Hvis man ser på kartet over verdens sivilisasjoner, er det lett å legge merke til en interessant ting. Vesten er knyttet til kristendommen. Østen, spesielt Kina, Vietnam, Japan, og Koreahalvøya, som inkluderer både Nord-Korea og Sør-Korea, har derimot levd under skyggen av konfucianismen i tusenvis av år. Selv i dag, når konfucianismen ikke lenger har den ledende posisjonen, er dens preg fortsatt dypt forankret i hvordan østasiater oppfører seg, studerer og tenker. Men konfucianismen har også hemmet Østen i forhold til Vesten.

Hvordan har konfucianismen endret Østen?

Konfucius, grunnleggeren av konfucianismen, ble født i 551 f.Kr. i en tid med uro og kaos. Samfunnet var da kaotisk, vasallene kjempet om makten, og vanlige folk led. Konfucius bar på en indre uro, hvordan kunne man oppnå fred i verden? Hans svar kom ikke fra sverd eller strenge lover, men fra menneskelig moral. Konfucius trodde at hvis mennesker lever med medfølelse, rettferdighet, respekt, visdom og troverdighet, så vil både konger og folk, fra topp til bunn, leve i fred. Dette er selve søylen i konfucianismen.

Medfølelse her er roten til konfucianismen. Det betyr å vite hvordan man skal elske, å sette seg i andres sted for å forstå dem. En person med medfølelse vil ikke ha hjerte til å skade noen, men vil tenke på det felles beste. Et enkelt eksempel er, når man ser noen i nød, vender man ikke ryggen til, men er villig til å hjelpe så godt man kan. Det er medfølelse. Men medfølelse er ikke det samme som å være ukritisk ettergivende. Hvis man er for ettergivende, vil folk bli avhengige. Rettferdighet her betyr det som må gjøres. Rettferdighet er å handle riktig, ikke for egen vinning, men fordi det er det rette å gjøre.

En person med rettferdighet er villig til å ofre små fordeler for å opprettholde det som er riktig. For eksempel, når man ser en eldre person krysse gaten, tenker man ikke på om det er til egen fordel eller ikke, men ser at det er nødvendig, så man går frem og hjelper. Rettferdighet holder mennesker unna grådighet. Den minner oss om at det finnes normer som må respekteres, selv når ingen roser eller belønner oss.

Respekt her er ikke bare ritualer eller tilbedelse. I hverdagen er respekt måten mennesker vet å opprettholde grenser og respektere hverandre. Hilsener, høflig tale, å vite å si takk og unnskyld, alt dette er respekt. Takket være respekt lever mennesker nærmere hverandre og har færre konflikter. Respekt springer ut fra ærbødighet og oppriktighet. Visdom her er evnen til å skille mellom rett og galt, å vite hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres. Visdom er ikke bare å lese mange bøker, men også å vite å tenke, vurdere konsekvenser, lytte og endre seg når man innser at man tar feil.

En person med visdom følger ikke blindt mengden, og er heller ikke sta i sine meninger når man ser at det motsatte er mer fornuftig. For eksempel, når man hjelper andre, må man ha visdom til ikke å hjelpe dem på en måte som gjør dem mer avhengige. Visdom gjør medfølelse og rettferdighet kloke og praktiske. Og til slutt er det troverdighet. Troverdighet her er det viktige ordet for å bygge tillit. En person med troverdighet er en som sier hva de mener og gjør det de lover. Når man har gjort det man har lovet mange ganger, er det bare ett ord som trengs for at andre skal stole på en. Omvendt, hvis man ofte bryter løfter, vil ingen tro på en, uansett hvor mange ord man sier.

Troverdighet betyr ikke å være sta og holde fast ved feil løfter. Hvis man ser at et gammelt løfte skader, må man være ærlig og si ifra, forklare årsaken og finne måter å kompensere på. I begynnelsen var ikke konfucianismen en dominerende ideologi. Folk på den tiden foretrakk friheten i taoismen eller den strenge disiplinen i lovskolen. Men rundt 136 f.Kr., under keiser Wu, ble konfucianismen hevet til statsreligion og ble ryggraden i hele det kinesiske imperiet. Fra nå av var veien til embetsmann tett knyttet til studiet av konfucianismen. For å bli embetsmann måtte man studere de fire bøker og de fem klassikere, og man måtte forstå etikette og oppførsel.

