Hvis man måtte velge en overlegen kampsport som alle asiater har trent fra barndommen, ville det ikke vært Shaolin-bueskyting, og heller ikke Tai Chi, men faktisk å sitte i huk. Det kan høres enkelt ut, men dette er virkelig en overlevelsesferdighet som er vanskelig for vestlendinger å etterligne, noe som nesten bare asiater kan gjøre. Tenk deg dette: en vestlending som besøker Hanoi for første gang blir invitert til å spise bún chả på fortauet, men plaststolene er alle opptatt.

Kafe-eieren sier: "Sitt i huk, det er raskt og enkelt." Den vestlige mannen blir glad og følger etter, setter seg ned. I løpet av de første 30 sekundene ser alt greit ut. Men etter ett minutt begynner ansiktet hans å se ut som en bløt kjeks. Og etter to minutter løfter han hælene, kroppen vugger som en båt i bølger. Etter fem minutter ligger han bakover, og bollen med bún er nesten kastet i været. I mellomtiden sitter den vietnamesiske mannen ved siden av fortsatt rolig, med en hånd som holder spisepinner, den andre dypper i fiskesaus, og sitter i huk som en stein.

Fra landsbyer til byer kan man se vietnamesere sitte i huk for å prate, spille sjakk, vente på noe, eller bare sitte i huk som en vane. Å sitte i huk kan virke som en enkel handling, men det er faktisk nært knyttet til historier om geografi, historie, kultur, og til og med vitenskap har forklart dette.

Først må vi snakke om geografi. Asia, spesielt Sørøst-Asia og Sør-Asia, er knyttet til risdyrking. Bøndene har i århundrer levd mellom åkrene og hvilt ryggen under planting og innhøsting. Den raskeste måten å hvile på er å sette seg i huk rett på kanten av åkeren. Denne posisjonen holder baken unna bakken, unngår fuktighet, og viktigere, med bare én bevegelse kan man reise seg og begynne å jobbe igjen. Dette er den karakteristiske arbeidsrytmen til bøndene, hvile men fortsatt klar. I Europa derimot, gjør det kalde klimaet og den fuktige jorden at det å sitte i huk blir en tortur. Man trenger stoler for å unngå kulden.

Øst-Asia har en tradisjon for gulvkultur, å spise på gulvet, spise fra lave fat, sitte på halm eller samles rundt peisen. Høye stoler har vært en luksus og lite vanlig blant folk. Bare de som har råd har et komplett sett med bord og stoler. Og først med utviklingen av handel og urbanisering har vestlige møbler strømmet inn og endret vanene. Men selv når stoler dukket opp, har folkelige steder som fortau, gateboder, landsbytempler, og åkerkanter fortsatt beholdt vanen med å sitte i huk. En vietnameser kan sitte på et vanlig kontorstol om dagen, men om kvelden sette seg ned i huk for å spille sjakk med venner eller sitte i huk et annet sted.

I mellomtiden har vestlendinger tidlig knyttet livet sitt til stoler, spise, møte, lære, be, underholde, alt dreier seg om stolen. Derfor har muligheten til å trene huk-kunst nesten forsvunnet fra barndommen til europeere. Asiater derimot, har fra barndommen trent ubevisst i å sitte i huk ved å leke på bakken, spise snacks, og til og med sitte i huk på toalettet. Dette er en vane som mange fra 70-, 80- og 90-tallet kjenner godt til. Da de var små, og senere når moderne toaletter utviklet seg, ble det annerledes. Dermed har leggmuskler, sener, hofteleddbånd og leddbånd blitt trent daglig. Når de blir voksne, har denne posisjonen blitt en instinktiv handling.

Omvendt har vestlendinger ikke fått trent dette fra de var små. Derfor kalles den naturlige huk-posisjonen i treningsmiljøet for "asiatisk squat" som en spesialitet kun i Østen. Men å snakke om huk uten å nevne kulturelle vaner er ikke nok, for bak dette ligger det også en biologisk grunnlag som hjelper asiater å opprettholde denne posisjonen mer naturlig, og vitenskapen har forklart dette.

Først må vi nevne kroppens proporsjoner. Generelt har asiater en lengre overkropp, mens beina er kortere sammenlignet med europeere. Mange antropologiske studier har målt at høyden på overkroppen, fra hoften til hodet, utgjør omtrent 54 til 55% av total høyde hos østasiater, mens vestlendinger bare har omtrent 52%. Det kan høres ut som en liten forskjell, men når det gjelder kropp og huk-posisjon, er denne forskjellen på 2 til 3% ekstremt viktig. Lang overkropp og korte ben betyr at kroppens tyngdepunkt ligger nærmere bakken. Som en søyle, hvis den er høy, er den lett å velte, mens en lav søyle er vanskeligere å velte. Derfor vil asiater som senker kroppen sin være mindre tilbøyelige til å falle bakover og føle seg mer stabile.

