Kapittel 1: "Bjørnebarn" atferd bak psykologiske koder

1.1 Psykologiske kjennetegn ved barns atferdsutvikling

Fra et utviklingspsykologisk perspektiv er mange av de såkalte "bjørnebarn" atferdene faktisk i samsvar med deres alderskjennetegn. Små barn har ennå ikke helt utviklet evnen til å forstå farer og forutsi konsekvenser, og de handler ikke alltid med vilje for å "ødelegge", men ut fra nysgjerrighet og utforskertrang.

I den nevnte hendelsen er det sannsynlig at Hu tok opp brannslukkeren for å spraye, drevet av utforskerbehov og nysgjerrighet. Barn utforsker verden gjennom handling, noe som er en vanlig atferdsmønster, spesielt når det gjelder objekter som brannslukkere, som har tydelige håndtak og sterke farger, noe som lettere kan utløse barnas utforskertrang.

1.2 Innflytelse fra familieopplæring

Barnas atferd er ofte et speil av familieopplæringen. "Bjørnebarn" atferd reflekterer vanligvis mangler eller skjevheter i familieopplæringen. Forskning viser at foreldres overdrevne bortskjemming eller forsømmelse kan føre til at barn mangler bevissthet om regler og grenser.

I den nevnte hendelsen begynte Hu med å løfte en plastkrakk over hodet i butikken, før han la ned krakken og tok opp brannslukkeren. Denne serien av handlinger ble ikke stoppet eller veiledet av foreldrene i tide, noe som reflekterer et mulig problem med manglende familieopplæring.

Kapittel 2: Unngående foreldres psykologiske forsvarsmekanismer

2.1 Kognitiv dissonans og ansvarsoverføring

Når barn gjør feil som fører til konsekvenser, velger noen foreldre å unngå ansvar. Fra et psykologisk perspektiv stammer denne atferden ofte fra kognitiv dissonans - foreldrene vet innerst inne at de bør ta ansvar, men dette ansvaret er i konflikt med deres selvbilde eller økonomiske interesser, og de reduserer dermed den psykiske ubehag ved å overføre ansvaret.

Hans svar illustrerer typisk denne psykologiske mekanismen: "Jeg sa ikke at du ikke kunne få det, hvis du vil saksøke, har familien din også ansvar, din egen brannslukker har ikke sikkerhetslås."

Denne praksisen med å delvis overføre ansvar til offeret er en vanlig strategi for å redusere egen kognitiv dissonans.

2.2 Økonomisk press og unngående atferd

Økonomisk press kan også være en faktor for foreldres unngåelse av ansvar. Etter at fru Wu sendte over kostnadene for relevante undersøkelser og reiseutgifter på over tre tusen yuan til Han, sa Han at han ville overføre penger etter å ha fått lønn. Dette kan indikere at det faktisk er økonomisk press, men det kan ikke være en unnskyldning for å unngå ansvar.

2.3 Svak juridisk bevissthet og flaksmentalitet

Noen foreldre har en svak juridisk bevissthet, og mener at "barn er små og forstår ikke", eller "det er bare lek mellom barn", og undervurderer dermed alvorligheten av atferden og ansvaret de må ta. Samtidig har de også en flaksmentalitet, og tror at motparten kanskje ikke vil forfølge saken, eller at de kan unngå ansvar hvis det blir forfulgt.

Kapittel 3: Moralsk og juridisk grunnlag for tilsynsansvar

3.1 Juridisk fastsatt tilsynsansvar

Flere lover i vårt land fastsetter klart foreldres tilsynsansvar for mindreårige barn. Artikkel 1068 i den kinesiske sivilloven fastslår: "Foreldre har rett og plikt til å utdanne og beskytte sine mindreårige barn. Hvis mindreårige barn forårsaker skade på andre, skal foreldrene ifølge loven påta seg sivilansvar."

Artikkel 16 i loven om beskyttelse av mindreårige i Folkerepublikken Kina spesifiserer videre tilsynsmenns plikter, inkludert "å gi mindreårige beskyttelse innen liv, helse, sikkerhet osv.", "å utdanne og veilede mindreårige til å overholde lover og regler, være sparsomme, og utvikle gode moralske og atferdsmønstre", "å forebygge og stoppe mindreåriges dårlige atferd og kriminelle handlinger, og gi rimelig oppdragelse" osv.

3.2 Moralsk ansvar og samfunnsmessige forventninger

I tillegg til juridisk ansvar, har foreldre også moralsk ansvar og samfunnsmessige forventninger. Samfunnet forventer generelt at foreldre skal utdanne barna til å bli ansvarlige og samfunnsnormer overholdende borgere. Når barn oppfører seg utenfor normene, bør foreldrene være villige til å ta ansvar, noe som ikke bare er en kompensasjon til offeret, men også en pedagogisk demonstrasjon for barnet.

Kapittel 4: Psykologisk ubalanse mellom barneoppdragelse glede og ansvar

4.1 Øyeblikkelig glede ved barneoppdragelse og langsiktig ansvar

I barneoppdragelse er glede ofte øyeblikkelig, som barnas søte uttrykk, første gang de sier pappa og mamma, og glade leketider. Ansvar er derimot langsiktig, og krever kontinuerlig investering av tid, energi og ressurser, og avkastningen viser seg ofte forsinket.

Denne tidsasymmetrien kan føre til at noen foreldre er mer tilbøyelige til å nyte den umiddelbare gleden ved barneoppdragelse, mens de ignorerer eller unngår det langsiktige ansvaret. Spesielt når barnet gjør feil og må ta ansvar, blir denne unngåelsesmentaliteten mer uttalt.

