Den 28. august 2025, i en vanlig leilighet i Hangzhou, ser fru Zhao (pseudonym Xiaoxiao) frem til feiringen av sin 34-årsdag. Men det hun får, er ikke kake og gaver, men ektemannens slag og spark. Det som er enda mer hjerteskjærende, er at svigermoren hennes ikke bare unnlater å stoppe volden, men faktisk står i døren og roper: "Bra gjort! Du giftet deg inn i vår familie og er ulydig, så det er fortjent!"
Denne overvåkningsvideoen ble lagt ut på nettet og utløste umiddelbart en heftig debatt. Bildene viser ektemannen med bar overkropp, i en nesten ukontrollert tilstand, som sparker hardt på døren og roper: "Hvorfor skal jeg jobbe ute, mens kona ligger hjemme og sover?" Etter at døren ble brutt opp, ble fru Zhao dratt inn på soverommet fra døren, og deretter utsatt for kvelning og slag.
Denne scenen minner om den populære TV-serien "Ikke snakk med fremmede" fra over 20 år siden, der legens voldelige oppførsel ble en psykologisk skygge for en hel generasjon. Nå, når TV-serien blir til virkelighet, må vi spørre: Hva gjør at vold i hjemmet fortsatt eksisterer flere tiår senere? Hvorfor blir svigermoren en "medskyldig" i volden? Hvordan overføres denne volden fra generasjon til generasjon?
Kapittel 1: Psykologisk portrett av voldsmenn - fra engel til djevels transformasjon
Fru Zhaos opplevelse er ikke et enkelt tilfelle. Ifølge hennes minner, var det tidlige tegn på ektemannens voldelige oppførsel - etter forlovelsen, da de bodde sammen, hadde han allerede slått henne under krangler. Den gang ville ektemannen umiddelbart skifte til et annet ansikt: knele, gråte og be om tilgivelse. På grunn av mange års følelser trodde fru Zhao naivt at det ville være siste gang, og valgte å tilgi.
Denne syklusen av "vold - unnskyldning - tilgivelse" er et typisk kjennetegn ved voldelige forhold. Psykologisk forskning har vist at voldsmenn ofte har komplekse psykologiske motiver, inkludert lav selvfølelse, følelse av overlegenhet og hevnmotiver.
Mange tilsynelatende sterke menn lider imidlertid av indre usikkerhet. De skjuler sin sårbarhet gjennom å skjelle ut og slå, i et forsøk på å bygge opp selvtilliten. Ektemannen til fru Zhao som roper "Hvorfor skal jeg jobbe ute, mens kona ligger hjemme og sover", avslører denne usikkerheten - han trenger å nedvurdere partneren for å opprettholde sin egen følelse av verdi.
Vold i hjemmet er ofte nært knyttet til barndomsopplevelser. Noen analyser peker på at ektemannens mønster med å knele og be om unnskyldning etter vold, kan være rotfestet i hans barndomserfaringer. Barn som vokser opp i voldelige miljøer, kan lett se vold i hjemmet som en normal atferdsmåte og gjenskape dette mønsteret som voksne.
Kapittel 2: Analyse av svigermors holdning - fra offer til gjerningsperson
I denne hendelsen er svigermors reaksjon spesielt sjokkerende. Hun stoppet ikke volden, men oppmuntret faktisk sønnen til å utøve vold, og denne uvanlige oppførselen kan skjule flere psykologiske mekanismer.
2.1 Traumeidentifikasjon: Den tidligere offeret blir nå en medskyldig
Noen synspunkter analyserer at svigermoren er så vant til vold i hjemmet at hun til og med applauderer, noe som får oss til å undre oss om hun også har vært et offer? Den tidligere offeret har blitt en medskyldig og har selv oppdratt neste generasjon av voldsmenn.
Langvarige ofre for mishandling og voldsmenn kan utvikle en usunn avhengighetsrelasjon, kjent som "traumebinding". Når det er ytre inngripen, vil ofrets amygdala utløse primitive overlevelsesreaksjoner, og beskytte voldsmannen blir en automatisk respons. Denne psykologiske mekanismen kan forklare hvorfor noen kvinner som tidligere har vært utsatt for vold i hjemmet, støtter sønnen sin i å utøve vold mot svigerdatteren etter å ha blitt svigermor.
2.2 Misunnelse og maktkamp: Strømningene i svigermor-svigerdatter-forholdet
Forholdet mellom svigermor og svigerdatter har lenge vært anspent i denne familien. Ifølge rapporter gir svigermoren ofte svigerdatteren kalde blikk, og forholdet mellom dem er svært anspent. Denne spenningen kan stamme fra misunnelse og maktkamp.
Når svigermoren ser sønnen etablere et nært forhold til svigerdatteren, kan hun føle seg erstattet og oversett. Ved å støtte sønnen i å utøve vold mot svigerdatteren, gjenoppretter svigermoren sin innflytelse og kontroll over sønnen, samtidig som hun får utløp for sin misunnelse og misnøye mot svigerdatteren.
