Klokken fem om morgenen, med et svakt lys, åpner tempelporten seg forsiktig. En røkelse stiger opp fra røkelsesbeholderen, morgenklokken klinger melodisk, gjennomtrenger tåken og vekker de sovende skogene. Troende kommer inn en etter en, noen med hendene foldet, med respektfullt uttrykk; noen haster forbi, med forvirrede blikk; og noen tenner røkelse og mumler: “Buddha, vær så snill å hjelpe meg med å få forfremmelse og rikdom, at barnet mitt kommer inn på et prestisjefylt universitet…”

Noen kommer på grunn av sykdom, noen er plaget av kjærlighet, noen har opplevd motgang i karrieren, og noen følger bare strømmen.

I dette øyeblikket er det et spørsmål som hver troende må forstå: Hvorfor ber vi til Buddha?

Er det for å be om velsignelser? Er det for å unngå lidelse? Eller er det for å søke et øyeblikks indre fred?

Nei, den virkelige tilbedelsen av Buddha er ikke en handel, ikke overtro, og absolutt ikke en utilitaristisk utveksling av “ønsker og innfrielser”.

Det er en dyp selvpraksis, en dialog med vår indre oppvåkning, en høytidelig seremoni for å vekke vår iboende buddhanatur.

Men uansett hva som bringer dem hit, håper jeg alltid at de kan ta med seg mer enn bare et øyeblikk av trøst, men en ekte visdom som kan lyse opp livet.

I dag ønsker jeg å gi deg denne “veiledningen til tilbedelse” som jeg har fått fra en gammel munk, i egenskap av en utøver.

Den er ikke mystisk, ikke hemmelig, men ønsker å omforme de hjerteprinsippene som har blitt overlevert av mestere gjennom tusenvis av år, til en klar, praktisk og meningsfull vei for praksis.

Måtte hver gang du går inn i tempelet, ikke være blind tilbedelse, men være med bevissthet, med vilje, med respekt for livet, og fullføre en sjels tilbakevending.

1. Før tilbedelse: Forbered ikke bare kroppen, men også hjertet

Mange tror at tilbedelse av Buddha bare er å komme til tempelet, tenne røkelse, og bøye seg noen ganger, så er saken gjort. De vet ikke at den virkelige tilbedelsen begynner i det øyeblikket du bestemmer deg for å dra.

1. Ryddig påkledning er den mest grunnleggende respekten for de tre juvelene

Vennligst prøv å ha på deg enkle, passende klær. Unngå å bruke tanktopper, shorts, flip-flops eller andre for uformelle eller avslørende klær. Dette er ikke formalisme, men en påminnelse til deg selv: jeg er i ferd med å gå inn i et rent, hellig rom, og mitt hjerte bør også bli samlet og alvorlig.

Det er ingen småting foran Buddha. Hver bevegelse uttrykker tilstanden i ditt indre. Uordentlig påkledning kan føre til et urolig sinn.

2. Rent sinn og kropp er forutsetningen for tilbedelse

Før du går ut, kan du sitte stille i tre minutter. Slå av telefonen, ta dype åndedrag, og spør deg selv: “Hvorfor kom jeg for å be til Buddha i dag?”

• Er det for å frigjøre meg fra bekymringer?
• For å vise takknemlighet?
• For å gi løfter om praksis?
• Eller bare for å “søke indre fred”?

Du kan stille hviske en bønn:

“Jeg gir mitt hjerte i dag, ikke for å søke menneskelig velsignelse, men for å stole på de tre juvelene; kun avhengig av den høyeste vei, gir jeg opplysningens hjerte, og ønsker å oppnå buddhanaturen sammen med alle levende vesener.”

Denne setningen er ikke ment for andre, men er en påminnelse til deg selv: min tilbedelse er for oppvåkning, for å hjelpe andre, for å overvinne samsara.

3. Offer: ikke bestikkelse, men symbolikk

Mange kjøper en haug med offergaver så snart de kommer inn i tempelet, frukt, kaker, røkelse og lys, stablet høyt.

Egentlig, det er ikke mengden av offergaver, men oppriktigheten som teller.

• En bukett blomster, symboliserer skjønnheten av “årsaken” - blomster blomstrer og bærer frukt, gode årsaker gir gode resultater;
• En lampe, symboliserer “visdom” som bryter gjennom uvitenhet;
• Et glass rent vann, symboliserer “rent hjerte”, klart og uten urenhet;
• En tallerken med frukt, symboliserer “den søte smaken av dharma”, som nærer dharmakroppen.

Det du gir, er ikke “behovet” til Buddha og bodhisattvaer, men din indre “generøsitet”.

Legg fra deg vedheng, så kan du virkelig gi.

2. Gå inn i tempelet: Hvert skritt er praksis

Tempelet er ikke en turistattraksjon, og det er ikke en ønskebrønn.

Tempelet er et sted for oppvåkning, et sted for Buddhas åndelige arv.