Deretter er det lårbenet. Dette er beinet som hovedsakelig er ansvarlig for å bøye kneet og senke baken. Studier viser at lårbenet hos asiater er kortere, samtidig som lårbenet ofte er lengre og benmargen er smalere sammenlignet med europeere. Dette skaper en solid ramme som kan tåle belastning godt når kroppen inntar en huk-posisjon. Vestlendinger har lange bein, så når de senker kroppen, er belastningen på kne- og hofteleddene større, noe som gjør dem raskt slitne og vanskeligere å opprettholde balansen. Asiater derimot, har korte og tykke bein som gjør huk-posisjonen lettere å innta. En annen faktor er ankelleddet. Dette er delen som avgjør om du kan sitte i huk komfortabelt eller ikke.

For å sitte i huk med hælene på bakken, må ankelen ha en bøyningsvinkel på omtrent 30 til 35 grader. Asiater, som fra barndommen har lekt på bakken, sittet i huk for å spise snacks, og sittet i huk på toalettet, har sener og muskler rundt anklene som er blitt strukket regelmessig, noe som gjør at anklene er bredere enn gjennomsnittet. Dette gjør at hælene kan holde seg nær bakken, og skaper et stabilt fundament. I motsetning til dette har europeere ikke denne vanen. Kort sagt, forskjellen kommer ikke bare fra kulturelle vaner, men også fra biologisk grunnlag. Lang overkropp, korte ben gir et lavt tyngdepunkt, korte og tykke lårbein skaper en solid ramme, og fleksible ankelledd takket være trening. Musklene tilpasser seg gjennom daglig repetisjon.

Alt dette kombineres til et perfekt system for å støtte huk-posisjonen. Vitenskapen har forklart dette grundig. Og det interessante er at denne posisjonen har helsefordeler. Medisinske studier viser at når man går på toalettet, hjelper huk å gjøre endetarmen mer rett sammenlignet med å sitte på en stol. Dette gjør prosessen med å kvitte seg med avfall lettere, reduserer risikoen for forstoppelse og hemoroider. Mange leger anbefaler til og med å bruke en liten krakk under føttene når man sitter på toalettet, for å simulere vinkelen til huk-posisjonen. Å sitte i huk på riktig måte kan også være gunstig for ryggraden og sirkulasjonen. Når man senker kroppen, fordeles kroppens vekt jevnt, ryggraden slapper av, og hofte- og ankelleddene forblir fleksible. Dette er en ekstremt viktig faktor når man blir eldre.

Eldre som fortsatt kan sitte i huk, har ofte god leddhelse. Men de som har kneproblemer må trene forsiktig, ikke presse for dypt, og kan begynne med å heve hælene eller lene seg mot en vegg for å redusere trykket. I styrketrening er huk, den mest grunnleggende og effektive bevegelsen, også å imitere huk-posisjonen. Asiater har trent huk hele livet uten å vite det, som om de har fått gratis trening. Derfor har det dukket opp en trend på sosiale medier, nemlig "asiatisk huk-utfordring". Det er vestlendinger som prøver å sitte i huk som våre østlige folk.

Mange videoer viser dem som prøver, men hælene må alltid løftes, kroppen vugger, og til slutt faller de bakover. I mellomtiden kan en vanlig selger på markedet sitte i huk hele dagen og fortsatt telle penger og kalle kunder uten bekymringer. Eller studenter fra gamle dager husker de gangene de sto i kø for flaggheising uten stoler, og fortsatt satt i huk hele tiden. Dette er en ferdighet som vestlendinger har vanskelig for å mestre. Ikke fordi de er svake, men fordi de mangler tusenvis av timer med ubevisst trening fra barndommen. I dag er det interessant at mange vestlendinger har begynt å lære å sitte i huk av helsemessige grunner. Personlige trenere, yogaeksperter, og fysioterapeuter anbefaler alle som lærer å trene denne posisjonen for å forbedre naturlig bevegelsesevne, og det er til og med utfordringer på sosiale medier.

Å sitte i huk, oppsummert, er ikke bare en posisjon, men også en veldig forskjellig del av kulturen. Det viser hvordan østasiater har levd gjennom tidene. Det reflekterer evnen til å tilpasse seg geografiske og økonomiske forhold. Det spiller en viktig rolle i både matvaner, arbeid, og til og med i intime saker som toalettbesøk. Og fremfor alt, det er et bevis på smidigheten og fleksibiliteten til den asiatiske kroppen.

Hvis noen spør hva slags superkraft asiater har, kan du smile og si: "Vi har huk-kunsten, en superkraft som ikke er prangende, ikke glamorøs, og ikke trenger dyre treningssentre eller moderne teknologi. Det er bare en akkumulering av tusen års risdyrkingskultur fra enkle hverdagsvaner, fra å leke med kuler, spise snacks, og sitte på fortauet. Og det er en betydelig forskjell fra vestlendinger. Takk for at du har fulgt denne historien.