30. juli 2025, et boligområde i Heilongjiang, en gruppe damer danser i parken klokken fem om morgenen. Etter å ha blitt klaget på, svarte de: "At vi har høy pensjon er vår egen fortjeneste!" Samtidig sitter 28 år gamle programmerer Xiao Zhang i et kontor og ser på mørke ringer under øynene mens han endrer koden - hans månedslønn er 6000 yuan, som er mindre enn halvparten av pensjonen til damene som danser nedenfor. Dette scenariet avdekker et av de mest sensitive sårene i det kinesiske samfunnet: Når pensjoner er høyere enn lønninger blir en vanlig foreteelse, og når dagens unge betaler inn til et sosialt sikkerhetssystem som støtter en eldre generasjon som er mye mer velstående enn dem selv, hvordan kan vi justere balansen for intergenerasjonell rettferdighet?

Kapittel 1: Hvorfor er pensjonene høyere enn lønningene? - Den doble preget av historisk gjeld og systemdesign

1.1 "Pensjonsfordelen" fra planøkonomi

De høye pensjonene til offentlige ansatte og ansatte i statseide selskaper er i essens en fortsettelse av "statlig ansvar for pensjon" fra planøkonomiens tid. En viss mellomleder i Shandong kan ha en pensjon på over ti tusen yuan, som tilsvarer tre ganger månedslønnen til unge lærere i området - denne forskjellen stammer fra "likestilt innbetaling"-politikken før pensjonsreformen i 1997: Personer i systemet trenger ikke å betale inn, og arbeidserfaringen blir direkte omregnet til rettigheter i det sosiale sikkerhetssystemet.

1.2 "Saksforskjellen" i befolkningsstrukturen

I 2025 vil andelen av befolkningen over 60 år i Kina nå 28%, men de som betaler inn til sosial sikkerhet (20-40 år gamle) utgjør bare 32%. Dette betyr at 2,4 unge mennesker støtter 1 eldre, mens dette forholdet i år 2000 var 5:1. En ansatt i et privat selskap i Xi'an, Xiao Chen, betaler 1200 yuan i måneden til sosial sikkerhet, hvorav 800 yuan går direkte til felleskontoen for å betale nåværende pensjoner. Han spøker: "Lagrer jeg pensjonspenger for meg selv? Nei, jeg kjøper høyttalere til damene som danser i parken."

1.3 "Inflasjonsmagien" i gjennomsnittlig lønn

Utdelingen av pensjoner er knyttet til gjennomsnittlig lønn før pensjonering. En bankleder i Shanghai hadde en årslønn på 800 000 yuan før pensjonering, og ifølge den nåværende formelen kan pensjonen hans bli fire ganger månedslønnen til en ansatt teller. Denne "vannstanden stiger"-mekanismen gjør at jo raskere økonomien vokser, jo mer uttalt blir intergenerasjonell forskjell.

Kapittel 2: Hvorfor er det intergenerasjonell fiendtlighet? - Den psykologiske mekanismen av følelsen av å være fratatt og utmattelse av håp

2.1 "Giftig spredning" av relativ følelse av å være fratatt

Sosialpsykologer har funnet ut at når folk mener at "andre får mer enn de fortjener", opplever de en sterk følelse av urettferdighet. Xiao Li, en 90-tallsfødt i Hangzhou, har en månedslønn på 5000 yuan, mens faren hans har en pensjon på 8500 yuan. Denne sammenligningen utløser "arbeid er nytteløst"-teorien: "Faren min fisker hver dag, jeg jobber overtid til midnatt, og han tjener 70% mer enn meg?"

2.2 "Svart hull-effekten" av tillit til sosial sikkerhet

Forskning fra Tsinghua Universitet viser at blant de under 35 år, mener 62% at "de vil ikke motta pensjon i fremtiden". Denne frykten stammer fra aktuarielle rapporter: Hvis det nåværende systemet opprettholdes, vil pensjonsutskiftningsraten (pensjon/inntekt) i 2050 falle under 40%. En IT-ingeniør i Beijing har sluttet å betale inn til sosial sikkerhet: "I stedet for å støtte andres foreldre, kan jeg like gjerne investere selv."

