Når man analyserer den offentlige debatten rundt Ideals bilers utfordringer, er et sentralt spørsmål som må besvares: Reflekterer disse negative vurderingene reelle produktproblemer, eller er de bare ren ondskapsfull svartmaling? For å svare på dette spørsmålet må vi etablere en rasjonell vurderingsstandard for å unngå å havne i en enten-eller tenkning. Faktisk, i et ekte forretningsmiljø, eksisterer produktfeil og ondsinnede angrep ofte side om side, og nøkkelen ligger i hvordan man skiller mellom konstruktiv kritikk og organisert baktalelse.
Når vi ser på produktet i seg selv, er ikke Ideals biler feilfrie. Som en ny aktør i bilproduksjon har produktene deres faktisk noen problemer ifølge brukernes tilbakemeldinger, som støy fra rekkeviddeforlengeren i tidlige modeller og treghet i enkelte bilsystemer. Disse reelle brukeropplevelsene bør vurderes objektivt, og de er også viktige referanser for bedriften for å forbedre produktene. Imidlertid har den nylige bølgen av negative innhold rettet mot Ideal vist tydelige "unaturlige" trekk: Innholdet er sterkt homogenisert, publiseringstidspunktet er konsentrert, og angrepsvinklene er svært like. For eksempel, i begynnelsen av august, dukket det opp 45 videoer med temaet "Jeg har aldri lagt merke til det før, Ideal-eiere, ingen overraskelser, alle parkerer feil..." på en plattform fra midnatt til klokken 07.00, og selv bakgrunnsmusikken var den samme. Denne industrialiserte produksjonsmodellen av innhold faller åpenbart utenfor rammen av spontan diskusjon fra vanlige brukere.
Å skille mellom ekte tilbakemeldinger og angrep fra betalte brukere kan gjøres fra flere dimensjoner: Tidsrelasjon: Ekte tilbakemeldinger om produktproblemer øker vanligvis jevnt i takt med veksten av brukerbasen, og er relatert til spesifikke bruksområder (som redusert rekkevidde om vinteren); mens angrep fra betalte brukere ofte er sterkt synkronisert med viktige hendelser som produktlanseringer og salgs milepæler. Da Ideal i8 ble lansert og bestillingene raskt brøt 30 000, var det akkurat da innholdet som angrep Ideal-eiere eksploderte, og denne tidsmessige tilfeldigheten er vanskelig å forklare med naturlig brukeradferd.
Innholdskarakteristikker: Ekte brukerfeedback er vanligvis spesifik og detaljert, og beskriver bruksområder, problematiske opplevelser og forventede forbedringsretninger; innhold fra betalte brukere er ofte generelle anklager uten detaljer, og bruker ofte absolutt ord som "alle" og "selvfølgelig". For eksempel vil en ekte parkeringskonflikt beskrive spesifikke tidspunkter, steder og hendelser, mens innhold fra betalte brukere enkelt påstår "Ideal-eiere har dårlig kvalitet" og legger ved uklare parkeringsbilder. Spredningsmønster: Naturlig spredning av brukeromtaler vil vise mangfoldige uttrykksformer og spredningsveier; organiserte betalte brukere viser derimot standardiserte talepunkter og eksplosive spredningskurver. Bevisene som avslører Ideal viser at visse angrepsinnhold til og med direkte har lånt ulovlige videoer fra eiere av andre merker, bare byttet ut bilmerket med Ideal-logoen, og denne "hodetbytte-teknikken" tilhører åpenbart ikke ekte brukerfeedback.
Emosjonell retning: Ekte produktkritikk retter seg vanligvis mot spesifikke funksjoner eller tjenesteleveranser, og følelsesuttrykk er moderert; ondsinnede angrep retter seg ofte mot merket eller eiergruppen som helhet, med en tydelig hensikt om å stigmatisere. Å heve enkeltstående eiers uregelmessige oppførsel til et "kvalitetsproblem" for hele merkevarebrukergruppen, går allerede utover rimelig kritikk og er typisk stigmatisering.
Det er verdt å merke seg at angrep fra betalte brukere ofte utnytter reelle, eksisterende problemer som "ammunisjon". Som en rapport påpeker: "Det er faktisk noen få Ideal-eiere som har problemer med å parkere feil og skifte fil uten å bruke blinklys, og disse reelle, uhøflige handlingene har blitt 'ammunisjon' i hendene på de med onde hensikter." Denne strategien med blanding av ekte og falsk gjør angrepene mer forvirrende og øker vanskeligheten med å skille dem. En rasjonell holdning bør være: kritisere spesifikke uheldige handlinger, men avvise generaliseringer som stigmatiserer hele grupper.