Politikk var også basert på prinsippet om riktig navn, kongen var konge, embetsmenn var embetsmenn, og folket var folk. Samfunnet ble også organisert rundt de tre grunnleggende relasjonene og de fem faste normene, det vil si at far og sønn, mann og kvinne, konge og minister hadde klare hierarkier. Det som er bra med konfucianismen er at den forvandlet et stort og mangfoldig land som Kina til en stabil enhet i tusen år. Men det som er dårlig er at det også gjorde samfunnet tett og overfylt med for mange ritualer og regler. Etter å ha blitt statsreligion i Kina begynte konfucianismen å spre seg til nabolandene.

I Vietnam kom konfucianismen med de nordlige embetsmennene under den nordlige dominansen. Vietnameserne var opprinnelig knyttet til folketro, men under Ly-Tran-dynastiet, spesielt under Le-dynastiet, begynte konfucianismen gradvis å ta en sentral plass foran buddhismen. Le-dynastiet så konfucianismen som grunnlaget for styret. Le Thanh Tong utstedte Hồng Đức-loven basert på konfuciansk etikette og organiserte eksamener for å velge embetsmenn. Det hadde allerede vært eksamener under Ly-dynastiet. Vietnameserne knyttet sin skjebne til veien med å lære skrift og klassiske tekster for å ta eksamen og bli embetsmenn. Takket være dette ble det dannet en lærdomsklasse av flittige studenter.

Men også derfor studerte mange bare for å bli embetsmenn, ikke for å skape. I Korea ble konfucianismen introdusert tidlig, men det var først under Joseon-dynastiet at den virkelig ble absolutt beundret. De var så påvirket av konfucianismen at ritualer, seremonier, og til og med familieforhold ble strengt overholdt. Man kan si at hvis Kina er vuggen, så er Korea stedet hvor konfucianismen har festet seg dypest i hverdagslivet. Japan er derimot mer pragmatisk. De tok til seg konfucianismen, men bare det som var nyttig for å bygge disiplin og orden. Den japanske samuraien var sterkt påvirket av konfucianismen, var absolutt lojal mot sin herre, verdsatte ære og levde etter etikette.

Konfucianismen har hjulpet det føydale regimet med å styre landet. Dette skapte en orden som en klar pyramide, med tydelige hierarkier og lite uro. Gjennom eksamener kunne det føydale staten lett skape en klasse av embetsmenn som både var utdannede og lojale. Fordi alle som ønsket å bli embetsmenn måtte lære konfuciansk skrift og de fire bøker og de fem klassikere, kom embetsmennene inn i hoffet med en ideologi som var lett å følge for regjeringen. I tillegg skapte konfucianismen en modell kalt "moralisk styre", det vil si å styre landet med moral. En lys konge vil bli etterfulgt av folket, og kloke embetsmenn vil føre til et fredelig samfunn. Alt ble opprettholdt ikke bare med sverd, men med troen på at kongen er himmelens sønn, er folkets far og mor.

I tillegg, med de tre grunnleggende relasjonene og de fem faste normene, ble samfunnet bygget opp som en solid ramme. Kongen og ministerne, far og sønn, mann og kvinne hadde klare hierarkier, og familien ble et solid fundament for å bygge nasjonen.

Men alt har to sider. Konfucianismen hjalp det føydale regimet i Østen med å stabilisere, men konfucianismen ble også en hindring som gjorde Østen bakward når verden endret seg. Først og fremst gjorde konfucianismen samfunnet strengt bundet av regler. Fordi konfucianismen definerte mennesker som roller med faste oppgaver. Kongen styrer, embetsmenn hjelper, folket adlyder, far er streng, sønn er lydig, mannen befaler og kvinnen adlyder. Dette er et system som skaper stabilitet, men også kveler individet.

