På slutten av august i Indonesia ble de rolige gatene revet av sinne. Hovedstaden Jakarta var i flammer, parlamentbygningen var fylt med røykskyer, og konfrontasjonen mellom politi og sivile var intens. Denne protesten, som opprinnelig ble utløst av de skyhøye boligtilskuddene til nasjonalforsamlingens medlemmer, spredte seg som en ild i løpet av bare noen dager over hele landet. Vendepunktet i uroen kom den 28. august. Den 21 år gamle motorsykkeltaxiføreren Afan Kunyawan ble drept av en politibil mens han leverte mat. Videoer fra stedet spredte seg raskt på sosiale medier og tente folks sinne. Fra Sumatra til Papua ble dusinvis av byers regjeringsbygninger og politistasjoner angrepet med brann. Overalt i gatene var det biler som var blitt veltet og brent, minibanker ble ødelagt, og glassveggene på t-banestasjoner lå knust overalt.

Uroen ble utløst av: de skyhøye tilskuddene til parlamentsmedlemmer og folkets levekår. Roten til denne nasjonale protesten ligger i folks sterke misnøye med de gunstige forholdene for nasjonalforsamlingens medlemmer. Ifølge data fra det indonesiske finansdepartementet får 580 medlemmer av representantenes hus en grunnlønn på opptil 75 millioner indonesiske rupiah (omtrent 5000 dollar) i måneden, i tillegg til et ekstra boligtilskudd på 50 millioner indonesiske rupiah. Dette tilskuddet, som trådte i kraft i juli 2023, er nesten ti ganger høyere enn minimumslønnen i Jakarta-regionen. I en situasjon med vedvarende inflasjon, en 30% økning i drivstoffpriser og kraftig økning i grunnleggende matvarepriser, har denne åpenbare klassekløften tent folks sinne. Den gjennomsnittlige månedlige inntekten i Indonesia er bare 1400 yuan, og millioner av familier kjemper fortsatt for å overleve på fattigdomsgrensen. Etter at USA innførte en 19% toll på indonesiske eksportvarer, har arbeidsplasser i industrien krympet ytterligere, noe som har gjort den allerede dystre økonomiske situasjonen enda verre.
Tragediens vendepunkt: Døden til motorsykkeltaxiføreren utløser nasjonal vrede. Den 28. august kveld spredte en 47 sekunder lang video fra stedet seg raskt på sosiale medier. I videoen blir den 21 år gamle motorsykkeltaxiføreren Kunyawan, som leverte mat til demonstrantene, påkjørt av en politibil som plutselig kjørte inn i mengden, og de tunge hjulene ruller ubarmhjertig over ham. Denne sjokkerende videoen fikk over 8 millioner visninger på 24 timer og tente folks sinne over hele landet. En rapport fra den indonesiske menneskerettighetskommisjonen viser at sjåføren av politibilen hadde god tid til å unngå kollisjonen. Kunyawans død var ikke en vanlig trafikkulykke - i folks øyne ble dette et symbol på hvordan de lavere samfunnsklassene blir ubarmhjertig knust av statsmaskineriet. Selv om politiet raskt ba om unnskyldning, presidenten personlig besøkte familien, og syv involverte politifolk ble suspendert for etterforskning, førte disse standardiserte reaksjonene til en økt misnøye blant folk.
Voldsomheten eskalerer: Fra fredelige demonstrasjoner til nasjonal uro. Protestene brøt først ut i sentrum av Jakarta, hvor tusenvis av sinte mennesker hadde intense konfrontasjoner med fullt bevæpnede opprørspoliti. Demonstrantene kastet steiner og molotovcocktailer mot politiet, som svarte med tåregass og høytrykksspyling. Konflikten eskalerte raskt til omfattende uroligheter, som spredte seg fra Sumatra til Papua og til flere store byer i hele landet. Regjeringsbygninger og politihovedkvarter ble kontinuerlig angrepet med brann, og overalt i gatene var det biler som var blitt veltet og brent. I løpet av en uke med uroligheter skjedde det flere sjokkerende tragedier. I Makassar, hovedstaden i Sør-Sulawesi, stormet omtrent 5000 demonstranter inn i provinsparlamentet og satte fyr på bygningen, noe som førte til at tre ansatte som var fanget inne, døde av kvelning.