2.3 Fiksering av patriarkalsk tenkning: Opprettholdelse av tradisjonelle kjønnsroller
Svigermorens utsagn "menn som slår er oppdragelse" avslører hennes dypt forankrede patriarkalske tenkning. I dette tankesystemet blir menn sett på som den absolutte autoriteten i familien, mens kvinner skal adlyde uten betingelser. En "uoppdragen" kone må "oppdras", og vold blir sett på som en legitim oppdragelsesmetode.
Denne oppfatningen overføres ofte fra generasjon til generasjon. Svigermoren kan også ha vært et offer for denne oppfatningen, og i løpet av mange år har hun internalisert den som sine egne verdier, og til slutt blitt en beskytter og formidler av denne oppfatningen.
Kapittel 3: Ofrenes dilemma - hvorfor er det så vanskelig å forlate?
Etter at fru Zhao la ut videoen på nettet, var det mest stilte spørsmålet: "Hvorfor forlot hun ikke ektemannen etter å ha blitt slått før ekteskapet?"
Denne "offerets skyld"-holdningen påfører en allerede hardt rammet person ytterligere skade. Faktisk er situasjonen for ofre for vold i hjemmet mye mer kompleks enn bare å si "løp bort". De står overfor mange forskjellige dilemmaer:
3.1 Psykologiske dilemmaer: Traumatisk tilknytning og lært hjelpeløshet
Langvarige ofre for vold i hjemmet utvikler ofte en "traumatisk tilknytning", som er en usunn avhengighetsrelasjon. Voldsmannens unnskyldninger i periodene mellom volden stimulerer dopaminproduksjonen (lignende avhengighetsmekanismer), noe som gjør at ofrene utvikler avhengighet.
I tillegg vil ofre som har vært i et voldelig miljø over lengre tid utvikle "lært hjelpeløshet", og tro at de ikke kan unnslippe denne situasjonen. Ektemannen til fru Zhao underminerer stadig hennes selvtillit og fluktveier, og daglig gir hun beskjeder som "hvem vil ha deg hvis ikke jeg" og "hvor kan en kvinne som har vært gift dra?" Disse ordene er som spiker, som prøver å feste henne fast i dette forholdet.
3.2 Virkelige dilemmaer: Økonomisk press og bekymringer om barnefordeling
I tillegg til de psykologiske dilemmaene, står ofrene også overfor virkelige hindringer. Skilsmisseprosessen er allerede full av vanskeligheter, for ikke å nevne kampen om barnefordeling og det økonomiske presset som en enslig mor kan stå overfor.
Fru Zhao har vært usikker, "For å unngå at barnet vokser opp i en enslig husholdning, valgte hun å tåle. Dette er en felles byrde for mange mødre, som for det såkalte 'komplette hjem', er de villige til å ofre seg selv."
3.3 Sosialt press: Tradisjonelle oppfatninger om at "familieproblemer ikke skal deles"
Den tradisjonelle oppfatningen om at "familieproblemer ikke skal deles" får ofrene til å se ytre inngripen som en "ødeleggende faktor for familiens integritet". Forskning viser at 68% av kvinnene som opplever vold i hjemmet, aktivt forsvarer voldsmannen etter at andre har blandet seg inn.
Fru Zhao vurderte å anmelde, men naboene sa "ikke bland deg i familieanliggender". Dette sosiale miljøets stilltiende aksept og medvirkning gjør at vold i hjemmet kan blomstre og spre seg i mørket.
Kapittel 4: Barnas traumer - broen for intergenerasjonell overføring av vold
I denne vold i hjemmet-hendelsen er det også et stille offer - barnet. Ifølge rapporter var barnet i stuen og hørte morens skrik og gråt. Enten det er av frykt eller følelsesmessig avstengning, betyr det at traumet allerede er dannet.
4.1 Psykologiske konsekvenser av å være vitne til vold i hjemmet
Barn som er vitne til vold i hjemmet kan oppleve mange psykologiske konsekvenser: inkludert angst, depresjon, atferdsproblemer, læringsvansker osv. Mer alvorlig er at de kan se vold som en normal måte å løse konflikter på, og dermed gjenskape voldelig atferd i fremtidige relasjoner.
Forskning har vist at gutter som vokser opp i voldelige hjem, har høyere risiko for å bli voldsmenn; mens jenter er mer sannsynlig å bli ofre. Denne intergenerasjonelle overføringen er en av de viktigste årsakene til at vold i hjemmet er vanskelig å utrydde.
4.2 Ødeleggelsen av familiens økosystem
Vold i hjemmet påvirker ikke bare de direkte ofrene, men ødelegger også hele familiens økosystem. I dette systemet spiller hvert medlem en spesifikk rolle for å opprettholde en usunn balanse.
Barn lærer i et slikt miljø forvrengte oppfatninger om makt og kjønn. De kan tro at vold er en måte å oppnå kontroll og respekt på, eller at det å tåle vold er et uttrykk for kjærlighet. Disse forvrengte oppfatningene vil påvirke deres fremtidige ekteskap og familieliv.
