Klokken to om natten, stengte Li Ran datamaskinen og gned de trette øynene.

Han hadde nettopp sendt inn sin 47. jobbsøknad.

For tre år siden var han en mellomleder i et stort internettfirma, med en månedslønn på 30 000, boliglån, billån og barnepenger; alt så ut til å være på rett spor.

Nå har han blitt en "høy alder arbeidsledig", CV-en hans forsvinner i mengden, og intervjueren ser på ham med blikket som sier "I din alder, kan du lære noe nytt?"

I en annen by sitter 22 år gamle Lin Xiaoyu i leiligheten sin og blar gjennom rekrutteringsapper.

Hun har nettopp fullført en vanlig bachelorgrad og har spent sendt inn sin 83. CV.

"Krever 3 års erfaring", "Prioriterer 985/211", "Fullt rekruttert"…

Hun begynner til og med å tvile: Er de fire årene på universitetet bare for å bytte til en "langsom ansettelse"-billett?

Dette er ikke et enkelt tilfelle.

Dette er virkeligheten i arbeidsmarkedet i Kina i 2025:

• På den ene siden er "35-års krisen" alltid til stede, og middelaldrende mennesker er nervøse i en bølge av oppsigelser;
• På den andre siden blir "vanskeligheten med å ansette nyutdannede" mer og mer alvorlig, og nyutdannede finner ikke inngangen i "involusjonen".

De sitter fast i det samme systemet - et system som bare ønsker "unge mennesker", belønner "lydige" og tolererer "erstatning".

Og utgangen fra dette systemet blir stengt en etter en.

Men, er det virkelig ingen vei ut?

Nei.

Det finnes en vei, som stadig flere mennesker stille går -

å starte et "enkeltpersonsforetak".

Dette er ikke å unngå, ikke å gi opp, men en stille utbryter.

Det er stille, men det er i ferd med å omskrive definisjonen av "suksess".

I dag skal vi skrelle denne "løken", lag for lag, for å se hvorfor -

når veien til å jobbe er blokkert, blir entreprenørskap, spesielt "enkeltpersonsforetak", en livsvei som vanlige mennesker kan velge.

Første lag: Systemveggen - Hvorfor har 35 år blitt "yrkesdødsstraff"?

"Under 35 år" - disse ordene er som en usynlig kniv som står i veien for mange menneskers karrierer.

Offentlige stillinger, ansettelser i statlige enheter, rekruttering i store selskaper, og til og med noen fabrikkjobber, har klart skrevet: under 35 år.

Hvorfor 35 år?

Ikke 30, ikke 40, men akkurat 35?

Dette må sees i lys av 1994.

Det året ble “Reglene for ansettelse av statlige tjenestemenn” første gang tydeliggjort med "alder under 35 år".

I løpet av tre tiår har denne linjen spredt seg fra det offentlige til statlige og private selskaper, og har til slutt blitt en "uskreven regel" i hele arbeidsmarkedet.

Bak dette ligger en hel logikk fra industrialiseringens tid:

Unge mennesker = sterk læringsevne, høy vilje til overtid, lave arbeidskostnader, høy erstatningsevne.

Mens ansatte over 35 år får merkelappen "tung familiebelastning, fastlåst tenkning, redusert fysisk kapasitet, høye lønnskrav".

Dermed har 35 år blitt starten på "den kinesiske middelalder".

• Du er ikke lenger "menneskelig ressurs", men "menneskelig kostnad".
• Du er ikke lenger "potensial", men "risiko".

Men denne logikken er allerede utdatert.

Medianalderen i Kinas befolkning har allerede passert 35 år, og arbeidsstyrken fortsetter å synke.

På den ene siden roper de "vanskeligheter med å ansette", mens de på den andre siden avviser folk over 35 år.

Dette er ikke bare absurd, men også en enorm sløsing med menneskelige ressurser.

Og det mer absurde er -

35-åringer er ofte i sin mest erfarne, mest solide og mest motstandsdyktige periode.

De er ikke "utslitt", men systematisk "kastet bort".

Andre lag: Utdanningens avskrivning - Hvorfor leser universitetsstudenter mer og mer, men finner det stadig vanskeligere å få jobb?

Hvis 35 år er "taket" for middelaldrende,

så er "utdanningens avskrivning" "nedovergangen" for universitetsstudenter.

I 2025 forventes det at det vil være 12 millioner nyutdannede fra universiteter i hele landet.

Og fenomenet "langsom ansettelse" og "forsinket ansettelse" er utbredt, noen tar opp studier for andre gang, noen tar opp offentlige stillinger for tredje gang, mens andre bare "ligger hjemme".