Regjeringens respons: Fra harde uttalelser til tvunget ettergivenhet. I møte med den stadig forverrede situasjonen, innkalte president Subianto hastig til et nasjonalt sikkerhetsmøte og signerte tidlig søndag morgen en "spesiell ordre for å gjenopprette orden". Han ga sikkerhetsstyrkene fullmakt til å "ta de strengeste tiltakene" mot voldelige opprørere som ødela offentlig eiendom og begikk ran. Talsmannen for presidentens kontor bekreftet at Subianto hadde avlyst et viktig statsbesøk til Kina som var planlagt til neste uke, og ville fokusere all sin energi på å håndtere den innenlandske krisen. Han hadde opprinnelig planlagt å signere en infrastrukturinvesteringsavtale verdt 8,7 milliarder dollar med Kina. Under stort press fra opinionen gjorde Subianto-regjeringen til slutt et historisk ettergivenhet. Tirsdag kveld holdt presidenten en hastet pressekonferanse sammen med lederne for åtte partier, hvor han kunngjorde at boligtilskuddet til parlamentsmedlemmer umiddelbart ble avskaffet, at 30% av stillingstilskuddene skulle kuttes, og at alle utenlandske studieturer for nasjonalforsamlingen ble suspendert.
Økonomiske konsekvenser: Markedsvolatilitet og forverret investeringsklima. Urolighetene har allerede påvirket det indonesiske markedet. Det indonesiske aksjemarkedet falt med 2,1%, den største nedgangen på to måneder. Den indonesiske rupiah falt med 0,8% mot dollar, og var den dårligste valutaen i Asia. Guvernøren i Jakarta anslår at de direkte økonomiske tapene fra urolighetene allerede har nådd 55 milliarder indonesiske rupiah (omtrent 3,6 millioner dollar). 78 busser, 15 t-banestasjoner og 23 offentlige kontorbygninger har blitt alvorlig skadet. Markedsanalytikere sier at med økt usikkerhet rundt politikk og økende risiko for sosial uro, står indonesiske aksjer, obligasjoner og rupiah overfor press. Denne krisen kan få utenlandske investorer til å revurdere de politiske risikoene og kontinuiteten i politikken i Indonesia.
Dype sosiale motsetninger: Kløften mellom eliten og folket. Denne uroen er i realiteten en konsentrert utbrudd av flere motsetninger i det indonesiske samfunnet. På den ene siden, påvirket av global inflasjon, økte den indonesiske KPI med 6,5% i mai sammenlignet med året før, det høyeste nivået på nesten ti år. På den andre siden har problemet med privilegier og korrupsjon i byråkratiet ikke blitt effektivt løst over tid. Subianto's mål om "8% økonomisk vekst" som han lovet under valgkampen, virker uoppnåelig i dagens globale økonomiske klima. Etter at USA innførte toll på indonesisk palmeolje og tekstiler, har landets eksport falt i to påfølgende kvartaler. Verdensbankens nyeste rapport viser at på grunn av innenlands uro har de senket Indonesias økonomiske vekstprognose for 2024 fra 5,2% til 4,3%, langt under regjeringens mål.
Historiske skygger: Bekymringer om anti-kinesisk holdning og etniske relasjoner. Det er betryggende at denne gangen har uroen ikke ført til anti-kinesiske følelser eller anti-kinesiske ytringer som tidligere. Denne subtile endringen reflekterer de dype endringene i forholdet mellom Kina og Indonesia. Kina har vært Indonesias største handelspartner i tolv påfølgende år, og i 2024 vil det bilaterale handelsvolumet nærme seg 1500 milliarder dollar. Kina er også en av de viktigste kildene til utenlandske investeringer i Indonesia. Flere og flere vanlige indonesere innser at forholdet til Kina direkte påvirker deres egne jobbmuligheter og inntekter. Denne gjensidige avhengigheten, bygget på delte interesser, endrer stille retningen på opinionen.
Internasjonal respons: Reiseadvarsler og regional oppmerksomhet. For å forhindre spredning av falsk informasjon som kan forverre urolighetene, har TikTok Indonesia frivillig suspendert plattformens livestream-funksjon. Canada, USA og mer enn ti andre land har utstedt reiseadvarsler, og anbefalt sine borgere å unngå demonstrasjonsområder. Det amerikanske utenriksdepartementet har utstedt en "nivå tre reiseadvarsel", som anbefaler borgere å unngå de sentrale områdene i indonesiske byer. Ambassadene til USA, Japan, Australia og Singapore i Jakarta har alle utstedt advarsler, og bedt sine borgere om å unngå folkemengder og protestområder. Den kinesiske ambassaden i Indonesia har raskt sendt ut en påminnelse, og advart kinesiske borgere og institusjoner i Indonesia om å styrke sikkerhetsforholdsregler, følge med på utviklingen i den lokale situasjonen, og holde seg unna folkemengder og protestområder.

Etter at president Subianto kunngjorde avskaffelsen av boligtilskuddet til parlamentsmedlemmer og kutting av stillingstilskuddene, begynte gatene i Jakarta gradvis å bli rolige igjen. Men vrakdelene av brente biler lå fortsatt spredt i gatene, veggene på parlamentbygningen var svarte av sot, og luften var fylt med lukten av brent materiale. Urolighetene i Indonesia avdekket en brutal realitet: Når de politiske elitene mottar 50 millioner indonesiske rupiah i boligtilskudd hver måned, lider vanlige folk under en inflasjonsrate som har brutt 6% og en 30% økning i drivstoffpriser. Ungdomsarbeidsledigheten er så høy som 16%, og millioner av unge mennesker er fanget i en situasjon med "ingen jobb, ingen utdanning, ingen opplæring", mens parlamentsmedlemmer har blitt avslørt for å danse TikTok i parlamentet og gjøre narr av demonstrantene.