Kapittel 5: Bryte syklusen - hvordan intervenere og forebygge vold i hjemmet?
For å møte vold i hjemmet, et sosialt problem, trenger vi flerdimensjonale intervensjons- og forebyggingsstrategier.
5.1 Juridisk beskyttelse og sosial støtte
I de senere årene har vårt land gjort fremskritt i kampen mot vold i hjemmet. Implementeringen av "Loven mot vold i hjemmet" og etableringen av systemet for personlige sikkerhetsbeskyttelsesordninger har gitt ofrene en viss juridisk beskyttelse. Noen steder har også prøvd ut "vold i hjemmet registreringsarkiv", som kan varsle ofrene før ekteskapet hvis de oppdager at voldsmannen har en kriminell bakgrunn.
Det sosiale støttesystemet blir også gradvis forbedret. Nå begynner mange steder å trene samfunnsmedarbeidere til å oppdage vold i hjemmet og aktivt intervenere, og de kan til og med hjelpe ofrene med å kontakte tilfluktssteder. Noen steder har også lansert "vold i hjemmet-forsikring", som kompenserer ofrene for en del av tapene hvis de skiller seg, slik at de ikke trenger å bli værende på grunn av økonomisk press.
5.2 Psykologisk intervensjon og utdanning
Både ofre for vold i hjemmet og voldsmenn trenger profesjonell psykologisk intervensjon. Ofrene må frigjøre seg fra traumatisk tilknytning og gjenoppbygge selvtillit og uavhengighet; voldsmennene må innse sine atferdsmønstre og lære ikke-voldelige kommunikasjonsmetoder.
Utdanning er grunnlaget for å forebygge vold i hjemmet. Vi må fra ung alder dyrke ungdommers likestilling, respekt for kjønnsroller og ikke-voldelige måter å løse konflikter på. Samtidig må vi også gi offentligheten utdanning om vold i hjemmet, endre den tradisjonelle oppfatningen om at "familieproblemer ikke skal deles", og oppmuntre til inngripen og rapportering av vold i hjemmet.
5.3 Intervensjonsstrategier for tilskuere
I denne hendelsen er svigermors reaksjon som tilskuer spesielt hjerteskjærende. Intervensjonsstrategier for tilskuere er svært viktige:
- Traumeinformert intervensjon: Unngå direkte fysisk konflikt, prioriter å hjelpe ofrene med å stabilisere seg (for eksempel ved å veilede dem til å puste dypt) for å gjenopprette frontallappens funksjon.
- Avdekking av skjult makt: Bruk "ikke-dømmende spørsmål" for å bryte den kognitive lukkingen (for eksempel "hvordan ønsker du at jeg skal hjelpe dere?" i stedet for "han skader deg").
- Bygging av sosiale støttenettverk: Kontakt profesjonelle institusjoner for "gradvis isolasjon", forskning viser at suksessraten for å forlate voldsmannen i faser er 42% høyere enn å flykte umiddelbart.
Konklusjon: Fra personlig tragedie til sosial oppvåkning
Fru Zhaos opplevelse har aldri vært en isolert personlig tragedie; det er et typisk eksempel på et voldelig økosystem som drives av voldsmenn, familieforhold og deler av samfunnets meninger. Den presise kontrollen fra voldsmannen, familiemedlemmenes medvirkning, ofrenes egen kamp og det ytre presset har sammen skapt et bur som er vanskelig å bryte ut av.
Svigermorens utsagn "bra gjort" er som en kniv som stikker i hjertet på alle kvinner som har opplevd vold i hjemmet. De som skulle være de nærmeste, har blitt medskyldige. Hvor mange kvinner lider i stillhet på grunn av den utdaterte oppfatningen om at "familieproblemer ikke skal deles"? Hvor mange ganger har "kneling og bønn" resultert i enda hardere slag?
Men vi ser også tegn til håp. Fru Zhao valgte å offentliggjøre videoen av vold i hjemmet, noe som markerer hennes oppvåkning og motstand. Flere og flere mennesker begynner å fokusere på problemet med vold i hjemmet, og det sosiale støttesystemet blir gradvis forbedret. Vi må fortsette å jobbe for å endre oppfatninger, forbedre lovene og gi støtte, slik at ofre for vold i hjemmet kan se lyset av håp.
Familien burde være et varmt tilfluktssted, ikke en voldens grobunn. Familien burde være hverandres støtte, ikke kilden til skade. Bare når alle innser alvorligheten av vold i hjemmet og aktivt deltar i kampen mot vold i hjemmet, kan vi bryte den intergenerasjonelle syklusen av vold og bygge ekte likestilte og respektfulle familieforhold.
I denne forstand er fru Zhaos opplevelse ikke bare en tragedie, men også et vekker for samfunnet. Den minner oss om at vold i hjemmet ikke er en privat sak, men en forbrytelse; toleranse er medvirkning, og stillhet er medskyldighet. Hver person som opplever vold i hjemmet, fortjener å bli sett og beskyttet.