1. Gå inn gjennom “tomhetens port”, legg ned egoet

Tempelets port har vanligvis tre dører: midten er “tomhetens port”, til venstre og høyre er “formløse port” og “uten handlingens port”, samlet kalt “de tre frigjøringsportene”.

Vi bør gå inn fra sidene, ikke bruke midtporten. Dette er ikke bare en regel, men også en betydning:

“Tomhet” er kjernen i buddhismen - å legge ned vedheng til “jeg” for å kunne gå inn i frigjøringens port.

Når du trår over terskelen, vennligst hvisk: “Legg ned identitet, legg ned bekymringer, legg ned selvet.”

2. Se statuen og fold hendene, med respekt i hjertet

Uansett om du ser Shakyamuni Buddha, Amitabha Buddha, Avalokiteshvara Bodhisattva, Ksitigarbha Bodhisattva, eller Arhat, beskyttere, bør du alltid fold hendene og hilse.

Å folde hendene er ikke bare en enkel gest, men er “å forene to til én” - å samle de forvirrede tankene og vende tilbake til ett hjerte.

Ti fingre som møtes representerer “de ti dharmaverdener” som vender tilbake til ett hjerte; håndflaten er tom, symboliserer “tomhet”.

Hver gang du ser en statue, kan du hviske:

“Namo Shakyamuni Buddha”

“Namo Avalokiteshvara Bodhisattva”

“Namo Ksitigarbha Bodhisattva”

Dette er ikke overtro, men en resonans med oppvåkede energier.

3. Gå med klokken, følg den rette dharma

Når du går rundt stupet eller hovedhallen, må du gå med klokken (til høyre). Buddhismen mener at å gå med klokken er en måte å følge Buddhas lære og respektere den rette veien.

Hver gang du tar et skritt, kan du hviske en buddha-mantra, som “Namo Amitabha Buddha”, for å forene skrittet med tankene.

Å gå rundt er ikke bare respekt, men også å praktisere “meditasjon” - å holde sinnet samlet og fokusert på nåtiden.

3. Tenning av røkelse: Hjerterøkelse er den virkelige tilbedelsen

Røkelse er broen mellom det profane og det hellige. Men den virkelige røkelsen er ikke de tre stengene i hånden, men “den ekte røkelsen av disiplin og meditasjon” i hjertet.

1. Ta røkelse: Hold røkelsen med venstre hånd, som viser respekt

Ta tre stenger (representerer de tre juvelene: Buddha, Dharma, Sangha), eller en stang (for å gi sitt hjerte). Bruk venstre hånd til å ta røkelsen, fordi venstre hånd er “metode”, og høyre hånd er “visdom”, som sammen danner “medfølelse og visdom”.

2. Tenning av røkelse: Bruk lys for å tenne, ikke blåse med munnen

Bruk stearinlys eller oljelampe for å tenne, som symboliserer “å tenne hjertelyset med visdommens ild”.

Husk at du ikke må blåse ut eller tenne med munnen, fordi munnen har urenhet, ikke ren.

3. Hold røkelsen til pannen: Tilbe de tre juvelene

Vend deg mot Buddha-statuen, hold røkelsen til pannen, og hvisk i hjertet:

• “Denne røkelsen tilbys til alle Buddhas i de ti retninger og tre tider”
• “Denne røkelsen tilbys til alle de rette dharmaene i de ti retninger og tre tider”
• “Denne røkelsen tilbys til alle de hellige munkene i de ti retninger og tre tider”

Røkelsen stiger, og hjertet stiger også. I dette øyeblikket er du med alle Buddhas og bodhisattvaer.

4. Sett røkelsen: Vær respektfull, la hjerterøkelsen ikke spre seg

Sett røkelsen i røkelsesbeholderen, med jevn avstand, ikke skjevt eller fallende. Røkelsen er liten, men respekten må ikke sviktes.

5. Tilbedelse: Å kaste seg ned med hele kroppen er den virkelige angeren

Dette er den mest sentrale delen av hele seremonien.

Standard prosedyre for tre bøy:

• Fold hendene over hodet: Fold hendene, løft dem til hodet, visualiser Buddhas tretti to trekk og åtti gode egenskaper, og la hjertet fylle seg med uendelig respekt.
• Hvisk: “Den som tilber, er i essens tom og stille, og forbindelsen er vanskelig å forstå.”
• Bøy deg og knele: Bøy deg sakte, knærne på bakken, håndflatene ned mot bakken (som symboliserer å støtte alle levende vesener).
• Å kaste seg ned med hele kroppen: Pannen berører bakken, begge hender strekker seg fremover, begge knær, begge hender og pannen berører bakken, kalt “å kaste seg ned med hele kroppen”.

I dette øyeblikket, hvisk:

“Må jeg fjerne de tre hindringene og alle bekymringer, må jeg oppnå ekte visdom og klarhet,

må alle synder og hindringer bli fjernet, og jeg må alltid følge bodhisattvaens vei.”

Dette er ikke en bønn, men et løfte - må jeg fra dette øyeblikket avskjære grådighet, sinne og uvitenhet, og øke disiplin, meditasjon og visdom.

