1. Sosial sikkerhet: Moderne "gi" - Fra "jeg" til "vi" i medfølelsens praksis

Buddhismens seks paramitaer fremhever "gi" først. Å gi refererer ikke bare til å gi penger og eiendeler, men inkluderer også "fryktløshet" (å gi andre trygghet og beskyttelse) og "lovgivning" (å dele visdom og riktig syn). I dagens samfunn er det å betale sosial sikkerhet i henhold til loven den mest omfattende og systematiske manifestasjonen av "fryktløshet".

Bedriftseierens "gi": Medfølelse som går utover kostnader

For bedriftseiere blir det ofte sett på som en "kostnad" å betale sosial sikkerhet for ansatte. Men sett fra et buddhistisk perspektiv, er dette langt fra en enkel finansiell utgift, men en dyp "fryktløshet". Ansatte jobber hardt hver dag, og bak dem ligger familiens forventninger, livets byrder og fremtidens bekymringer. En stabil og trygg sosial sikkerhet er som en usynlig paraply som beskytter ansatte mot frykten for "ingen støtte i alderdommen, ingen medisinsk hjelp ved sykdom, ingen hjelp ved arbeidsledighet". Når bedriftseiere betaler sosial sikkerhet i henhold til loven, praktiserer de ånden av "uendelig medfølelse, felles lidelse" - denne medfølelsen skiller seg ikke ut basert på blodslinjer eller nærhet, men er basert på en dyp forståelse av den felles identiteten som "arbeidstakere". Når ansatte får rask behandling for arbeidsrelaterte skader, når pensjonister mottar pensjon for å nyte sine eldre dager, og når arbeidsledige får grunnleggende livsstøtte, er dette resultatet av utallige bedriftseieres ansvar som skaper en "medfølelsens strøm". Det går utover personlig velvilje og blir grunnlaget for et sosialt gjensidig støttenettverk. Høyesteretts rettslige tolkning gir et mer solid juridisk grunnlag for denne "gi"-handlingen, klargjør standardene og bunnlinjene for "gi", og forhindrer at enkelte bedriftseiere skader denne kollektive medfølelsen på grunn av kortsiktighet eller egeninteresse.

Arbeidstakerens "gi": Visdom om selvansvar og tilbakebetaling til samfunnet

Den delen av arbeidstakerens månedlige lønn som trekkes til sosial sikkerhet, blir ofte sett på som et "tap". Men buddhistisk visdom forteller oss at ekte "gi" og "motta" er dialektisk. Å betale sin del av sosial sikkerhet er først og fremst en dyp "selvnyttig" gi - en "fryktløshet" for sin egen fremtid. Det er å forberede seg på usikkerheten i livet, som alderdom, sykdom, skade og arbeidsledighet, og redusere fremtidig frykt og usikkerhet. Dette er en svært klok "forberedelse før stormen", en aktiv respons under læren om "alle ting er uforanderlige". Samtidig forsvinner ikke disse pengene; de går inn i sosial sikkerhetsfondet og blir en kilde til hjelp for andre (som betaling til nåværende pensjonister, arbeidsrelaterte skader, arbeidsledige). Derfor deltar arbeidstakere i en stor sosial gjensidig støtte mens de gir til seg selv, og gir "fryktløshet" til andre. Dette er en perfekt kombinasjon av "selvnyttig og altruistisk". Når en ung arbeidstaker betaler sosial sikkerhet som hjelper en pensjonist de ikke kjenner til å opprettholde et grunnleggende liv, er dette den mest levende illustrasjonen av "felles lidelse" i det moderne samfunnet - hver av oss er en del av dette nettverket av medfølelse.

2. Kausalitet: Dagens "årsak" former fremtidens "resultat"

Buddhismens kjerneprinsipp "kausalitet" (karma) avslører: Alle fenomener har sine forutsetninger og konsekvenser, gode årsaker gir gode resultater, dårlige årsaker gir dårlige resultater, uten unntak. Sosial sikkerhetssystemet er en presis manifestasjon av "kausalitet" på samfunnsnivå.

