Tim Cook hadde allerede etablert et rykte som "forsyningskjede-mester" internt i Apple før han ble CEO. Da han begynte i Apple i 1998, var selskapet dypt inne i en driftskrise, med lager sykluser som strakte seg over flere måneder og lav produksjonseffektivitet. Cook, med sin omfattende drifts erfaring fra IBM og Compaq, gjennomførte en total omforming av Apples forsyningskjede. Han stengte Apples lagre og fabrikker over hele verden, og gikk over til en outsourcet produksjonsmodell, og etablerte nære samarbeid med asiatiske produsenter. Dette strategiske skiftet reduserte Apples lager syklus fra flere måneder til noen få dager, og økte kapitalutnyttelsen betydelig.
Etter å ha blitt CEO, hevet Cook forsyningskjedeledelse til strategisk nivå. Han ledet Apples overgang til en vertikalt integrert modell, som ikke bare kontrollerte produktdesign og programvareøkosystem, men også gradvis tok kontroll over leveransen av kjernekomponenter. Det mest representative tiltaket var Apples egen chip-strategi – fra A-serien til M-serien, og deretter en fullstendig overgang til Apple Silicon. Denne overgangen frigjorde Apple fra avhengigheten av leverandører som Intel, og oppnådde en dyp optimalisering av både maskinvare og programvare, samtidig som den betydelig økte fortjenestemarginene. I 2022 nådde Mac-datamaskiner med M-serie chip en bruttomargin på imponerende 35%, langt over bransjens gjennomsnitt.
Cook omformet også Apples globale produksjonsnettverk. På den ene siden opprettholdt han et nært samarbeid med kinesiske leverandører, mens han på den andre siden fremmet diversifisering av produksjonssteder, og etablerte nye produksjonsbaser i India, Vietnam og andre steder. Denne "Kina+" strategien sikret både fleksibilitet i forsyningskjeden og optimaliserte kostnadsstrukturen. I 2023 utgjorde iPhone-produksjonen i India allerede 15%, opp fra ensifrede tall for noen år siden, og forventes å nå 25% innen 2025. Cooks detaljerte ledelse av forsyningskjeden gjorde at Apple kunne opprettholde relativt stabile produktleveranser selv under COVID-19-pandemien og den globale chipmangelen, noe som ga et solid grunnlag for selskapets vedvarende vekst.
Når det gjelder lagerstyring, implementerte Cook en just-in-time (JIT) produksjonsmodell, og holdt lageromsetningsdagene på bransjens laveste nivå. Apples regnskap for regnskapsåret 2024 viser at deres lageromsetningsdager kun var 5 dager, langt under Dells 30 dager og HPs 45 dager. Den effektive forsyningskjeden reduserte ikke bare driftskostnadene, men gjorde også at Apple kunne reagere raskere på markedsendringer og lansere nye produkter. Dette driftsystemet som Cook etablerte, har blitt et eksempel for forskning ved toppuniversiteter som Harvard Business School, og er en nøkkelfaktor for at Apple kan opprettholde sin fordel i et konkurransepreget marked.
Da Cook overtok som CEO, var Apples inntekter sterkt avhengige av iPhone, som utgjorde over 60%. Denne avhengigheten av ett enkelt produkt medførte store risikoer, og Cook innså raskt at det var nødvendig å åpne nye inntektskilder. Han ledet Apples strategiske overgang til tjenesteytelse, og forvandlet selskapet fra en maskinvareprodusent til en "maskinvare + tjenester" økosystemoperatør.
Cooks tjenestestrategi inneholder flere nivåer. Først er det å utvide dekningen av eksisterende tjenester: Antallet utviklere i App Store vokste fra hundretusener i 2011 til over 30 millioner i 2025; iCloud-brukere vokste fra 100 millioner til over 1,5 milliarder; Apple Pay utvidet fra å være en tjeneste i USA til over 80 land og regioner globalt. Denne utvidelsen av grunnleggende tjenester skapte stabile, gjentakende inntekter for Apple.
Mer banebrytende var Cooks lansering av abonnementstjenester. I 2015 kjøpte Apple Beats for 3 milliarder dollar, og fikk ikke bare et populært hodetelefonmerke, men også deres musikkstrømmeteknologi, som la grunnlaget for lanseringen av Apple Music. I de påfølgende årene lanserte Cook Apple TV+, Apple Arcade, Apple News+ og Apple Fitness+, og bygde et komplett abonnementøkosystem som dekker underholdning, spill, nyheter og trening. Disse tjenestene økte ikke bare brukerlojaliteten, men skapte også gjentakende inntekter med høy fortjenestemargin. I andre kvartal 2025 nådde Apples tjenesteinntekter 24 milliarder dollar, som utgjorde 25% av totale inntekter, med en bruttomargin på 70%, og ble den viktigste motoren for fortjenestewekst.