Reis deg og gjenta: Reis deg, fold hendene, og bøy deg igjen, totalt tre bøy.

Hvorfor tre bøy?

Første bøy for Buddha, andre bøy for Dharma, tredje bøy for Sangha.

Det representerer også renhet i kropp, tale og sinn.

Hver gang du bøyer deg, er det en avskjæring av egoet.

Når pannen berører bakken, erklærer du til universet: jeg er villig til å underkaste meg sannheten, jeg er villig til å legge ned stoltheten, jeg er villig til å begynne på nytt.

4. Stillhet og bønn: De gyldne tre minuttene for dialog med Buddha

Etter tilbedelsen, ikke hast deg bort. Vennligst sitt stille foran Buddha i 1-3 minutter.

Lukk øynene, samle sansene, la hjertet synke.

Dette er ikke “ønske”, men “løfte” - fra “jeg vil” til “jeg ønsker”.

Eksempler på bønn:

• “Må jeg fra nå av, holde meg unna grådighet, sinne og uvitenhet, og flittig praktisere disiplin, meditasjon og visdom.”
• “Må jeg behandle alle levende vesener med medfølelse, uten å skade eller hate.”
• “Må jeg øke min visdom, bryte gjennom uvitenhet, og ikke lenger bli plaget av bekymringer.”
• “Må jeg i alle liv, ikke forlate den rette dharma, og ikke trekke meg fra bodhisattvaens hjerte.”
• Når du ber, vær spesifikk, oppriktig, og ikke utilitaristisk.

Ikke si “Buddha, vær så snill å hjelpe meg med å bli rik”, men si “må jeg med rett handling og liv, gagne alle levende vesener”.

Deretter, gjør “dedikasjon”:

Del ikke bare de gode gjerningene fra dagens tilbedelse med deg selv, men med alle levende vesener.

“Må jeg med denne gode gjerningen, spre den til alle,

og vi sammen med alle levende vesener, må oppnå buddhanaturen.”

Eller:

“Må jeg gjengjelde de fire store vennene, og hjelpe de tre veiene med lidelse.

Hvis noen hører dette, må de alle utvikle bodhicitta.”

Dedikasjon er nøkkelen til å bryte “egoet”.

Du praktiserer ikke lenger for “jeg”, men for “alle levende vesener”.

Når denne hjertestørrelsen åpnes, er fortjenesten uendelig.

5. Forlate tempelet: Gå tilbake til livet med bevissthet

Når tilbedelsen er over, snu deg for å gå, og ikke vend ryggen til Buddha-statuen. Først fold hendene, og hvisk i hjertet: “Takk for de tre juvelenes velsignelse, jeg forlater tempelet.”

Deretter gå sakte ut.

Men den virkelige praksisen har bare begynt.

Hva tar du med deg?

• Er det en amulett?
• Er det en psykologisk trøst av “Buddha, vær så snill å hjelpe meg”?
• Eller er det et tungt løfte om praksis?

Husk:

Templets stillhet er ikke for å “unngå” verdens støy, men for å samle styrke, og gå tilbake til livet for å praktisere.

Fra nå av:

• Når du snakker, tenk på om det er mildt og ekte;
• Når du handler, tenk på om det er til nytte for andre, uten grådighet;
• Når du møter bekymringer, tenk på om du kan være medfølende og gi slipp.

Den virkelige tilbedelsen av Buddha skjer i livet.

• Når du gir plass i t-banen, er det å tilbe Buddha;
• Når du er ærlig og troverdig i arbeidet, er det å tilbe Buddha;
• Når du er tolerant og forståelsesfull i familien, er det å tilbe Buddha;
• Når du ikke hater eller er bitter i motgang, er det å tilbe Buddha.

Konklusjon: Tilbedelse av Buddha er en avtale med deg selv

Når vi går til et buddhistisk tempel, tilber vi aldri en kald statue.

Vi tilber -

• den opplyste Buddha, som minner oss om at vi også kan våkne;
• den bodhisattva som lover å redde levende vesener, som inspirerer oss til å være medfølende;
• den buddhistiske læren som har krysset tusen år, som veileder oss til å overvinne lidelse og oppnå glede;
• den rene utøveren, som forteller oss at frigjøring er mulig.

Hver tilbedelse er en “nullstilling”.

Legg ned identitet, status, bekymringer, og vedheng, knele foran Buddha, og bli den mest autentiske versjonen av deg selv.

Fra i dag, når du går inn i tempelet igjen, husk:

Du ber ikke “Buddha”,

du “lærer” Buddha,

du “blir” Buddha.

Å folde hendene er å samle kropp og sinn;

Å knele er å legge ned egoet;

Å gi løfter er å tenne hjertelyset;

Å dedikere er å utvide hjertestørrelsen.

Måtte hver gang du folder hendene, være fylt med respekt;

Måtte hver gang du bøyer deg, rense sjelen;

Måtte hver gang du gir løfter, lyse opp livet.

Namo Shakyamuni Buddha!

Namo Amitabha Buddha!

Namo Avalokiteshvara Bodhisattva!