4.2 Selvforherligelse og ansvarsmessig uklarhet

Noen foreldre kan redusere sin ansvarsfølelse gjennom selvforherligelse. De kan tro at de allerede har gjort mye for barnet, eller at barnets atferd bare er små problemer som ikke er verdt å bekymre seg for. Denne psykologiske mekanismen tillater dem å nyte gleden ved barneoppdragelse samtidig som de nedtoner ansvaret de må ta.

4.3 Sosial sammenligning og relativisering av ansvar

Sosial sammenligning er en annen vanlig psykologisk mekanisme. Noen foreldre kan observere andres atferd, og hvis de ser noen "unngå ansvar med suksess", kan de også imitere dette. Eller de kan tenke "andre gjør det også", og dermed relativisere sitt eget ansvar, og redusere indre uro og konflikt.

Kapittel 5: Bygge psykologiske veier for ansvarlig barneoppdragelse

5.1 Styrke ansvarsfølelse og juridisk bevissthet

For å løse problemet med ansvarsovertakelse, må foreldrenes ansvarsfølelse og juridiske bevissthet styrkes. Foreldre bør klart forstå sine juridiske ansvar og forpliktelser, og innse at de må ta ansvar for barnas atferd.

2.2 Utvikle empati og evne til å sette seg i andres sted

Empati og evne til å sette seg i andres sted er viktige psykologiske faktorer for å fremme ansvar. Foreldre kan prøve å tenke på problemene fra offerets perspektiv, og forestille seg hvordan de ville følt seg og hva de ville forventet hvis deres eget barn ble utsatt for samme skade.

5.3 Etablere positive utdanningsintervensjonsstrategier

Når det gjelder barnas atferdsproblemer, må foreldrene etablere positive utdanningsintervensjonsstrategier, i stedet for å unngå ansvar:

Etablere klare regler: Regler bør være spesifikke og håndterbare, som "kan ikke røre andres ting", "må være stille på offentlige steder" osv. Involver barna i etableringen av reglene, så vil de være mer villige til å overholde dem.

Bruke effektive kommunikasjonsteknikker: Når du snakker med barnet, knele ned for å se dem i øynene, og uttrykke deg med en mild, men bestemt tone.

La barnet ta konsekvenser: Når barnet gjør feil, kan de få oppleve naturlige konsekvenser, som å måtte bruke sine egne lommepenger for å erstatte noe de har ødelagt.

Kapittel 6: Samfunnsstøtte og systembygging

6.1 Forbedre lovhåndhevelse og rettighetsbeskyttelseskanaler

Når foreldre unngår ansvar, bør offeret ha en klar rettighetsbeskyttelseskanal og et forbedret lovhåndhevelsesystem. I den nevnte hendelsen rapporterte familien til fru Wu til det lokale politiet, men siden Hu ikke var fylt 8 år, ble det ikke opprettet sak, og politiet anbefalte partene å gå til retten. Dette indikerer at det fortsatt er behov for mer mekanisk innovasjon og støtte for å beskytte offerets rettigheter.

6.2 Styrke veiledning og støtte for familieopplæring

Samfunnet bør tilby mer veiledning og støttetjenester for familieopplæring, for å hjelpe foreldre med å etablere riktige oppdragelsesprinsipper og mestre vitenskapelige utdanningsmetoder. "Loven om fremme av familieopplæring i Folkerepublikken Kina" understreker også at foreldre bør ha ansvarsfølelse for at familien er det første klasserommet, og foreldrene er de første lærerne.

6.3 Skape et samfunnsmessig klima for ansvarlig barneoppdragelse

Media og samfunnet bør samarbeide for å skape et samfunnsmessig klima for ansvarlig barneoppdragelse, og fremme ideen om å være villig til å ta ansvar og være et godt eksempel. Gjennom å promotere typiske saker og dele suksesshistorier, kan vi hjelpe foreldre til å innse at det å ta ansvar ikke bare er et juridisk krav, men også en nødvendig betingelse for barnas sunne utvikling.

Konklusjon: Mot en balansert vei for barneoppdragelse mellom ansvar og glede

Brannslukkeren i Taizhou-hendelsen er et enkelt tilfelle, men reflekterer et utbredt problem med ansvarsovertakelse i dagens barneoppdragelse. Å løse dette problemet krever felles innsats fra foreldre, samfunn og lovgivning.

For foreldre er det viktig å innse at gleden ved barneoppdragelse og ansvar er en uatskillelig helhet. Å bare nyte gleden og unngå ansvar er ikke bare urettferdig mot andre, men også skadelig for barnets utvikling. Ved å ta ansvar setter foreldrene faktisk et eksempel for barna, og lærer dem å bli ansvarlige samfunnsmedlemmer.

For samfunnet er det nødvendig å etablere et mer komplett støttesystem, inkludert juridisk beskyttelse, veiledning for familieopplæring og skapelse av et samfunnsmessig klima, for å hjelpe foreldre med å bedre balansere gleden ved barneoppdragelse og ansvar.

Som Liu Xiuying, direktør for Institutt for familieopplæring ved Kinas ungdomsforskningsinstitutt, påpekte: "Foreldre må respektere barnas vekstregler, og etablere vitenskapelige oppdragelsesprinsipper", "respektere familieopplæringens særegenheter, og gi gode atferdseksempler gjennom ord og handling." Bare når vi virkelig forstår og praktiserer disse prinsippene, kan vi unngå lignende hendelser som brannslukkeren i Taizhou, og bygge et mer harmonisk og ansvarlig samfunnsmiljø.

Barneoppdragelse er en reise som både er full av glede og krever ansvar. På denne veien må vi både nyte de glade stundene med barna og være villige til å ta ansvar for å utdanne dem. Bare slik kan vi virkelig oppdra en ansvarlig og engasjert neste generasjon, og bygge et mer harmonisk samfunn.