2.3 "Stigmatiseringssyklusen" av intergenerasjonell motsetning

Unge mennesker gjør narr av eldre som "ligger og tjener", mens eldre kritiserer unge for å "spise av foreldrenes penger". På et familieselskap i Chengdu spør barnebarnet bestefaren: "Du fikk leilighet og leier den ut, mens jeg jobber 996 og fortsatt ikke har råd til et toalett, hvem er mer arbeidsom?" Bestefaren kastet skålen og forlot bordet - denne konflikten river i stykker den tradisjonelle kulturen for respekt for eldre.

Kapittel 3: Hvor ble pensjonspengene våre av? - Intergenerasjonell felle av "pay-as-you-go"-systemet

3.1 "Ponzi-skyggen" over sosial sikkerhetsfondet

Det nåværende systemet er "pay-as-you-go": innbetalinger betaler nåværende pensjoner. I 2025 vil det nasjonale sosial sikkerhetsfondet ha et underskudd på 12 billioner yuan, og finansdepartementet må overføre aksjer fra statseide selskaper for å dekke dette. Dette er som å "bruke kredittkort til å betale boliglån", og vil til slutt møte en avregning.

3.2 "Graving øst for å fylle vest" av forsinket pensjonering

Forventet levealder vil nå 82 år i 2050, og hvis pensjonsalderen fortsatt er 60 år, betyr det at man i gjennomsnitt vil motta pensjon i 22 år. En aktuar sammenligner: "Dette er som å be en maratonløper om å fullføre løpet, men bare gi vann til halvveis."

3.3 "Dødsvirvelen" av befolkningskrisen

Lav fødselsrate (total fødselsrate på 1,05 i 2024) reduserer innbetalingsgrunnlaget. En HR-ansatt i et selskap i Shenzhen regner ut: I 2000 støttet 100 ansatte 20 pensjonister, men i 2050 vil det bli 50 ansatte som støtter 80 pensjonister, "dette er ikke pensjon, det er pyramidespill."

Kapittel 4: Veien ut av krisen - Fra "nullsumspill" til "intergenerasjonell kontrakt"

4.1 Systemomforming: Etablere "tre søyler for pensjon"

Grunnpilar: Statlig støtte, sikre 2000 yuan/måned som minimum (dekke nåværende lavpensjonister);

Yrkespilar: Obligatorisk bedriftspensjon, pensjonen til ledere i statseide selskaper må ikke overstige tre ganger medianlønnen for ansatte;

Personlig pilar: Skattefordeler for å oppmuntre til privat pensjonsforsikring, Shanghai prøver "skattefrie investeringsgevinster for personlige pensjonskontoer".

4.2 Psykologisk tilpasning: "Følelseskonto" for intergenerasjonell forsoning

Verdi-rebekreftelse: Dokumentaren "Silver-haired China" viser bilder av eldre som bygde oljeplattformer i -40°C, for å hjelpe unge med å forstå historiske bidrag;

Ny gjensidig støtteparadigme: Et samfunn i Hangzhou implementerer "tidbank", der unge kan følge eldre til legebesøk og få fremtidige pensjonstjenester i bytte.

4.3 Teknologisk styrking: Bruke AI for å løse "befolkningsklippen"

Robotpleiere: Japan har allerede brukt AI for å redusere pensjonskostnader med 30%;

Blockchain sosial sikkerhet: Shenzhen eksperimenterer med "livslang læringspoeng", der ferdighetsheving kan motregnes mot innbetalingsår.

Avslutning: Gå bort fra "kakefordelings"-tenkningen, og sammen gjøre kaken større

Musikken til dansen i parken klokken fem om morgenen vil til slutt stoppe, men spørsmålet om intergenerasjonell rettferdighet vil aldri ta slutt. Når vi ikke lenger diskuterer "hvem får mer", men sammen tenker på "hvordan skape mer", kan vi kanskje finne den virkelige løsningen - akkurat som den intergenerasjonelle avtalen i Sverige: "I dag forsker de unge på kreftmedisiner for oss, i morgen beskytter vi de unge fra smeltingen av de arktiske isbreene."

Pensjon er ikke en godhjertet gave, men en målestokk for sivilisasjon. Den bør ikke måle fortidens prestasjoner, men fremtidens håp.