskonføderasjonen (TUC) som ble etablert i 1868, og markerte begynnelsen på organiserte krav fra arbeiderne. Opprettelsen av "Rooks"-gjengen i spillet gjenspeiler denne tidlige formen for kollektiv handling, der spilleren organiserer gategrupper og symbolsk gjenskaper prosessen med fagforeningens fødsel.
Den moderne arbeiderbevegelsen arver åndene fra motstanden under den industrielle revolusjonen, men står overfor nye utfordringer. Globalisering og automatisering har ført til nedgang i tradisjonell produksjon, og fremveksten av gig-økonomien (som sjåfører for bestillingstjenester og budbringere) redefinerer arbeidsforholdene. Som med undertrykkelsen fra Blighters i spillet, står moderne arbeidere ofte overfor utnyttelse fra multinasjonale selskaper, som lave lønninger og usikre kontrakter. Assassin's Creed: Syndicate, gjennom sin historiske narrativ, minner oss om at disse problemene ikke er nye, men en fortsettelse av klassekonfliktene siden den industrielle revolusjonen. Morderens kampmetoder i spillet – sniking, ødeleggelse, enhet – kan virke for dramatiske, men deres kjerneånd er i tråd med kravene fra den moderne arbeiderbevegelsen: enhet og handling er nøkkelen til å endre status quo.
I tillegg resonnerer det kvinnelige perspektivet i spillet med kjønnsproblemene i den moderne arbeiderbevegelsen. Evies karakter minner om dagens kvinner i kampen for arbeidsrettigheter, som krav om lik lønn for likt arbeid og mot arbeidsplassdiskriminering. Under den industrielle revolusjonen led kvinnelige arbeidere i tekstilfabrikker og hjemmeverksteder under dobbel utnyttelse, og i dag står kvinner i servicebransjen og gig-økonomien fortsatt overfor lignende utfordringer. Assassin's Creed: Syndicate, gjennom Evies historie, minner spillerne om at kampen for likestilling og arbeidsrettigheter er uløselig knyttet sammen.
Samspillet mellom spill og virkelighet
Assassin's Creed: Syndicate er ikke bare et underholdningsprodukt, men også et speil som reflekterer historie og virkelighet. Den industrielle revolusjonens bakgrunn, gjennom detaljerte scener og oppdrag, lar spilleren dykke ned i klassekonfliktene i 1800-tallets London; narrativet med to hovedpersoner viser, gjennom forskjellene mellom Jacob og Evie, de mange ansiktene av motstand fra bunnen av. Spillet, gjennom konflikten mellom morderne og tempelridderne, gir en metafor for arbeiderkampen under kapitalismen, og denne metaforen resonnerer med utfordringene i den moderne arbeiderbevegelsen. Fra 1800-tallets fabrikker til 2000-tallets gig-økonomi, har arbeiderens kamp aldri stoppet. Assassin's Creed: Syndicate, på sin digitale måte, lar spilleren oppleve denne episke kampen fra bunnen av gjennom sniking og kamp, som strekker seg over hundre år.