Folk ble sjelden oppmuntret til å bryte ut av rammene eller være kreative. Selv talentfulle mennesker som hadde tanker som avvek fra konfucianismen, hadde vanskelig for å finne muligheter. For det andre, konfucianismen gjorde læring til memorering. Hele samfunnet fokuserte på eksamenssystemet. For å bli embetsmann måtte man studere de fire bøker, de fem klassikere, skrive essays og kommentere klassiske tekster. Konsekvensen var at i tusenvis av år ble kreativitet og oppfinnelse nesten ikke verdsatt. En person som var dyktig i mekanikk, dyktig i beregning eller hadde vitenskapelig tenkning, ble ikke verdsatt hvis de ikke var dyktige i konfuciansk litteratur. Dette kveler ånden av nysgjerrighet og eksperimentering.

Mens Europa under renessansen opplevde en vitenskapelig eksplosjon, sto Østen stille med sine poetiske essays og avhandlinger. Dette er en av grunnene til at Østen gradvis ble underlegen i møte med den moderne Vesten. Og kvinner i dag er absolutt ikke tilhengere av konfucianismen. Fordi konfucianismen begrenser kvinner innenfor strenge rammer. Med de tre pliktene og de fire dydene, må kvinner hele livet dreie seg om menn. Hjemme følger de far, når de gifter seg følger de mannen, og når mannen dør følger de sønnen. Den konfucianske etikken plasserer kvinner i en absolutt avhengighet.

Den intellektuelle talenten til halvparten av befolkningen blir skjøvet til side og begrenset til husarbeid og underkastelse. Dette er et enormt tap for samfunnet, fordi mange potensialer blir hemmet og ikke kan bidra til felles utvikling. Og videre er konfucianismen svært konservativ. Når konfucianismen har blitt en absolutt norm, må alt nytt vurderes under lyset av Konfucius og Mencius. Enhver idé som strider mot de hellige vismenns lære, blir ansett som kjettersk og vranglære. Dette fører til at politiske og sosiale reformer ofte mislykkes eller blir hindret. Dynastier som ønsker sterke endringer møter ofte motstand fra konfucianske lærde. Resultatet er at samfunnet forblir fast i en ytre stabilitet, men er stagnert innvendig.

Disse begrensningene gjør at Østen, til tross for sin tidlige og strålende sivilisasjon, har sakte utviklet seg i forhold til Vesten siden det 16. århundre. Når europeerne gikk inn i den store sjøfartsperioden og den vitenskapelige revolusjonen, forble østasiaterne fortsatt opptatt med lokale eksamener og konkurranser. Når Vesten utviklet kanoner og krigsskip, var Østen fortsatt opptatt med bøker og etikette. Og når Vesten brakte kanoner, ble de østlige nasjonene sjokkert over å innse at de var utdaterte, men da var det allerede for sent. På 1900-tallet, da Østen fikk sterk kontakt med Vesten, mistet konfucianismen sin tidligere posisjon. Men dens preg er fortsatt intakt.

La oss snakke om de positive sidene ved konfucianismen i denne tiden. Innen utdanning er den flittige lærdommen og presset fra eksamener i Kina, Sør-Korea og Vietnam et resultat av tradisjonen med eksamenssystemet. I familier er kulturen med respekt for foreldre og vektlegging av etikette fortsatt dypt forankret. Innen politikk snakker mange østasiatiske ledere fortsatt om moralsk styre i stedet for ren lovgivning. Man kan si at konfucianismen er som en programvare som er installert i hodet til østasiaterne, den påvirker ikke lenger absolutt, men har fortsatt en underliggende innflytelse på hvordan vi lever og tenker.

Dermed har konfucianismen gjort Østen til et område som verdsetter etikette, lærdom, familie og disiplin. Men samtidig binder den individet, hemmer kreativitet og blir ofte brukt som et verktøy for styre. Hvis Vesten har kristendommen som båndet mellom mennesker og Gud, så har Østen konfucianismen som båndet mellom mennesker, familie, samfunn og herskere.