Bedriftseierens "årsak" og "resultat": Dialektikk av ansvar og utvikling

Hvis bedriftseieren betaler sosial sikkerhet i henhold til loven, er dette en "god årsak". Deres "gode resultat" manifesterer seg ikke bare i unngåelse av juridiske risikoer (unngåelse av straff og erstatning for lovbrudd), men også i:

• Talentkonsentrasjon: Ansatte føler bedriftens ansvar og omsorg, tilhørighet og lojalitet øker, frafallsraten for talenter reduseres, og det dannes stabile og effektive team. Dette er "gode årsaker" som gir "gode resultater".
• Bedriftsomdømme og merkevare: Et godt bilde av samfunnsansvar kan vinne tillit og respekt fra kunder, samarbeidspartnere og offentligheten, og øke merkeverdien. Dette er "gode årsaker" som gir "omdømmeresultater".
• Bærekraftig utvikling: Stabil arbeidsstyrke og høy moral sikrer innovasjon og produktivitet i bedriften, og legger grunnlaget for langsiktig utvikling. Dette er "gode årsaker" som gir "utviklingsresultater". På den annen side, hvis bedriftsledere nekter å betale, betaler lite eller unnlater å betale sosiale avgifter for å spare kostnader, er dette "dårlige årsaker". Deres "dårlige resultater" er også klare:
• Juridiske sanksjoner: Står overfor administrative straffer, etterbetaling, forsinkelsesgebyr eller til og med bøter, og Høyesteretts rettsavgjørelse har ytterligere styrket ansattes rett til å forsvare sine rettigheter, og kostnadene ved lovbrudd har økt betydelig. Dette er direkte "juridiske resultater".
• Talenttap og lav moral: Ansatte mangler trygghet, tilliten faller, dyktige talenter forlater, og teammoralen svekkes. Dette er "dårlige årsaker" som gir "talentresultater".
• Skadet omdømme og driftsrisiko: Dårlig arbeidspraksis kan skade bedriftens omdømme, påvirke kundesamarbeid, og kan til og med utløse kollektive arbeidskonflikter som forstyrrer normal drift. Dette er "dårlige resultater" som gir "driftsresultater". Derfor er det å betale sosiale avgifter i henhold til loven, ikke en "kostnadsbyrde" for bedriftens utvikling, men en klok investering i "gode årsaker", hvis langsiktige "gode resultater" langt overgår kortsiktige besparelser.

Arbeidstakerens "årsaker" og "resultater": Dagens investering, morgendagens høsting

Arbeidstakere betaler sosiale avgifter i tide og i sin helhet, dette er "gode årsaker". Deres "gode resultater" er åpenbare:

• Fremtidig beskyttelse: Får pensjon etter pensjonering, nyter helseforsikring ved sykdom, og får tilsvarende ytelser ved arbeidsulykke eller arbeidsledighet. Dette er den mest direkte "beskyttelsesresultatet".
• Psychologisk ro: Å vite at det er en grunnleggende støtte i fremtiden kan redusere angst for "å være gammel og uten støtte", og gjøre det lettere å fokusere på nåværende arbeid og liv, og øke lykken. Dette er "psykologiske resultater".
• Samfunnsmessig anerkjennelse og rettigheter: Betalingshistorikk for sosiale avgifter er en viktig del av personlig sosial kreditt, knyttet til sosiale velferdsordninger som boligkjøp og utdanning for barn, og opprettholder egne lovlige rettigheter. Dette er "rettighetsresultater". Hvis man gir opp å betale på grunn av kortsiktighet eller misforståelse (som å velge "frivillig avkall" eller gi opp under press fra bedriften), er dette "dårlige årsaker". Deres "dårlige resultater" er spesielt brutale i møte med livets usikkerhet:
• Fremtidig risiko: Ved alvorlig sykdom, arbeidsulykke eller arbeidsledighet vil man stå overfor enorm økonomisk press, og kan til og med havne i vanskeligheter. Dette er "risikoresultater".
• Fattigdom i alderdommen: Mangel på pensjon, usikkerhet i eldre liv, kan bli en byrde for familien og samfunnet. Dette er de tyngste "eldre resultater".
• Manglende rettigheter: Mister mange kvalifikasjoner for sosiale velferdsordninger knyttet til sosiale avgifter. Dette er "rettighetsresultater". Derfor er det å opprettholde betaling av sosiale avgifter, arbeidstakerens mest ansvarlige "årsaks" handling for sitt livsforløp, og sikrer at man har "gode resultater" å stole på når livets stormer kommer.