Hvorfor?

Fordi markedet ikke trenger så mange "standardiserte talenter".

Tidligere var universitetet "eliteutdanning", et diplom = en god jobb.

I dag er universitetet "masseutdanning", diplomet har blitt en "inngangsbillett", og når du kommer inn, vil du oppdage -

det er få stillinger, mye konkurranse, høye erfaring krav, men lønnen stiger ikke.

Bedrifter foretrekker å ansette en "erfaren veteran" fremfor å trene en "nyutdannet uten erfaring".

Dermed havner universitetsstudenter i en dødsloop:

Ingen erfaring → finner ikke jobb → kan ikke samle erfaring → finner enda mindre jobb.

Det er enda mer ironisk at noen stillinger til og med krever høyere utdanning for å "skru skruer".

Utdanning har blitt en terskel, men ikke et bevis på evne.

Vi har utdannet en rekke "høyt utdannede, lavt kvalifiserte" mennesker, og så forteller vi dem: samfunnet trenger deg ikke.

Tredje lag: Systemfeil - Når arbeid ikke lenger er "trygg sone"

Tidligere trodde vi:

Studer hardt → kom inn på universitetet → fikk jobb → kjøpte hus og giftet deg → levde et stabilt liv.

Dette var "den standardiserte livsveien".

Men nå har denne veien kollapset.

Store selskaper kutter ansatte, utdanningssektoren opplever krise, eiendomsmarkedet faller, internettfordelene avtar…

"Stabile" jobber har blitt ekstremt ustabile over natten.

Og "35-års krisen" og "vanskeligheten med å ansette nyutdannede" er bare to sider av samme mynt:

Systemet trenger ikke lenger "mennesker", det trenger bare "skruer".

Du er ung, du er lydig, du er billig, så blir du værende;

du er eldre, du har meninger, du er dyr, så går du.

Dermed er vi fanget i et "involusjonssystem":

involusjon av utdanning, involusjon av overtid, involusjon av KPI, involusjon av "ulv mentalitet".

Men når man involverer seg til slutt, oppdager man at premien er en "kontrakt som kan byttes ut når som helst".

Å jobbe er ikke lenger en stige til frihet,

men en enveiskjørt vei til angst.

Fjerde lag: Løsning - Hvorfor er det "enkeltpersonsforetak"?

Når dette systemet ser ut til å være uten løsning, dukker en ny vei stille opp:

enkeltpersonsforetak.

Det er ikke "entreprenørskap" i tradisjonell forstand -

det krever ikke hundretusener i oppstartskapital, ikke noe team, ikke noe kontor, og ikke engang "å revolusjonere bransjen".

Det er en form for mikroentreprenørskap, en personlig forretningsmodell, en måte å motstå systemet på.

Hva er "enkeltpersonsforetak"?

Enkelt sagt, det er:

en person, en ferdighet, et merke, et selskapsorgan.

Du er både sjef og ansatt; både produkt og salg.

Det kan være:

• en frilanser som lager PPT-design, registrerer selskap for å ta oppdrag, og tjener over 30 000 i måneden;
• en programmerer som forstår AI, utvikler små verktøy for små og mellomstore bedrifter, og tjener millioner i året;
• en barneoppdragelsesblogger som tjener penger gjennom kunnskapsbetaling og fellesskap, og frigjør seg fra arbeidslivets bånd;
• en pensjonert lærer som holder online kurs, og bytter erfaring mot frihet.

Det søker ikke å "bli stort og sterkt", men å oppnå "lite, vakkert, stabilt og varig".

Femte lag: Den underliggende logikken til enkeltpersonsforetak - gir, merke, frihet

Hvorfor kan "enkeltpersonsforetak" bli løsningen?

Fordi det omformer logikken for "suksess".

1. Gire personlig kapasitet

Tradisjonelt arbeid, din tid = penger, og det er en grense.

I et enkeltpersonsforetak kan du bruke produktifisering, automatisering, digitalisering for å selge en time flere ganger.

For eksempel:

• gjøre rådgivningstjenester til kurs og selge til 1000 personer;
• utvikle et SaaS-verktøy som automatisk tar betalt;
• skrive en e-bok som kontinuerlig genererer royalty.

Du selger ikke lenger "tid", men "system".

2. Individet er merket

I informasjonsalderen, tillit = trafikk = penger.

Det største aktivumet til et enkeltpersonsforetak er grunnleggeren selv.

• Du bygger et profesjonelt image og samler følgere gjennom innholdsproduksjon (artikler, videoer, direktesendinger), og realiserer "innflytelse til inntekt".
• Du trenger ikke store selskaper som støttespillere, arbeidet ditt er beviset.
• Du trenger ikke HR for å sile, kundene finner deg.