Cook lanserte også innovativt tjenestepakkeløsningen Apple One, som tillater brukere å abonnere på flere tjenester til rabatterte priser. Denne strategien økte betydelig brukernes "lommeandeler" og beholdningsrater. Markedsundersøkelser viser at brukere som abonnerer på tre eller flere Apple-tjenester, har en lengre enhetsbytteperiode enn vanlige brukere, omtrent 18 måneder lenger, noe som betydelig øker stabiliteten i økosystemet. Den vellykkede transformasjonen av tjenestebedriften har gjort Apples inntektsstruktur mer balansert, og redusert risikoen for avhengighet av ett enkelt produkt. Enda viktigere er det at tjenestebedriften skapte stabile kontantstrømmer, slik at Apple kunne opprettholde finansiell helse selv i perioder med svingninger i maskinvare salg. Cooks strategi har blitt sett på som et eksempel på digital transformasjon av tradisjonelle maskinvare selskaper, og er en av de viktigste faktorene for hans overlegenhet over Jobs' forretningsprestasjoner.
I motsetning til Jobs' tid, som i stor grad overså det kinesiske markedet, har Cook hevet Kina til å bli kjernen i Apples globale strategi. Han innså dypt at Kina ikke bare er en viktig produksjonsbase, men også det raskest voksende forbrukermarkedet. Etter å ha tiltrådt, besøkte Cook Kina ofte og etablerte gode relasjoner med den kinesiske regjeringen og bedrifter, og denne "Kina-først" strategien har gitt Apple enorme gevinster. På produktnivå har Cook fremmet en rekke tilpassede tiltak for det kinesiske markedet. I 2013 ble iPhone 5S lansert i "champagne-gull" farge, designet spesielt for kinesiske forbrukeres preferanser, noe som resulterte i en kjøpebølge i det kinesiske markedet. Deretter la Apple til dual-SIM-funksjonalitet for kinesiske brukere, optimaliserte iOS' kinesiske tastatur, og tilpasset lokale apper som WeChat dypt. Disse lokaliseringsforbedringene har betydelig forbedret opplevelsen for kinesiske brukere.
Når det gjelder salgskanaler, har Cook utvidet Apples detaljhandelsnettverk i Kina. Per 2025 har antallet offisielle Apple-butikker i fastlands-Kina oversteget 50, ti ganger så mange som i 2011. Samtidig har Apple styrket samarbeidet med lokale e-handelsplattformer og operatører, slik at produktene kan nå et bredere publikum. Spesielt bemerkelsesverdig er det at Cook har inkludert Kina som et lanseringsmarked for nye produkter, og endret den tidligere praksisen med forsinket lansering, noe som betydelig har økt kinesiske forbrukeres merkevaregjenkjennelse.
Cook har også skarpt fanget opp mulighetene som oppstår med den kinesiske middelklassen, og lansert en flerlagd produktstrategi. I tillegg til den høyere iPhone Pro-serien, har Apple også lansert den relativt rimelige iPhone SE-serien og rabatterte planer for eldre modeller, for å dekke brukere med forskjellige forbruksevner. Denne strategien har gjort at Apples markedsandel i det kinesiske smarttelefonmarkedet har økt fra mindre enn 5% i 2011 til over 20% i 2025.
Når det gjelder tjenesteøkosystemet, har Cook også gjort mye for lokal tilpasning. App Store lanserte en spesialseksjon med priser på 1 yuan, Apple Music tilbyr et rikt utvalg av kinesisk musikkinnhold, og iCloud datalagring har blitt plassert i Guizhou, og disse tiltakene viser viktigheten av det kinesiske markedet. I andre kvartal 2025 bidro Greater China med 15,369 milliarder dollar i inntekter til Apple, som utgjorde 16% av totale inntekter, og avsluttet nedgangen fra de to foregående kvartalene, og gjenopprettet vekst. Cooks Kina-strategi har ikke bare brakt direkte inntekter, men også dypt integrert Apples forsyningskjede med den kinesiske produksjonsindustrien, og skapt en konkurransefordel som er vanskelig å kopiere. Kina har blitt en uunnværlig del av Apples globale økosystem, noe som er et annet bevis på Cooks forretningsvisjon.
Tim Cook har overgått Jobs og blitt Apples lengstsittende CEO, ikke tilfeldig. Gjennom revolusjonen i forsyningskjeden, tjenestetransformasjonen, Kina-strategien, produktutvidelsen og AI-tilnærmingen, har Cook ikke bare bevart det som Jobs etterlot seg, men også løftet Apple til nye høyder. Under hans ledelse har Apples markedsverdi vokst fra omtrent 3500 milliarder dollar til over 30 000 milliarder dollar, og blitt det mest verdifulle børsnoterte selskapet i verden; kontantbeholdningen har økt fra 76 milliarder dollar til over 200 milliarder dollar; antallet aktive enheter globalt har vokst fra 300 millioner til over 2 milliarder. Bak disse tallene ligger Cooks unike forretningsklokskap og ledelsesfilosofi.