Tre, Opphav og tomhet: Sosiale avgiftssystemets "tomhet" og "tilstedeværelse"

Buddhismens "opphav og tomhet" tankegang peker på: Alt eksisterer på grunn av sammenfall av årsaker og betingelser, uten uavhengig, evig, uforanderlig essens (tomhet), men dens fenomener (tilstedeværelse) er reelle og ikke falske, og har en betydning. Sosiale avgiftssystemet forklarer perfekt denne dype filosofien.

"Tomhet": Systemets ikke-fysiske og avhengige natur

Sosiale avgiftsfondet er ikke en fysisk "bankboks", men en dynamisk "flytende enhet" som er avhengig av kontinuerlig innbetaling av avgifter og rimelig utbetaling. Dets eksistens avhenger av:

• Avhengighet og sammensmelting: Avhenger av kontinuerlige innbetalinger fra utallige bedrifter og enkeltpersoner (årsak), avhenger av regjeringens systemdesign og tilsyn (betingelse), avhenger av demografisk struktur, økonomisk utvikling, medisinsk teknologi og andre makroforhold (betingelse). Ethvert problem i et av leddene (som betalingsbrudd, økt aldring av befolkningen, tap på fondsinvesteringer) kan sette hele systemet under press. Dette er nettopp "tomhet" - det har ingen fast, uforanderlig eller uknuselig essens.
• Ikke-materiell: Tallene på kontoen vår er regnskapsbevis, som representerer en rettighet og et fremtidig betalingsløfte, og ikke et fysisk lager fylt med gullbarrer. Dets verdi avhenger av den sunne driften av hele det sosioøkonomiske systemet og kollektiv kreditt.

“Det er”: En ekte og pålitelig beskyttelse

Selv om essensen er "tom", er det "som er" - dets beskyttelsesfunksjon - ekte og betydelig:

• Stabilisere samfunnet: Det er kjernen i samfunnets "sikkerhetsnett", som effektivt forhindrer enkeltpersoner fra å falle i absolutt fattigdom på grunn av alderdom, sykdom, arbeidsledighet og lignende, og opprettholder grunnleggende stabilitet og harmoni i samfunnet. Dette er den makroiske manifestasjonen av "det som er".
• Fremme rettferdighet: Gjennom omfordelingsfunksjonen (som pensjonsutbetalinger knyttet til innbetalinger, men med en minimumsgaranti), reduserer det inntektsforskjeller til en viss grad og fremmer sosial rettferdighet. Dette er verdien av "det som er".
• Beskyttelse av individet: For hver forsikret person gir det en forutsigbar og beregnbar grunnleggende livsbeskyttelse, som i stor grad styrker individets evne til å møte risiko. Høyesteretts juridiske tolkning er nettopp for å opprettholde stabiliteten og realiteten av dette "som er". Den søker å sikre tilstrekkelig "årsak" (innbetalinger) og smidig "betingelse" (gjennomføring) ved å klargjøre juridiske grenser og styrke håndhevelsen, og dermed styrke grunnlaget for "det som er" (beskyttelsesfunksjonen) og forhindre at "tomhet" (systemets sårbarhet) fører til kollaps av "det som er" (beskyttelsesfunksjonen).