3. Ekte frihet

Et enkeltpersonsforetak lover ikke "rikdom", men "selvstendighet".

Du kan:

• bestemme arbeidstiden;
• velge kunder og prosjekter;
• bestemme inntektsmodellen;

Til og med ta med datamaskinen til Dali eller Chiang Mai, og jobbe mens du lever.

Denne friheten kan arbeid aldri gi.

Sjette lag: Hvordan ta det første steget? - Overgangen fra "arbeidstaker" til "enkeltpersonsforetak"

Mange spør: Jeg har ikke ressurser, nettverk eller erfaring, hvordan kan jeg starte?

Svaret er: Begynn med "bivirkning", prøv "minimalt levedyktig selskap".

Første steg: Finn din "monetiserbare ferdighet"

Ikke "hva kan jeg", men "hva kan selges".

For eksempel:

Skriving, design, programmering, oversettelse, rådgivning, opplæring, redigering, voice-over, e-handelsdrift…

Andre steg: Bygg personlig merkevare

På plattformer som Douyin, Xiaohongshu, WeChat-offentlig konto, Zhihu, fortsett å gi verdi.

Del din kunnskap, erfaring og tanker, og tiltrekk deg likesinnede.

Tredje steg: Registrer enkeltpersonsforetak

Registrert kapital er basert på forpliktelse, ingen krav om innbetaling;

Velg småskattebetaler, lav skattebyrde;

Ta oppdrag, utstede fakturaer, signere kontrakter i selskapets navn for å øke profesjonaliteten.

Fjerde steg: Produktifisere tjenester

Pakk oppdelte tjenester til standardiserte produkter (som "PPT-tilpasset pakke", "CV-optimaliseringstjeneste");

Bruk verktøy (som Feishu, WeChat mini-program) for å øke effektiviteten.

Femte steg: Gradvis trekke seg fra arbeid

Når inntekten fra bivirkningen stabilt overstiger hovedinntekten, kan du si opp;

eller beholde hovedinntekten og bruke enkeltpersonsforetaket som "andre inntektskilde".

Syvende lag: Risiko og sannhet - Enkeltpersonsforetak er ikke "mirakelpillen"

Vi må være klare:

Enkeltpersonsforetak ≠ lett å tjene penger, ≠ bli rik over natten.

Det har også risiko:

• Ustabil inntekt;
• Behov for selvdisiplin;
• Kan stå overfor "blanding av eiendom" som fører til solidarisk ansvar;
• Følelsen av ensomhet og stort press i starten.

Nøkkelen er: finansiell uavhengighet, regulering, bevisbevaring.

Selskapskonto og personlig konto må være strengt adskilt;

Årlig revisjon, opprettholde fullstendige regnskap;

Viktige beslutninger må være skriftlige.

Ellers kan enkeltpersonsforetaket gå fra "begrenset ansvar" til "ubegrenset ansvar".

Åttende lag: Fremtiden er her - Enkeltpersonsforetak er en trend, ikke et valg

Vi lever i en tid med store endringer:

• AI erstatter repetitivt arbeid;
• Plattformøkonomi gir individer mulighet til å blomstre;
• Fjernarbeid bryter geografiske begrensninger;
• Forbrukeroppgradering skaper behov for individualisering.

I denne konteksten har "organisering av små enheter, spesialisering av individer, nettverksbasert samarbeid" blitt en ny trend.

Enkeltpersonsforetak er et produkt av denne trenden.

Det er ikke et "forræderi" mot arbeid,

men en "ny definisjon" av egenverdi.

Det er ikke en avvisning av systemet,

men en åpning av en "parallell vei".

Avslutning: Ditt selskap mangler bare en tanke

Ble du sagt opp ved 35?

Finner universitetsstudenter ikke jobb?

Ikke spør "hvorfor meg",

men spør: "Hva kan jeg gjøre for meg selv?"

Å starte et enkeltpersonsforetak er å skape nye muligheter.

Det garanterer ikke suksess,

men det gir deg retten til å velge.

Det lover ikke økonomisk frihet,

men det gir deg muligheten til å ta kontroll over livet ditt.

Når du oppdager at veien til å jobbe blir smalere,

kan det være lurt å se tilbake -

den lille veien som har blitt oversett, kan være den virkelige utgangen.

Ditt selskap trenger ikke et styre,

bare en tanke og en handling.

2025,

er året for "35-års krisen",

og også året for eksplosjonen av "enkeltpersonsforetak".

Er du klar?