Fra et bedriftsrespons perspektiv har Ideal vist en viss evne til å skille. Li Xiang har vist en åpen holdning til nettbrukeres kreative underholdningsinnhold, og han har uttalt: "Konkurransen i bransjen er intens, alle jobber hardt, og jeg aksepterer fullt ut at folk lager vitser om Ideal, jeg håper til og med at folk vil tulle mer med meg." Denne åpne holdningen står i kontrast til den harde holdningen mot ondsinnede angrep, og viser at bedriften kan skille mellom vennlig erting og ondsinnet baktalelse. Hashtaggen #LiXiangWelcomesNetizensToMakeJokes# har blitt trending, noe som også reflekterer offentlighetens anerkjennelse av denne rasjonelle holdningen.
Fra et bransjeperspektiv er denne evnen til å skille spesielt viktig. Som en ny bransje trenger elbiler ekte brukerfeedback for å drive produktutvikling og tjenesteforbedring. Hvis bedrifter ser på alle negative vurderinger som "svart PR" og nekter å lytte, vil de miste verdifulle muligheter for forbedring; omvendt, hvis de tier om åpenbare ondsinnede angrep, vil det fremme en dårlig konkurransekultur. Ideal har på den ene siden brukt juridiske midler for å håndtere åpenbare organiserte angrep, mens de på den andre siden har reflektert over og justert konfigurasjonsstrategien for i8-modellen - Li Xiang har offentlig erkjent at den tidligere vedvarende treversjons konfigurasjonsstrategien fra L8 var "trangsynt tenkning", og ikke tilstrekkelig vurderte brukernes faktiske behov, og har besluttet å gå tilbake til verdidefinisjonslogikken til Ideal ONE, for å forenkle versjonsvalgene, noe som viser en holdning til å akseptere rimelig kritikk.
For forbrukerne er det også viktig å utvikle mediekunnskap og kritisk tenkning. I møte med et hav av bilvurderinger og brukeromtaler, må forbrukerne lære å skille mellom ekte og falsk informasjon, kryssverifisere ulike kilder, og fokusere på spesifikke parametere og faktiske data i stedet for følelsesladde uttrykk. Når de ser absolutter som "alle Ideal-eiere har dårlig kvalitet", bør de være på vakt mot motivene bak; mens en spesifikk beskrivelse av "i8s funksjon er upraktisk" kan brukes som referanse ved bilkjøp.
Bransjeeksperter påpeker at parameterkonkurranse øker markedsføringskostnadene, og at enkelte selskaper har skiftet ressurser til "kontroll av vurderinger" i stedet for produktutvikling, og denne forvrengte konkurranselogikken får selskaper til å havne i en "angrep-forsvar" nullsumspill. På lang sikt, bare ved å gå tilbake til produktets essens og fokusere ressursene på teknologisk innovasjon og forbedring av brukeropplevelsen, kan man vinne varig seier i denne maratonkonkurransen om elbiler. Ondsinnede angrep kan kanskje gi kortsiktige fordeler, men de kan ikke bygge ekte merkeverdi og brukerlojalitet.
Den svarte PR-hendelsen som Ideal har opplevd, reflekterer dype problemer i konkurranseøkologien i Kinas elbilindustri. Når kommersiell konkurranse forvandler seg fra produktkonkurranse til offentlig angrep, og fra teknologisk konkurranse til gjensidig baktalelse, må vi tenke: Hva er de etiske grensene for kommersiell konkurranse? Hvilke grunnleggende prinsipper bør sunn markeds konkurranse følge? Bak denne stormen reflekteres hele bransjens smerte og utfordringer i overgangen fra vill vekst til høy kvalitet utvikling.
Fra bransjens nåværende situasjon har konkurransen i elbilmarkedet blitt intens. Med subsidier som reduseres og markedsveksten som avtar, har ulike merker blitt mer aggressive i kampen om den begrensede markedsandelen. En ingeniør fra et bilfirma innrømmer: "Parameterkonkurranse øker markedsføringskostnadene, og enkelte selskaper har skiftet ressurser til 'kontroll av vurderinger' i stedet for produktutvikling." Denne ressursfeilfordelingen fører til en ond sirkel i bransjen - jo mer fokusert et selskap er på markedsføringsangrep, jo mer overser de produktinnovasjon; og utilstrekkelig produktkraft tvinger dem til å bli mer avhengige av uvanlige konkurransestrategier, og danner en "konkurranse om å være dårligere" i stedet for "konkurranse om å være bedre".
Den utbredte svarte PR reflekterer en misforståelse av konkurransens essens hos enkelte selskaper. Sunn markeds konkurranse bør være å vinne forbrukernes gunst ved å tilby bedre produkter og tjenester, ikke ved å nedvurdere konkurrentene for å oppnå relativ fordel. Å overføre bedriftskonkurranse til brukergrupper har brutt de etiske grensene for forretning. Fenomenet der Ideal-eiere blir kollektivt stigmatisert, skader ikke bare merket, men ødelegger også hele bransjens tillitsgrunnlag hos forbrukerne. Når offentligheten begynner å tvile på at alle positive vurderinger kan være "kjøpt", og at alle negative vurderinger kan være "svart PR", vil markedets informasjonstransparens og effektivitet bli alvorlig skadet.