Fire, Uforutsigbarhet og fremgang: Beskytte fremtiden i endring

“Alle handlinger er uforutsigbare” er buddhismens dype innsikt i verdens natur. Livet er fullt av usikkerhet: sykdom, ulykker, arbeidsledighet, økonomiske svingninger, politiske justeringer... Sosialforsikringssystemet er også i kontinuerlig reform og forbedring (som forsinket pensjonering, nasjonal koordinering, helseforsikringsreform). Denne "uforutsigbarheten" er normalen.

Akseptere uforutsigbarhet, forberede seg på det uventede

Ved å erkjenne "uforutsigbarhet", bør vi verdsette sosialforsikring som et verktøy for å motstå livets usikkerhet. Det kan ikke eliminere alle risikoer (som egenandeler for alvorlige sykdommer, kostnader for høykvalitets eldreomsorg), men det gir den mest grunnleggende og mest universelle "sikkerhetsputen". Å betale sosialforsikring er den mest pragmatiske responsen på "uforutsigbarhet" - å forberede ressurser for stormen når det er stille.

Fremgang uten stans, forbedre seg selv

“Uforutsigbarhet” minner oss også om at sosialforsikring er "grunnleggende" og ikke "alt". På grunnlag av å oppfylle lovpålagte forpliktelser (betale sosialforsikring), må vi fortsatt "fremme":

• Bedriftseiere: På et lovlig grunnlag, utforske supplerende kommersiell forsikring, bedriftspensjoner og andre flerlagde fordeler for å heve den totale beskyttelsesnivået for ansatte, dette er "fremgang" i ansvar.
• Arbeidere: Forstå sosialforsikringspolitikken, planlegge personlig økonomi, vurdere å inkludere kommersiell helseforsikring, pensjonsforsikring osv. som supplement for å øke risikohåndteringsevnen, dette er "fremgang" i selvansvar. Høyesteretts juridiske tolkning gir også et klarere juridisk miljø for denne "fremgangen", som gir trygghet for de som overholder loven og advarer de som bryter den.

Avslutning: En dråpe vann av medfølelse, som danner en varm strøm i menneskeheten

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Kan Buddha forklare alt i verden? Kanskje ikke kan gi alle tekniske detaljer, men buddhistisk visdom kan trenge gjennom fenomenene og nå essensen. Når vi ser på sosialforsikringsinnbetalinger med et "gi" hjerte, overskrider det den kalde kontrakten og heves til en varm gjensidig hjelpende praksis; når vi vurderer med "årsak og virkning" øyne, forstår vi at dagens ansvar og investeringer er for å så gode frukter for fremtiden; når vi forstår "betinget tomhet", verdsetter vi både den ekte beskyttelsen som systemet gir og forblir våkne, kontinuerlig forbedrer; når vi aksepterer "uforutsigbarhet", forstår vi bedre visdommen i å forberede seg på det uventede.

Høyesteretts juridiske tolkning er som å styrke demningen for denne "medfølelsens strøm", og klargjøre reglene. Som bedriftseier bør man med et "stort medfølelseshjerte" se lovlig innbetaling som ansvar og velsignelse; som arbeider bør man med "selvinteresse og altruistisk visdom" se rettidig innbetaling som en alvorlig forpliktelse til fremtiden. Hver innbetaling av sosialforsikring er en dråpe vann. Utallige dråper av medfølelse vil til slutt danne en stor strøm som nærer samfunnet og varmer menneskeheten. I denne lange elven er vi både givere og mottakere; både årsak og virkning. Å beskytte dette systemet er å beskytte vår felles fremtid, å bevare det medfølende lyset som lyser opp menneskets hjerte gjennom uforutsigbarhet.